Hva om samtlige elever blir mentalt forstyrret pga. de har reist på klassetur til hjemsøkte steder?Asbjørn skrev:Å reise til steder med åndelig aktivitet - fordi det er "kult" - er ikke så veldig smart.
Dere risikerer å få med "blindpassasjerer" på returen...
( eller som enkelte brukere her vil si ; " mentale forstyrrelser" . . )
Ja, mange av de hjemsøkte stedene som skolen tar turen til er vel tull, men ikke alltid. I tiende var vi på tur til ett sted. Jeg fikk høre en spøkelseshistorie fra en lærer, og jeg bestemte meg å få med noen venner og gå på spøkelsesjakt. Vennene jeg tok med meg var ikke de skoleflinke, men de som brydde seg om det paranormale. Vi visste vel egentlig ikke hvor vi skulle gå, så vi gikk i en retning etter en vei. Vi tullet og spøket veldig mye. Men plutselig begynte vi å slutte å tulle, vi begynte vel å bli litt redde og observange. Noe av det jeg husket var at det var mye snakk, men så visket en til meg: "Det er noen bak meg, ta bilde bak meg". Vi fikk tatt et bilde bak han, men alt vi fikk se var en hel masse røyk. Han fortalte at det var noen som trampet bak han, det var ingen av oss, for jeg stod ved siden av han og det var ingen bak han.
Etter en stund begynte jenta som var med oss å få se forskjellige ting. Hun så noen over alt, hun så de mest skremmende ting, redselen hun hadde påvirket meg også. Jeg hadde aldri vært så redd før. Vi sprang tilbake til huset hvor resten av klassen var. Etter 5 minutter ringte jeg til en av de som var igjen oppe i skogen, eneste jeg fikk i svar var tre ord i "telefonsvareren", altså under halve setningen... De som var igjen i skogen kom tilbake etter en stund. Vi leste en avisartikkel som hang der i huset, og der stod det blant annet at man kunne oppleve et nærvær av henne som gikk igjen, blant annet at hun trampet bak folk. Det var det ingen som visste før vi gikk på tur.
Kanskje det var bare tilfeldigheter, men jeg tenker litt på Auschwitz... Der MÅ det jo spøke? Vi drar dit fordi det er "kult" og for å få se hvordan 2. verdenskrig var?