Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Hvilke drømmer drømmer du?

[Svartepus]

Eller kanskje du bare skal ta deg en tur på apoteket og ta en test?

Nesj, går jo på sånne nusselige små piller og er faktisk flink pike og tar dem til rett tid. Tror neppe jeg er en av 0,02% eller noe som klarer å få bolle i ovnen på tross av dette! Det hadde vært litt for paranormalt

Åeh...kremt... Nå er jo ikke vi gift ennå, så sånne ting driver vi ikke med her i gården!

[Borte..]

Jeg har bisarre drømmer om dagene. Synes det er fint å kunne huske hva jeg drømmer igjen. Dagene er så mye mer fargerike når det skjer

[Vilma]

Eller kanskje du bare skal ta deg en tur på apoteket og ta en test?

Nesj, går jo på sånne nusselige små piller og er faktisk flink pike og tar dem til rett tid. Tror neppe jeg er en av 0,02% eller noe som klarer å få bolle i ovnen på tross av dette! Det hadde vært litt for paranormalt

Åeh...kremt... Nå er jo ikke vi gift ennå, så sånne ting driver vi ikke med her i gården!

Nei såklart gjør dere ikke det



I går natt drømte jeg at det kom en diger østeuropeer inn på rommet mitt. Han var høy, grovt annsikt og jeg så ham helt tydelig, alle detaljer. Jeg satte meg opp i sengen, og syntes det var veldig rart at han kom inn til meg nå... han gikk inn i rommet, og så smeltet han på en måte inn i den flotte rothaugen som ligger på gulvet. En del av ham stakk opp, så jeg reiste meg opp for å se hva han skulle nedi der. Etterhvert ble det som stakk opp til endel av en genser, og selv om jeg nå var litt mer våken slet jeg skikkelig med å forstå at han ikke var der lenger, hvor var det blitt av ham? Måtte riste litt på hodet og tvinge meg våken før jeg skjønte at det var ingen vits i å lete, det måtte vært en drøm. Tenkte og at siden hunden, som er en pålitelig vakthund ikke våknet, kunne det ikke vært noe annet.
Rart. Det kommer ofte skikkelser inn på rommet mitt, som smelter inn i inventaret. Jeg blir merkelig nok aldri redd, bare forbauset. Veldig rart med slike drømmer, for de er så virkelige, og det er vanskelig å vite om jeg sover eller er våken.

Denne drømmen fikk jeg nok fordi jeg lå klint oppi pc-skjermen og så film rett før jeg sovnet. Forsvant helt inn i den, og fikk den følelsen når jeg slo av for å gå ned på badet at jeg var et helt annet sted, og veggene og møblene, ja hele huset var litt forandret, og jeg så det med nye øyne. Akkurat som virkeligheten bare var litt vridd, stemningsmessig var jeg fortsatt inni filmen (vet ikke om noen skjønner hva jeg mener nå ) uansett, det var nok derfor jeg drømte sånn. Filmen var og fra østeuropa.

[ludoburgero]

Første jeg tenkte straks jeg begynte å lese var... "Hvilken film har du sett nå?"

Overraskende det der, hvordan man kan bli oppslukt av ei bok eller en film.
Synd jeg ikke husker i detaljer hva jeg drømte inatt, men jeg sovnet med ei bok
("Astral Projection" av Osborne Phillips) ved siden av meg, og er ganske sikker på
at jeg drømte noe relatert til det å gå ut av kroppen eller reise tilbake i tiden.

[Vilma]

Første jeg tenkte straks jeg begynte å lese var... "Hvilken film har du sett nå?"

Overraskende det der, hvordan man kan bli oppslukt av ei bok eller en film.
Synd jeg ikke husker i detaljer hva jeg drømte inatt, men jeg sovnet med ei bok
("Astral Projection" av Osborne Phillips) ved siden av meg, og er ganske sikker på
at jeg drømte noe relatert til det å gå ut av kroppen eller reise tilbake i tiden.

Jeg så "Život je čudo" av Emir Kusturica (eller Life Is a Miracle om du vil) den er så lang at jeg bare orket å se halvparten. Så resten i kveld tenker jeg. Får se hvor mange østeuropeere som forviller seg inn på rommet i natt

[Borte..]

