Fakta, teori & skepsis ⇒ Tro

[Astarte]

Sitat fra et tv-program jeg ser på nå:

Jeg ser det ikke før jeg tror det.

Det jeg ikke tror på er overtro.

Diskuter!

[Terjegutt]

Det er vell bare at man ikke tror på det overnaturlige før man ser det? Og at man ikke tror på overtro... xD

Tror ikke jeg skjønte det.
Skjønner ikke at to linjer kan være så komplisert

[DamageDone]

Men det er ikke sikkert at men ser det man tror at man ser.

[Borte..]

Så hvis jeg tror at griser kan fly...vil jeg da se det etterhvert?

Hvis jeg velger å tro på adam og eva og ikke at dinosaurer og utvikling er noe særlig...vil det da si at det er overtro?

[ludoburgero]

"Noe må du tro på før du får se det", heter det i et diffust utsagn.
Det er sant. Og et annet diffust utsagn sier: "Du finner det du leter etter".
Sant det også. "Tro kan flytte fjell", sier et annet.
"Tro? Det er i kirka du skal tro", sier et helt annet.

Tror ikke det spiller så stor rolle hva man tror på av sånne store ting her i livet.
Vet at det er de små tingene som gir større mening.

[Borte..]

Haha...noen som har prøvd å diskutere hvorvidt tro kan flytte fjell med noen som da mener at dette går fint an?

[Moonstone]

Haha...noen som har prøvd å diskutere hvorvidt tro kan flytte fjell med noen som da mener at dette går fint an?

Det er en liknelse som ikke skal tas bokstavlig.
Amerikanerne pleier å buke en bedre verson som sier det samme:
"If you put your mind to it, you can accomplish anything"

[Borte..]

Haha...noen som har prøvd å diskutere hvorvidt tro kan flytte fjell med noen som da mener at dette går fint an?

Det er en liknelse som ikke skal tas bokstavlig.
Amerikanerne pleier å buke en bedre verson som sier det samme:
"If you put your mind to it, you can accomplish anything"

Ja den likte jeg bedre

Jeg har da stått og nærmest kranglet om det der med en dypt religiøs gammel dame på festplassen. Hun sa også at folk er ikke død, de sover en dyp søvn og de kommer til å våkne ganske så snart. Så ja...jeg tok det med en stooor klype salt om det er en måte å si det på.

[Appelsin]

Så hvis jeg tror at griser kan fly...vil jeg da se det etterhvert?

Hvis jeg velger å tro på adam og eva og ikke at dinosaurer og utvikling er noe særlig...vil det da si at det er overtro?

Problemet er vel at du aldri kommer til å tro at griser kan fly. Da må du i så fall bli dypt hypnotisert

Vi kan lett si at vi tror noe, når vi egentlig bare tenker det og/el har lyst å tro det. Dessuten om en person tror noe veldig sterkt som er utenom den aksepterte virkeligheten, vil jo ingen andre tro på det denne personen opplever - så sant de ikke tror og opplever det selv? Er hjernen vår strukturert slik at all informasjon fra sansene våre som vi ikke får til å stemme blir blokkert ut ? At vi bare opplever ting som er meningsfulle - i den forstand at vi klarer å putte det inn i en sammenheng (gjerne basert på læring og erfaring) ? Jeg synes det virker sannsynlig.

Her er et passende sitat fra The Marriage of Heaven and Hell av William Blake ;

Kan en fast overbevisning om at noe er som man tror, faktisk få det til å bli slik? Han svarte " Alle poeter tror det er slik. Og i fantasiens evighet har denne overbevisningen flyttet fjell. Men det er mange som ikke klarer å være fast overbevist om noe som helst "

[ludoburgero]

Hvis det Appelsin sier her ovenfor stemmer, så verken tror jeg, mener jeg, føler jeg eller synes jeg spesielt mye i det hele tatt. Skremmende. Likevel, det jeg faktisk tror, mener, føler og synes, det både tror, mener, føler og synes jeg virkelig mye. Bare sånn det er sagt.

Two fucking emoticons to outline that, ironically!

Og en annen ting... jeg likte også bedre den engelske versjonen av uttrykket, Moonstone!

[Appelsin]

Hvis det Appelsin sier her ovenfor stemmer, så verken tror jeg, mener jeg, føler jeg eller synes jeg spesielt mye i det hele tatt. Skremmende. Likevel, det jeg faktisk tror, mener, føler og synes, det både tror, mener, føler og synes jeg virkelig mye. Bare sånn det er sagt.

Hehe. Mest av alt forvirrer jeg sikkert meg selv. Men jeg tenker at ordet "tro" (og spesielt når det gjelder "the secret" sammenhenger o.l) kan lett bli brutt ned til ingenting. Det er mest sannsynlig dypere psykologiske strukturer som ligger til grunn for å tro noe så sterkt at en faktisk opplever det, enn f.eks det å anta noe. Og mange av disse strukturene ligger kanskje godt plantet i vår menneskelige natur og i vårt virkelighetsplan. Det betyr ikke at disse er "absolutte og uforanderlige". Og heller betyr det ikke at en opplevelse trenger å være den eneste sanne/riktige. Eller kanskje jeg bare er helt på bærtur, ikke helt usannsynlig det heller

[Astarte]

Jeg har sjelden lest to setninger som har fått meg til å tenke mer, og bli mer forvirret.
For meg så utgjør de faktisk essensen av veldig mye av grunnlaget på diskusjonene på forumet her.

