Jeg tror du skjønner at jeg ikke kan gi deg den forklaringen da jeg hverken har tilgang til din hukommelse eller mulighet til å studere omgivelsene dette bakeriet lå i.Asbjørn skrev: Kan du da gi meg forklaringen på følgende :
Hvordan kan jeg som barn - som aldri har vært på et sted forut, likevel vite at det ligger et bakeri inn i ei gate der jeg ikke kan se ?
Hvordan kan deja vu forklare dette ?
Men jeg ser det som en sannsynlig mulighet at du i hukommelsen kan ha blandet sammen tidsrommet før du så bakeriet og etter du så det. Det er slettes ikke uvanlig at dette skjer.
Hva gikk testen ut på? Jeg ønsker ikke å lage meg en profil der bare for å se på dettePs; offtopic, men jeg tror likevel det kan ha sammenheng med noe "mer" :
Tok en test på noe som heter GOTPSI.ORG - et opplegg som drives av "the Boundary Institute" - for å teste "prekognisjon" - å se skjulte ting.
For å få et vitenskapelig relevant eksempel tok jeg 1000 ( ett tusen) forsøk, og endte opp med odds på 328,9 til 1.
Sannsynligheten for et slik resultat er altså betydelig mindre ( normal er 1 til 1 ) så her vil jeg våge å påsta at enten er "tilfeldighetene rare" , eller så er det grunnlag for å vurdere andre muligheter.
Dette er et par eksempler ( av mange ) på at ting ikke alltid følger logikken, og vitenskapens "teknologiske" og "fysiologiske" forklaringer.
I likhet med at man kan oppleve å få bare seksere på et slag i Yatzy? Eller at terningene omtrent bare havne på 1-3 når man spiller Risk?
Tilfeldigheter kan ofte forekomme en ufattelig usannsynlig, men det holder ikke til å anta at det derfor må være "noe" bak.
Det er lett å tenke slik, men da hopper man glatt over alle de problemene som hører til en slik teori.Jeg tror nå på reinkarnasjon, og derfor er det heller ikke vanskelig for meg tenke meg til årsak til at folk kan oppleve slike fenomen, å kjenne seg igjen, finne frem, osv på steder man beviselig ikke har vært eller burde ha kjennskap til i dette liv.
Det du gjør er å nærmest konkludere med en ting med grunnlag i en annen ugyldig konklusjon. Det blir som å si "Gud eksisterer fordi jeg tror".
Hvordan vil du for eksempel forklare at minner skal ha blitt overført fra et menneske til et annet?
Det er ikke vanskelig å finne frem på steder man ikke har vært. Når vi mennesker i tillegg har såkalt selektiv hukommelse er det heller ikke rart at mange hevder de traff blink første gangen eller "visste om" et sted de ikke har sett i sitt liv.At man har sett ting på tv, ja, i enkelte tilfeller er det mulig, men bare et spørsmål i den forbindelse :
Har du drevet med video-opptak / å lage tv program ?
Da vet du at opptakene reduseres med opptil 90-95 % før det blir et tvprogram av det.
Med andre ord, det er i sjeldne tilfeller man faktisk følger en "sti" på kryss og tvers gjennom gatene på et sted / by, vi får heller se noen glimt av turen...
Og å tro at det alene kan forklare hvordan folk finner frem på steder de ikke har vært forut, holder ikke etter min mening.
Du ser sikkert på dette som tåpelige bortforklaringer, men de er i realiteten alvorlige hindere for mennesker som forsøker å hevde slike ting som du hevder.
Jeg tror ikke du forstår poenget her. Det hjelper ikke at slike ting skjer mange ganger når de like gjerne kan komme av vår ufeilbarlige hukommelse.Om dette hadde vært en enestående historie - uten sammenlignbare historier, dakunne det vært tilfeldigheter, ja.
Også om det skjer ved noen få anledninger.
Men når det skjer så ofte som det faktisk gjør, da må man vurdere andre årsaker.
Hvis man stadig fokuserer på tilfeldigheter er det ikke rart de fremstår som fantastiske og "umulige". Søk opp "Texas sharpshooter".Jeg har selv opplevet såpass mange slike "tilfeldigheter" at sannsynlighetsfaktoren etterhvert ligger langt fra et normalt gjennomsnitt, på tross av de "glemte" feil-hendelser...
Derfor tok jeg hele 1000 tester den 20/12-2009, for å se om jeg greide å få en "signifikans".
328,9 til 1 på 1000 forsøk, må vel kansje vurderes som en signifikans ?