Jeg drømte at jeg var på en eller annen reunion av en eller annen sort. Kort fortalt; jeg endte opp med at folk sto rundt meg mens jeg dusjet i en eller annen marmor type skål. Jeg ble stemplet som en twisted bastard type person, mens jeg prøvde å stadig renvaske mitt "rykte". I neste øyeblikk er jeg en annen plass. Den biten er veldig blurrete. Men jeg tror det var noen som døde. Jeg vet i alle fall at det var litt psykologisk mindfuck opplegg. Siden jeg våknet opp så brått...som om jeg fikk litt sjokk.

Hva skjedde med de koselige blomster på en eng type drømmer da?

[Vilma]

Jeg hadde en veldig foruroligende drøm i natt... (med fare for å virke helt skrullete)

Det startet med at jeg var våken (i drømmen), og langt borte kunne jeg se at det skjedde noe. Jeg husker ikke nøyaktig hva det var lenger, det gjorde jeg i dag morges. Men det var iallefall en ulykke av noe slag, eller kanskje en krig. Det var flere kilometer borte, men jeg kunne se at blodet fosset oppover på en måte, og det var helt kaos. Det var mange som døde, og det var i det hele tatt en katastrofefølelse over det.

Det er et hull her, men jeg er iallefall ganske nyskjerrig når det skjer ting, og her ville jeg dra for å se hva som skjedde. Det som er litt skremmende var at jeg bare ville se på det fordi jeg syntes det var spennende, ikke fordi jeg brydde meg om de som døde.

Den eneste måten å dra dit, var å gjøre det i drømme, eller i en ut av kroppen opplevelse var det vel mer.
Så var Astarte plutselig med. Hun var den som kunne ta meg med dit, men hun var veldig motvillig. Jeg tvang henne, maste og maste, og tilslutt gav hun etter. Så er det et hull igjen, jeg vet ikke hvordan vi gjorde det, men vi gikk iallefall inn i en slags søvnparalyse, og dro for å se hva som hadde skjedd. Astarte var hele tiden veldig på vakt, og sa at ved å gjøre dette risikerte vi å aldri våkne igjen, og det var mange som hadde gått under av dette. Vi bevegde oss på en sti, møtte mange skikkelser, og etterhvert som vi nærmet oss ulykkestedet, sa Astarte at nå må vi være klare til å vekke oss selv opp hvis noe går galt, hvis ikke må vi bli her for alltid. Og så kom det sorte skikkelser flyvende, det var de som hadde dødd i katastrofen. Det var noe ondt over det hele, og de hadde oppdaget at vi ikke hørte til...
Og nå ble jeg redd, jeg gråt og gråt, og fikk panikk. Jeg klarte ikke våkne. Det var som å prøve å trenge igjennom en tykk mørk vegg. Jeg presset på, og tilslutt klarte jeg å komme igjennom, og jeg våknet, på ordentlig. Tror jeg... men jeg kan ikke ha gjort det, for jeg husker at jeg leste på paranormal.no noe som Asbjørn hadde skrevet. Det var noe sånt som at "I dag er det en veldig trist dag, for *mange nick på para som jeg ikke husker*, deriblandt Astarte, er ikke blandt oss lenger, selv om deres kropper fortsatt er her. Som sagt husker jeg ikke ordlyden lenger, men det var iallefall klart at vi hadde mistet mange i søvnparalysen, og at de ikke var istand til å våkne lenger. Det var jo min skyld at Astarte ikke var våknet. Jeg dro hjem til henne, og ristet og ristet i kroppen, og tilslutt våknet hun.

Ett til hull, for plutselig hadde jeg fortalt dette til mamma, og hun ble bekymret, for nå hadde jeg åpnet opp til noe ondt. Hun visste tydeligvis at dette gikk ann, for hun gikk grundig til verks på rommet mitt. Alt som hadde litt sjel i seg måtte fjernes. Om natten vil deres sanne natur komme frem sa hun, idet jeg ba om at undulaten min i det minste kunne få bli. Ser du ikke at det er et ondt glimt i øynene hans, hva tror du vil skje om natten? Det var som om noe var åpnet opp som jeg ikke kunne lukke igjen, og at jeg måtte gjøre alt for å tette sprekkene....

Jævlig ekkel drøm iallefall, ekkelt å tenke på at man er innestengt i kroppen sin uten evne til å våkne opp. Søvnparalyse delux.... :S Den var utrolig klar, og i dag tidlig husket jeg alt...

[Borte..]

