Kimbara skrev:
Hvorfor skulle opplevelsen av å "puste is" tilsi at det må være en "ånd" tilstede? Hva er indisiene? Om denne "ispustingen" oppstår helt ut av det blå - kan det ikke like gjerne være romvesener som står bak? Eller en flygende boks leverpostei fra en annen dimensjon? Eller en høyst naturlig lokal temperatursvingning man hittil aldri har observert?
Vel, det tilsier ikke at det må være en ånd. Men man føler automatisk, at om man er på et sted, midt på sommeren, 30 grader ute, og puster is i noen sekunder inne, hvor det da er samme temperatur som ute, da tenker man automatisk, altså fornuften trekker konklusjonen: "Dette var nok en ånd. Kan ikke ha vært noe annet. Jeg kan ikke se noen annen grunn til denne plutselige temperatursvingninga."
Men selvfølgelig, det er ikke noe som automatisk tilsier det. Men man føler automatisk at det er det. Kanskje det er det. Hvem vet?
Romvesener driver vel ikke å fucker opp temperaturen slik som det, de er vel mer på det å lage fine formasjoner i korn, is, sand og trær og slikt.
Med den flyvende boksen med leverpostei, vel... Kan jeg spørre hvordan du fikk den idèen???
Uobservert, totalt ukjent temperatursvingning, vel... Kanskje det, men, tviler
Kimbara skrev:
Hvorfor sier fornuften deg at det var "åndelig aktivitet"? Hvorfor bør man stole på en slik fantasifull definisjon fremfor å innse at man faktisk ikke vet?
Man innser at man ikke vet, men vil samtidig gjerne at det skal være mer enn kun det man kan ta og føle på. Da mener jeg at det kan være noe ukjent, noe overnaturlig. Da kanskje noe som kan defineres som, ja kanskje ER et gjenferd, en ånd, you name it
Man kan jo stole på den. Uten antakelser kommer man ingen vei. Man innser at man ikke vet, men også, når man ikke vet, er man nysgjerrig, og ønsker å finne ut. Da ønsker man evt. å se det som en ånd, da det er dette fornuften forteller. Så sånn sett, så er det ikke så svært fantasifullt
Kimbara skrev:
IR-måleren er et teknisk produkt - et patent. Det går ikke an å påstå at alle oppfinnelser vi omgir oss med er "ren vitenskap", da de kun er produkter av en form for vitenskap. Man er ikke vitenskapsmann bare man benytter seg av et stereoskop. Man er ikke meteorolog bare man leser av en gradestokk.
Nei, men jeg sier også at IR-måleren er lagd for å brukes til vitenskapelige saker, det å undersøke temperaturforskjeller. Det er vitenskapelig, på samme måte som da et termometer er vitenskapelig. Vitenskapen er der, men det er ikke "ren vitenskap", men et produkt av vitenskap. Man kunne ikke målt temperaturer i dag, uten foregående vitenskap. Dermed, så ER ikke IR-måleren vitenskap, men den "symboliserer", på samme måte som mange andre ting, et trinn i vitenskapens evolusjon. Demed er IR-måleren en del av vitenskapen, og man kan si at den nesten ER vitenskap, siden den, som sagt, kun brukes til vitenskapelige formål
Kimbara skrev:
For noe tøys. Som jeg har forklart deg tidligere baserer fornuften seg på kunnskapen og tankegangen til hvert enkelt individ. Om personen er troende bruker han fornuften på en helt annen måte enn en som ikke er det f.eks.
Vitenskapen er derimot en arbeidsmetode som er felles for alle som benytter seg av den. Det er ikke rom for individualitet, siden enhver kvalifisert person kan benytte seg av de vitenskapelige prinsipper for å etterprøve konklusjonen.
Ja, men uten fornuft, hadde, som JEG forklarte DEG, vitenskapen ikke eksistert. Uten fornuften, hadde man ikke hatt nysgjerrigheten, gløden, ønskene, ambisjonene osv., som trengs for å ha noe å basere vitenskapen på. Det er fornuften som får deg til å stille spørsmål ved ting. Om man får et eple i hodet, og ikke aner hvorfor, så begynner man å lure på HVOR kom det fra, HVA kastet det/mistet det/glapp det, og da er fornuften foregangsfigur for vitenskapen. Ergo, så kan man, litt tåkete og diffust, si at "Ingen fornuft, ingen vitenskap", på samme måte som IR-måleren ikke hadde eksistert uten vitenskap. Det fører også til at IR-måleren ikke hadde eksistert uten foruften
Kimbara skrev:
Nei, det er lettere for "fornuften" å "forklare en ånd", iom. at man da kan benytte seg av fantasien. Du kan enkelt og greit bare si at du har forklaringen på en ånd, og kalle det "fornuft" ifølge din individuelle tankegang.
Man benytter seg av fantasien i de første stegene i vitenskap også. Før man visste at elektroner sirkler rundt atomkjernen, var det vrøvl, tull, oppspinn, fri fantasi. Men så slo man fast, at slik ER det, og nå tror alle på det. Men det begynte som fantasi, èn persons tanker, som han så delte med flere, og i dag er det bevist. Fornuften var det som gav grobunn for undringa, som så ble fulgt av hypoteser, hypotesetesting, konklusjoner, etterprøving og fakta
Kimbara skrev:
Nei, overhodet ikke. Denne fornuften din er rett og slett bare gjetninger - det er ikke engang hypoteser.
Innen vitenskapen gjetter man ikke, man lager hypoteser som man så forsøker å teste så man kan lage teorier.
Ja, men man må ha fornuft for å lage hypoteser. Hypotesene baseres på noe som i utgangspunktet er fri fantasi, slik som i mitt eksempel over. Man gjetter, skriver evt. formler og setninger, da hypoteser, tester dem, osv.
) 
