Nei, de regnes ikke som bevis i en rettssak. Er det noe politi og rettsvesen vet så er det at vitneutsagn veldig ofte er notorisk ukorrekt.Meum skrev:Vitneforklaringer regnes som bevis i en rettssak og følgelig skulle Luukanens og Ertresvågs beretninger i denne: http://www.nyhetsspeilet.no/2009/08/per ... dighetene/ , være bevis på at de er utsatt for trakassering på grunn av sine avsløringer.
Vitneutsagn i en rettssak kan dog bidra til å gi et inntrykk, men det må backes opp av hard fakta. Ingen kan bli dømt på vitneutsagn alene i et velfungerende rettssystem. Ord mot ord, vet du.
Du forstår ikke hva skepsis går ut på. Å være skeptisk betyr å stille seg tvilende - det er en holdning, ikke en organisert gruppe.Som forklart tidligere har ”skeptikerne” som agenda å overbevise vanlige folk om at
A. Det finnes ingen konspirasjon som leder verden til å bli et paradis for en rik ”elite” og et helvete for alle andre.
B. Det finnes ingen åndelig virkelighet.
James Randi har punkt B som sitt virkefelt og har, som du skriver, ikke noe med agendaen i punkt A å gjøre.
James Randi er bare en skeptisk person som satte seg som mål å avsløre taskenspillere. Dette utviklet seg til å bli et program hvor man tilbyr folk muligheten til å bevise at de har evner.
Selv om Randi er en skeptiker, betyr ikke det at alle skeptikere tenker likt som ham eller gjør de samme tingene som ham.
Igjen; du avslører ingenting. Hvordan skepsis er et "politisk ståsted" tror jeg du får problemer med å forklare meg.Hvorfor regner du avsløringen av ditt politiske ståsted som sverting?Det du driver med er ikke å "får frem sannheten". Du driver aktivt med ville spekulasjoner for å sverte flere personer - meg inkludert.
Vel, det jeg ser er ord som "according to" og "claim". Igjen har vi en klassisk ord mot ord-sak.Det er det i dette tilfellet:Det å bruke hvem som finansierer hva er ikke alltid noe gyldig argument for å linke den finansierte parten til noe politisk parti eller retning.
”Lamont’s influence on the AHA was considerable, according to the authors of Report No.2: “It is alleged that his contributions may total some fifty percent of the total budget.” Moreover, he seems to have been responsible for the distinctly Kremlin-like atmosphere that built up within the AHA. “Prominent officers of the AHA remain prominent only insofar as they conform to Lamont’s policies. It is alleged by individuals who claim that they have been forced out of the inner functioning of the AHA that there does exist within the AHA a ‘party line’ and that non-conformists to it are maneuvered or forced by covert means to the sidelines or expelled from the association altogether.”
http://www.skepticalinvestigations.org/ ... war_5.html
Du er glad i å tenke sort/hvitt du, Meum?Liljen (se min signatur) har denne læresetningen: ”Åndelig bevissthet er bestandig utløst av fortrengt lidelse.” Det vil gjelde både for en overbevisning om at det finnes en åndelig virkelighet og for en overbevisning om at det ikke finnes en åndelig virkelighet. Et menneske med en sunn oppvekst uten traumer har ingen grunn til å ta stilling hverken til det ene eller andre. Du kan si at det er en generalisering, men jeg har aldri sett at læresetningen ikke har vært riktig.
I klartekst betyr det at personer med utviklingsmessige skader kan bruke hele livet på de første trinn i Maslovs behovshierarki http://www.nyhetsspeilet.no/2009/03/sel ... du-trodde/ hvis de ikke gjør noe med de grunnleggende problemer. For åndelig bevisste er det som regel trygghetsbehovet som er for dårlig dekket og de finner den tryggheten i troen på en åndelig virkelighet. Bare for å ha det helt klart så er den psykologiske årsak direkte utgått fra en utviklingsmessig skade. Andre årsaker kan være en paranormal opplevelse eller grundige studier for å ta et standpunkt. Eller en kombinasjon av alt dette.
”Skeptikere” er et interessant fenomen. Enneagrammets enere er de fødte skeptikere og sekserne er også skeptiske til alt som på noen måte kan true deres sikkerhet. Når den skeptiske holdning ikke er medfødt, så er det å anta at for mange er det slik at den første utviklingsmessige oppgave ikke er fullført: Å ha mer tillit enn mistillit til omgivelsene. De roter altså rundt i Maslows trygghetsbehov. Det er et faktum at mange skeptikere er tidligere troende eller oppvokst i et strengt religiøst regime. I så fall er det et hevnmotiv som ligger bak. Kurante årsaker og ikke noe stort problem for evnen til kjærlighet og empati, men for sikkerhets skyld bør de rydde opp i fortiden før de får egne barn. Atskillig verre er det når skaden er så stor at den fører til politisk ekstremisme. Studer disse utdragene av ”The pink swastika”: http://www.defendthefamily.com/pfrc/boo ... _final.htm
Slike individer bør gjøre sine barn den tjeneste å sørge for at de aldri blir født.
Denne "behovstrekanten" ser i seg selv relativt fornuftig ut, men alt svadaet som skrives rundt denne trekanten er jeg mer, ja, skeptisk til. Her går man ut fra at det å "realisere seg selv" betyr å føle at man har en "form for metafysisk eksistens". Forfatteren av artikkelen tar seg friheten til å "bygge videre på" Maslows trekant etter eget forgodtbefinnende (ikke rart, med tanke på hans "alternative virksomhet").
Det er interessant lesestoff, men det er overhodet ikke noen fasit vi har her.
Forøvrig har du ennå ikke fått frem hvorfor skepsis fører til et kaldt og kjærlighetsløst samfunn.
Selvsagt, men det er snarere unntaket enn regelen.Så gjør jeg oppmerksom på at både åndelig bevissthet og ”skepsis” kan hemme kjærlighetsevnen dersom overbevisningen tar for mye av den troendes tid.