Jeg hadde en litt ekkel drøm jeg også! Det jeg så og si husker er at jeg ble diagnosert med kreft og i neste øyeblikk er jeg hjemme og opplever at min egen mor og samboeren blir voldelig. Bl.a. ble jeg dyttet ned trappen. Husker jeg satt på et eller annet venterom og armene mine var dekket med store stygge blåmerker. Nei det var bare fælt. Det reflekterer jo det som skjer om dagene (altså ikke med meg).

[ludoburgero]

Wow!

Jeg kjenner at jeg nesten ble misunnelig på deg over den drømmen, Vilma...
men siden den virket så grusom, så kanskje ikke likevel.
Det hørtes ihvertfall ut som en heftig opplevelse. Kjente meg igjen i noe av det på en måte.

"False awakening" kan være forvirrende. Klarer aldri å glemme den drømmen jeg hadde for noen år siden hvor jeg "våknet" 7 ganger på rad og trodde jeg aldri skulle komme ut av drømmen.

Nå håper jeg på å drømme noe spennende i helga. Husker ikke hva jeg drømte i natt.

[Mirell]

Jeg drømmer utrolig mye og husker dem nesten alltid. Men i det siste har jeg hatt en del mareritt...

Inatt drømte jeg at jeg var på skoleball i et stort gammelt slott som tidligere hadde vært et svært ** Når folk skulle røyke så måtte de gå ut og jeg ble ofte med dem, men for å komme til røykestedet måtte man gjennom hele slottet så det var et skikkelig kaos med å finne veien gjennom den labyrinten Plutselig hadde jeg på meg rulleskøyter og suste rundt overalt. det ekle med drømmen var følelsen inni i slottet, man følte at det var onde spøkelser der som var overalt og nærgående. Det var en slik drøm hvor man har en konstant frykt i seg...huff ekkelt!

Ikke lenge siden jeg drømte om at søsteren min var blitt en raner som brøt seg inn i huset til alle i bergen by og plantet en dødelig sykdom der som gjorde at folk døde sakte men sikkert. Pappa var allerede død og vi andre kjente at kroppen døde innvendig..Det var en type drøm hvor man har en konstant sorg over seg...
Ekkelt hvor virkelig disse følelsene er selv om drømmen er rein kaos

[geysirland]

Jeg elsker å drømme..drømmer mye at jeg blir forfulgt og skal løpe så fort jeg kan men så kommer jeg nesten ikke av flekken..sikkelig irriterende....

fly som styrter har jeg drømt mange ganger at jeg ser det.

Sjelden jeg har mareritt egentlig heldigvis...

I natt drømte jeg at eksen skulle reise bort på en onsdag. Den var veldig klar og jeg var så spent på hvor lenge han kom til å bli borte denne gangen..ikke for at det bryr meg men drømte nå det da.

Ellers drømmer jeg mange ganger om jeg er på tur for å finne en "lost friend" som jeg ikke har hørt fra på snart 5 år. Er nesten framme, men kommer aldri helt frem for da slutter drømmen. Men det er utrolig fin natur og et langt vann hvor veien går langs med og det er veldig bratte fjell.

Litt dystert ved det vannet faktisk.

Har drømt om dette vannet mange ganger men er det sånn at man kan kjenne seg igjen uten at man har vært der lissom?

[ludoburgero]

Husker ikke alle detaljer, men inatt drømte jeg noe som ga meg problemer med å sove etterpå.
Det skal legges til at det er svært sjeldent jeg har mareritt, men jeg lå våken en times tid før jeg sovnet igjen etter dette... for jeg lå med en følelse av at jeg var overvåket og at en entitet av negativ utstråling var på utsiden og/eller innsiden av soverommet mitt.

Denne følelsen har jeg hatt før i tiden også, men det er lenge siden sist.

Drømmen:
Jeg husker bruddstykker av den, men en scene handlet om at vi var ute og reiste. Jeg og familien min. Alle var samlet, og vi skulle hilse på et barn. Det var store folkemengder for å hilse på dette barnet, men det dreide seg om at barnet i seg selv var Satan som hadde inntatt menneskelig skikkelse. Her snakker vi om Djevelen, en syk og ond jævlig skapning besatt i en uskyldig cirka to-tre år gammel gutts kropp. Og alle var mystisk tiltrukket av denne guttungen, bortsett fra noen som flyktet i panikk etter å ha sett hva han gjorde med de som kom til ham...

