Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Kjærlighet ved første blikk

[nuttapia]

Noen her som har opplevet det?

Noen som har kjent varmen og lyset, lysten på livet på en hel annerledes måte i det man så inn i en annen persons øyne?

Jeg synes det er spennende tema, pga at mange har sett "kjærligheten ved første blikk". IKke for at det trenger å ha så mye overnaturlig ved seg, men jeg lurer på hva folk tenker og føler.

Har DU møtt den?

[Astarte]

Ja, faktisk. Sånn hadde vi det begge to, men vi var begge i andre forhold. Vi ble nære venner, men avsluttet våre daværende forhold av andre grunner. Så var vi mye sammen som bestevenner, helt til det.....vel.....gikk som det måtte gå

Vi har nå vært sammen i ti år, med opp- og nedturer. Et sterkt forhold, har vi ofte hørt. To veldig sterke personligheter med tilhørende støynivå

[Heksepusen]

Å ja den følens tror jeg vi begge kan si at vi hadde.
Vi har hvert sammen i 9 år med både opp og ned turer, Jeg snakker vel for oss begge når jeg sier at den samme følesen har vi begge to for hverander enda selv om det er mange års allderfoskjell og personliheten er er sterke og til tider veldig forskjellig, men det er da ikke noe hindring .
Men føelsen er jo ubeskrivelig.
Om det var forutbestemt av sjebnen eller noe annet tror jeg ikke at jeg vil spekulere i.
Så at kjælighet ved første blikk ekistere det kan jeg si med sikkerhet i alle fall i mitt tilfelle.

[RaggSokken]

jeg tror folk har en tilhørlighet til visse mennesker, f.eks man bare FØLER noe. Og at det er meningen man skal kobles med disse menneskene, kjærlighet? tja kan vel kalles det

[ludoburgero]

Jeg har følt noe slikt.

Det skjer noe med en når man på det rette tidspunkt, for første gang, ser hverandre inn i øynene og alt bare virker å stemme... samtidig som man merker at man blir nysgjerrig og at øynene lokker...

Slik en tiltrekningskraft bare øyne i seg selv kan ha.
Jeg tror på tiltrekning og jeg tror også på nysgjerrighet. Utforskertrang og lyster.
Om man kan kalle det kjærlighet ved første blikk, blir noe annet. Kjærligheten er jo der hele tiden og venter på å bli oppdagd, men enkelte mennesker passer bedre sammen enn andre. Det finnes jo så mange kombinasjoner å prøve, og mange mennesker føler jo de har nok med seg selv. Men jeg tror også det finnes mange av disse som "har nok med seg selv" som passer sammen med hverandre også. Jeg tror det finnes en for alle der ute, og kanskje ikke bare én, men det finnes nok den tilnærmede perfekte kombo også..?

Disse menneskene som er skapt for hverandre, som det jo sies...
kanskje de klarer å finne kjærlighet ved første blikk... kanskje?

[30cm]

Kjærlighet ved første stikk er best

[DamageDone]

Kjærlighet ved første stikk er best

Ja det fungerer ofte sånn.

[Hecate]

yup, men det er ikke nødvendigvis det enkleste forholdet jeg har vært i

[zind]

yup, men det er ikke nødvendigvis det enkleste forholdet jeg har vært i

hahahaha Er det ikke typisk?

jeg tror folk har en tilhørlighet til visse mennesker, f.eks man bare FØLER noe. Og at det er meningen man skal kobles med disse menneskene, kjærlighet? tja kan vel kalles det

ikke sant?

har sagt det tusen ganger før, men sier det igjen; tror vi forelsker oss i de vi har noe å lære av.

[Astarte]

Ja, Zind og Hecate....ord til ettertanke. Og så veldig, veldig sant!

[Moonstone]

jeg tror folk har en tilhørlighet til visse mennesker, f.eks man bare FØLER noe. Og at det er meningen man skal kobles med disse menneskene, kjærlighet? tja kan vel kalles det

ikke sant?
har sagt det tusen ganger før, men sier det igjen; tror vi forelsker oss i de vi har noe å lære av.

Sagt med andre ord: Karma..

[zind]

Ja, sant moonstone

Interessant med øyne da. Jeg har faktisk sett øynene til en person nær meg skifte totalt etter at vedkommende hadde vært gjennom litt ordentlig sjelegranskning, det var en spesiell opplevelse. Tror så absolutt at øynene er sjelens speil, så sånn sett kan det være en sterk opplevelse når begge "ser" hverandre.

