Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Et varsel fra den andre siden...

[Gaute]

ikke vet jeg, men hun må ha hatt en hjelper som ropte kun til henne (eller inni hodet hennes, sjølv om det høres totalt usannsynlig ut)....

Høres ikke totalt usannsynlig ut for meg

[babyface]

hehe... nei, jeg vet ikke Va ei stund jeg leste Margit Sandemo " vi er ikke alene". Leste boka flere ganger og var helt fasinert av hjelpere... og jeg tror alle har disse... men har aldri fått bekreftet eller sett min(e), med unntak av oldemor (såklart), så er litt skuffet der. Spesielt siden jeg var veldig motakelig i den alderen. Men er fult mulig at hjelpere kan gi " telepatiske" beskjeder
Det var iallefall noen som reddet oss den dagen...

[Svartepus]

Endelig fant jeg en unnskyldning for å ta frem denne tråden igjen!

I helga har vi hatt familieselskap med besøk av slektninger fra sør i landet, og det har blitt masse koselig prat om ting og tang, inkludert noen små historier om det paranormale. Min farmor overnattet i ei gammel antikk seng pappa har og fortalte at hun hadde våknet kl 3 i natt med at noen banket i senga. Jeg syntes det var dritstilig. Kanskje mine små og store opplevelser i huset der er på grunn av en ånd i senga? :mozilla_smile:

I tillegg fortalte min onkel en historie om et hus i Danmark der han hadde øvd sammen med bassisten i bandet. Han ble fortalt på forhånd at det foregikk mye rart i huset, og bassisten innrømte at han egentlig ikke trodde på noe overnaturlig, men at det foregikk så mye rart i huset at han til og med pleide å be spøkelset om å dempe seg på det verste. Mens de satt og spilte, onkel på gitar og bassisten på bass med forsterker (eller hva det nå heter), gikk plutselig volumet på bassen ned helt av seg selv. Bassisten bare lo litt og sa "nå er det der forbaska spøkelset her igjen" og skrudde opp volumet igjen. Onkel ble rimelig fascinert av dette huset og forholdet bassisten hadde til dette spøkelset eller hva det nå var. Jeg syntes også selvsagt at historien var kjempespennende!

[camillah]

denne tråden her har ikke jeg fått med meg før.. men her er en historie..
mormor som fortalte meg dette..
da tanten min var 18, så skulle hun kjøre en tur (husker ikke hvor). uansett på veien ned til hovedveien er det ganske bratt og på i den ene svingen er det ganske lang skråning ned til en liten bekk.
mormor fortalte at ca 10 min etter at tanten min hadde dratt så fikk hun en kjempe vond følelse i magen og visste at tante hadde kjørt ut. da var det jo ikke mobiltelf så hun måtte sitte hjemme og vente. hun turte ikke å gå noen steder for hun vissste at telf kom til å ringe.. og hun fikk rett. tante hadde kjørt ut akkurat når hun fikk den vonde følelsen. kjørt utfor skråningen og krasjet i et tre...
det gikk heldighvis bra, men husker så godt mormor sa da hun fortalte dette; ja, jeg har en 6sans skjønner du.. også lo hun litt..

[kristiane]

Sent en fredag natt,lå jeg og hørte på musikk da jeg hadde lagt meg. Jeg brukte headset,slik at jeg ikke skulle forstyrre ungene som sov i rommene ved siden av.
Etter en tid fikk jeg en plutselig formening om at jeg skulle ta av headset-et,uten helt å fårstå hvorfor. Det var bare en visshet om at jeg bare måtte gjøre det,som dukket opp i hodet mitt.

Da jeg stengte av musikken og fjernet disse "hørelurene",hørte jeg noen romstrere med ytterdøra mi. Bodde den gang i et eldre hus med flere leiligheter,fordelt på 2 etasjer. Døra (som altså førte ut til gangen),var en slik gammel dør med glassruter. Jeg spratt opp,fikk på meg morgenkåpen og kikka forsiktig ut,mens jeg løftet ørlite på gardinen som skjulte glasset på innsiden. Der sto det en tydelig beruset nabo,og prøvde å få opp døra med en nøkkel som heldigvis ikke passet. Likte aldri denne naboen. visste dessuten fra før at han visstnok ikke var helt frisk,så TENK om jeg plutselig hadde sett ham foran senga der jeg lå og hørte på musikk?? :mozilla_surprised:

Han hadde glatt kommet seg inn i leiligheten,hadde han greid å koble såpass. En skikkelig ekkel opplevelse

[Slettet_Ghostgirl5]

Minner meg litt om noe mamma fortalte. Hun hadde en opplevelse før jeg ble født. Morfar ( altså faren hennes og bestefaren min,) lå for døden på sykehuset på grunn av jerneblødning. Mamma voknet midt på natten av at noen sa navnet hennes. hun trodde selvfølgelig det var pappa som lå i siden av henne som snakket til henne, men han lå å sov og han hadde ikke sakt noe. Så hørte hun, ( jeg sier helst ikke navnet hennes her, ); ******, det her går ikke så bra. Mamma ble jo helt sjokkert. Hun stidde opp fra sengen og ringte søskenbarnet som hadde hatt den samme opplevelsen. Den natten døde bestefar.


Jeg har til og med hadd en opplevelse selv, noe jeg ikke husker, men som mamma fortalte. Jeg var ca 2-3 år eller noe, så husker ikke noe av det. Men mamma forteller; hun sto på kjøkkenet og lagde mat, da hun plutselig hørte meg rope fra gangen: mamma! Det står en gammel mann i gangen!- Mamma småløp bort til gangen, og der var det bare jeg som sto. Døren var låst og jeg nådde ikke opp til låsen. vi alle tror at det var bestefar som ville si hei. Men så har det seg slik at bestefar gikk igjen der. Pappa kom en kveld løpende ut av hobby-rommet fordi han kjente noen som pustet han i nakken, naboen ( som var onkel og hans kone ) sverger de så bestefar måke snø en tidlig vintermorgen. Men så kom de jo på at han var død. Etter at vi flyttet ca 20 min unna, flyttet det noen andre inn der. De hevdet også at det spøkte der. Etter det jeg har hørt så fikk de noen til å komme dit, og få han vekk. Så tipper han har det ganske bra nå.

Over til noe annet; Onkel sitt hus er bygd over en slags pilegrims-sti, og inne i huset er det ikke alltid koslig å være. Onkel hevder å ha sett en slags " jesus lignende skikkelse " i dørkarmen når han våknet, og man kan se en skikkelse gå over gulvet og mot veggen. Søskenbarnet mitt har fått besøk av en eldre dame på rommet når hun lå der. Og jeg likte ikke å være på stuen ( som nå er et lagerrom.) Senere fikk jeg vite at det spøkte der, og da ga alt mening for meg.
Også var det en dag mamma sto på kjøkkene vårt ( man kunne se onkels hus tydelig fra kjøkkenvinduet.) Så la hun merke til noen som gikk oppover skråningen til huset til onkel. Hun regnet med det var søskenbarnet mitt som kom hjem fra jobb. Men hun var jo så merkelig kledd.. Da hun så på klokka la hun merke til at søskenbarnet mitt ikke kom hjem før senere. Den skikkelsen var kledd i en kappe, en slags munkekappe.

Når jeg tenker på det, så savner jeg det stedet litt. Hehe, også var det et veldig aktivt sted husker jeg. Var ikke alltid trivelig å ligge inne på rommet alene.