Husker at jeg hele tiden STRESSET i drømmen med å holde familien min og andre bekjente vekke fra Satan. Og det var et strev uten like, for hver gang jeg nærmet meg følte jeg at tiltrekningskraften også påvirket meg... så jeg fikk hele tiden en fornemmelse av dilemma. Men noe i meg ga meg pågangsmot til å holde de andre unnna. Så tålte ikke Satan mer... og han kastet etter mange mislykkede forsøk på å få meg bort til ham en slags rød væske på hånda mi som begynte å etse seg inn under huden og forandret meg...

Der bråsluttet drømmen, såvidt jeg husker, og da var jeg liggende og tenke mye på den drømmen... det verste var den følelsen av at jeg var overvåket da jeg hadde våknet.
Og på toppen av det hele syntes jeg tydelig at jeg hørte en stemme rope etter meg utenfor huset også. Nå er det nok mange som sier psyk. neste her, men jeg forsøkte å riste av meg følelsen og sove videre... noe som med visse komplikasjoner skjedde etterhvert.

Jeg velger å tro at jeg var litt omtåket i det øyeblikket jeg våknet, men jeg heller veldig til spenningen over at noe faktisk var der i det jeg våknet også...

[Mirell]

Huff hadde en merkelig umulig drøm forleden.
Skulle på kino, men det skulle ikke bli så lett som det høres ut.... Oppgangen mellom stolene var så bratt at vi måtte klatre, og den var veldig smal. I tillegg til det ble vi sparketdyttet og slått på og hevet ting på av de folkene som satt på setene vi klatret mellom,men vi kom oss opp tilslutt...kanskje et tegn på at jeg ikke bør gå på kino med samme?!

[Lilja]

Hvis det er sånn at drømmene gjenspeiler dagliglivet, trenger jeg to ting;
En god drømmetyder, og sansynligvis en god psykolog...

Jeg har egentlig hatt en lang periode hvor jeg ikke husker drømmene mine, men i det siste har jeg hatt et hektisk natteliv...

Forrige natten hadde jeg en sånn typisk rotete drøm hvor ting hopper fram og tilbake, og jeg husker bare bruddstykker.
Ihvertfall: Ungene roper (i drømmen altså) fordi det er en frosk inne på badet vårt. Jeg løper ned for å ta den, men i det jeg skal kaste den i do (av alle gode ting )
oppdager jeg at denne frosken ser ut som en bitteliten hund! Den var SÅ søt! Jeg stresset som bare det for å lære den å bruke kattekassen, måtte få den renslig før gubben kom hjem fra jobb.
Han hater frosker, så jeg måtte bevise for ham at den ikke var som andre frosker sånn at vi kunne beholde den. (Utseendet i seg selv burde vært nok) Jeg prøvde også å lære den å bjeffe, men alt den klarte var å male som katten gjør...

Så er jeg plutselig i en kafeteria hvor jeg bestiller meg soft-is. Den blir servert i et stort pommes frites-beger, med ei vaffelplate på toppen. Jeg fikk også en hvit plastgaffel til å spise med.
Utenfor kafeteriaen var et høyt berg hvor en kunstner hadde utstilt maleriene sine. Jeg strevde fryktelig for å komme meg opp der med dette begeret med is. Da jeg nesten hadde klart det satt jeg plutselig i bilen på vei hjem.

Jeg kjører langs veien, men i en rundkjøring har jeg plutselig glemt alt som heter trafikkregler, så jeg kjører gjennom rundkjøringen på venstre side og er nær ved å kræsje med en hvit varebil. I speilet ser jeg en mann som står og noterer nummeret på bilen min, og jeg bruker hele veien hjem på å fundere på hvordan jeg skal få bortforklart denne "glippen" til politiet.

Vel hjemme ringer jeg min beste venninne for å få råd om hva jeg skal gjøre.
Hun anbefaler meg å bare si sannheten: At jeg var full og ikke burde kjørt!
DET vil de nok forstå.

Da bråvåkner jeg, med en stor klump i magen. Og det går ganske lang tid før jeg klarer å huske at jeg aldri har kjørt i fylla, at jeg faktisk kan trafikkreglene, og at det hele var en drøm...


Noen som vil tolke??

[Svartepus]

Lilja, du har rett og slett for mye å tenke på! Dette er hva jeg kaller "stress-drømmer". Masse rot og problemer som alltid er helt ekstreme i forhold til virkeligheten. Psyken vår er nemlig en skikkelig dramaqueen har jeg lært. Den skal nå alltid overdrive så forferdelig...