[Purka]

har opplevd det. Vi forsvant i forskjellige retninger, men jeg har aldri klart å elske en ny igjen.
Ikke fordi det var så vondt å miste ham. Men det bare er slik.
Uforglemmelig følese, men også uforklarlig. la meg nå si det slik at aldri før og aldri siden har jeg kjent den intense ilingen gjennom kroppen bare ved tanken på ham. vanvittig!
de hele endte med en sønn. Men vi ble aldri et par. Vi var elskere. men en nydelig tid var det. Angrer ikke. Bare vet at jeg lever fantastisk fremdeles på fantasien
Jeg blir fremdeles like k*t av å tenke på ham.
Minusen er vel at jeg ikke føler det samme for noen andre. det gjør det nermest umulig å tenke seg å finne en partner.
han er og blir min store " kjærlighet med første blikk", og gjør mine stolte soldatføtter om til små Laban seimenn. irriterende feeling men en søt smak

[ludoburgero]

Det høres både fint og litt trist ut, Purka
Slik det jo ofte er med kjærlighet. Som du sier så var det jo ikke så vondt å miste ham,
og det tror jeg er kanskje fordi dere var elskere og at dere aldri var et par...

Dere holdt kanskje enkelte følelser litt på avstand, og lyktes med det?

Nå høres jeg sikkert fæl ut, men jeg tror at såkalt kjærlighet og interesse kan oppstå mellom omtrent hvem som helst, men jeg tror også at mange kommer dit famlende i blinde. Blir nok feil å si at årsaken er "desperasjon" i ethvert tilfelle, men ofte tror jeg at folk er så kontaktsøkende at de nærmest kunne tenke seg hvem som helst... og så gjør de hva som helst for å holde ut med denne hvem som helst. Slik en type kjærlighet er trist, og jeg vet dessverre selv hvordan det er å ende opp med noen bare fordi man vil ha noen. Og at det nesten kunne vært hvem som helst.
Heldigvis lærer man med tiden. Vonde erfaringer, bitterhet - og for den saks skyld det bittersøte - og svik, manglende interesse, stadig synkende lidenskap eller kanskje ingen i det hele tatt, og jeg tror kanskje ikke det er så uvanlig heller. At folk opplever dette også i forhold som startet som om det skulle være verdens mest perfekte match.

"Vi er ment for hverandre" har mistet sin mening flere ganger, og da er det vanskelig å reise seg igjen. Jeg tror vonde erfaringer kan sette en stor demper for at vedkommende kommer til å oppleve det dere her kaller for "kjærlighet ved første blikk". Og faktisk: selv om de har opplevd det, tror jeg at de vonde erfaringene kan bidra til at slike minner fortrenges... fornektes... og de negative erfaringene skygger over for disse små øyeblikkene hvor vi alle har følt en slags tiltrekning bare ved å se noen andre inn i øynene.

Jeg sier ikke at det hver gang har vært slik at det har vært kjærlighet ved første blikk, men det kan godt hende at det finnes noen der ute som er sjelevenner. Noen som bare ved blikkontakt føler en intens kjemi og samhørighet i øyeblikket, og knapt klarer å ta øynene vekk fra hverandre.

Hva er deres tanker om hvor vidt flørting via blikkontakt kan forveksles med det vi nå snakker om? Selv synes jeg at tema er langt ifra akkurat det, fordi at forskjellen i mine øyne (pun intended) ligger i at flørting er mer noe som skjer pga. en eller begge parters initiativ, mens det vi snakker om i tema er noe som tilsynelatende skjer utenfor vår kontroll.

Eller?

[magnolia - sluttet]

Er det noen som har erfart at man ikke kan snakke med den man er så glad i og føler slik stor kjærlighet for? Er det noen som har vært i et forhold der følelsene er veldig intense og sterke, men du opplever at den du ønsker å dele ditt liv med, kan du ikke prate med! Jeg snakker ikke om sånt prat som dagligdagse ting og om vær og vind.

Hva om du ikke tørr å slippe den du er glad i, innpå deg? Hva skjer da mellom de to som elsker hverandre? Hvordan er det mulig å dele livet sammen med den du har slik kjærlighet for når man ikke oppnår mental kontakt?

Hvordan oppnår man den store kjærligheten? Og hvordan definerer dere ordet? Hva er ekte kjærlighet?

Det er mulig å være veldig, veldig glad i den andre og likevel føle seg så utrolig ensom, så utrolig alene!