Hvem definerer hva?

[Kimbara]

Jeg ser det ikke før jeg tror det.

Det jeg ikke tror på er overtro.

Grunnen til at dette er to linjer mange her har vanskeligheter med å forstå, er at de er formulert som kryptiske "visdomsord". Man kan tolke det man selv vil inn i dem.

Jeg vil tro vedkommende som kom med dette mente at overtro bare er en personlig forestilling, og at man vanskelig kan se verden slik troende mennesker hevder den er dersom man ikke selv aksepterer den aktuelle troen som gyldig.

På samme måte vil troende mennesker lukke seg for andres tro, da ens egen tro alltid blir oppfattet som "korrekt". De vil da anse annen tro som overtro - i negativ forstand altså.

Dette har litt å gjøre med hvordan alle mennesker på en eller annen måte forsøker å rettferdiggjøre de valg de har tatt. Vi har en tendens til å overdrive de positive aspektene ved valget, og glemme eller overse de negative aspektene.

Dette gir seg, i diskusjoner, til kjenne som tankefeil - altså argumentasjon bygget opp av ulogiske slutninger. I mer ekstreme tilfeller kan noen gå så langt som at de utbryter "logikk gjelder ikke for mitt valg", og avslører dermed at de virkelig ikke har noe fornuftig å forsvare valget sitt med lenger.

[ludoburgero]

Jeg ser det ikke før jeg tror det.

Det jeg ikke tror på er overtro.

...
Jeg vil tro vedkommende som kom med dette mente at overtro bare er en personlig forestilling,

Ja... eventuelt at han forsøker å understreke at han selv tror nok, men erkjenner også at det fins mer det går an å tro på, men at han selv tror såpass mye at det å tro enda mer blir overtro

På samme måte vil troende mennesker lukke seg for andres tro, da ens egen tro alltid blir oppfattet som "korrekt". De vil da anse annen tro som overtro - i negativ forstand altså.

Nå vil jeg ikke akkurat betegne meg selv som eksepsjonell, men likevel appellerer ikke dette til meg, slik jeg selv tror det. Okay, jeg ser ironien i hele den setningen (ser du den?)...
Poenget mitt er at jeg er hva jeg selv ville kalt (om jeg måtte):

Åpent tvilende, åpent troende, sterkt kritisk, men ikke nødvendigvis høymælt og bastant,
og jeg tilstreber derfor også å alltid sette min egen tro på prøve og aldri ta den for gitt.
Forsøker å prioritere tanken om at alt dette jeg tror på kan være noe helt annet og at alle andre kan ha minst like mye rett, men at vi skal tenke at flertallet ofte KAN ha rett og at det vi har bevist faktisk er bevist med ganske solide og tillitsgavnede metoder.

...men likevel stiller jeg meg også (på lik linje som kritisk til min egen tro) kritisk til vitenskapen.

Jeg er en skikkelig vinglepetter egentlig, og jeg går konstant i en slags tvilende modus.
Spør folk som jeg kjenner om jeg kan svare "bra" eller "dårlig" på forespørsel, uten å måtte gå rundt grøten og være så "utfyllende" jeg tror jeg klarer å være. Og på den annen side;
still meg et ja-nei-spørsmål... hvis jeg mener det er av alvorlig karakter...

Folk lar nok heller være, om de ikke har god tid...

Dette har litt å gjøre med hvordan alle mennesker på en eller annen måte forsøker å rettferdiggjøre de valg de har tatt. Vi har en tendens til å overdrive de positive aspektene ved valget, og glemme eller overse de negative aspektene.

Absolutt! Helt enig.
Kan dette ha noe med å ville være sikker på sin plattform, og at det løper ut ifra egoet vårt, som har et ønske om anerkjennelse og ofte en trang til å utgjøre en forandring?

Vi burde ikke se negativt på at vi faktisk kan være litt selvrettferdigende.
Faktisk finner jeg det litt sjarmerende. Og som folk flest, så biter nok jeg også på det som vitner om god selvtillit. Disse folkene er jo de "verste" til å være selvrettferdigende noen ganger. Ikke alltid, men det hender. Og jeg kjenner mange av den typen. Noen av dem er mine beste venner. På den annen side kjenner jeg "de helt omvendte" også. Meget sjenerte mennesker. Det har klart også sin sjarm... men de rakker også (ikke overraskende?) ned på seg selv mer enn de med mer selvtillit.

Uansett, hva gjør vi ikke for å bli sett og hørt?
Jeg tror vi alle går med et ønske om å forene oss med noe og noen. Bli en del av noe større, få betydning og ikke være en dråpe i havet. Det viser seg på alle måter, gjennom blogging og reality-TV og don't even get me started. Saken er at vår tro er noe av det mest grunnleggende ved oss, fordi vi er observerende mennesker som liker å finne en grunn... vi liker å se at alt har en sammenheng og at ting har et svar. Hvordan A fører til B.

[Thulr]

Man ser ikke sannheten før man tror på åndeverdenen. Men hvis man ikke tror på den så blir den kun overtro.

Vi har spennende tider foran oss. Det er kampen mellom ånd og dumskap som vil bli utkjempet. Kampen mellom det gode og det onde.