Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Finnes det et eneste lite bevis for ånder og gjenferd?

[Isabellphews]

Jo, mange som redigerer til at det ser ut som åndelig aktivitet, eller at
Det er en naturlig årsak, men noe kan jo være sant og O______o
Who knows.

Nei, det er jeg ikke enig i.
Man trenger nødvedigvis IKKE å tro på noe som helst i forkant, for mange vitneobservasjoner var det IKKE tro på forhånd som konkluderte med en ÅndsObservasjon.

Tro er nok ikke det hele grunnen for å "se"..

Hvorfor skal "dere" hele tiden ha hele grunnen? Sannsynligvis finnes det mange forskjellige grunner, og det er ikke mulig å gi én grunn som er "hele grunnen".

Poenget er ikke at man må være overbevist om eksistensen av ånder for å se dem, men en skeptiker ser dem aldri. Skeptikerne finner naturlige grunner for hva de ser.

Selv har jeg mange ganger sett hva andre ville oppfattet som paranormalt, men har funnet helt naturlige forklaringer for opplevelsen.

Tro er en forutsetning for å se spøkelser. Man må ikke nødvendigvis være overbevist, men man kan heller ikke ha et skeptisk utgangspunkt, for da avslører man de naturlige årsakene, eller man aksepterer at det er noe man ikke vet, uten å lage overnaturlige forklaringer på opplevelsene.

Jeg skjønner at det er vanskelig å tro på

Men her er hva jeg tror når det gjelder gjenferd:

Grunnen til at det er ganske vanskelig å få dette
på video eller bilder, sånn ordentlig er at man vet
aldri nøyaktig 100% sikkert på når de dukker opp,
og om de i det hele tatt dukker opp, når du har et
kamera til stede. Foreksempel, forestill deg at du går
i en gate, stappet med folk, og skal ta bilde av EN person
som du må lete etter, og den personen kan forsvinne igjen
fort som svint, og du ser han, og tar frem kamera, og skal
ta bildet, men da er han halveis ute av synet allerede.
Det blir jo nesten det samme som hvis man skal ta bilde av
noe som du ikke vet dukker opp, og hvor og når

En annen grunn, som er mer sannsynlig, er at når man får det på kamera, så viser det seg ofte at det ikke er spøkelser/ånder likevel. Det er lettere å avsløre de naturlige årsakene i ettertid enn om man kun har en muntlig anekdote å forholde seg til.

[BA.]

Jo, mange som redigerer til at det ser ut som åndelig aktivitet, eller at
Det er en naturlig årsak, men noe kan jo være sant og O______o
Who knows.

Ja, noe kan nok være sant, men vi mangler fullstendig bevisene, og det er jo hva som er tema i tråden.

[Multatuli]

Er utrolig mye jeg lurer på når det gjelder ånder & gjenferd - og håper noen her inne har en fornuftig forklaring på noe av det. Fx;

- Hvorfor er ånder & gjenferd kun lokalisert i eldre bebyggelse
- Hvorfor er de kledd i gammelmodige klær
- Hvorfor har de klær i det hele tatt om de er døde
- Hvorfor er det kun de som har dødd en grusom død som "går igjen"
- Hvorfor får eventuelt disse ikke tilgang til "himmelen" om de selv ikke har gjort noe vondt
- Hvorfor går ikke illgjerningsmenn igjen

Puh - nå må jeg trekke pusten. Dette var noen av de spørsmålene jeg spør meg selv om dette. Nå venter jeg på gode svar...

[Asbjørn]

Er utrolig mye jeg lurer på når det gjelder ånder & gjenferd - og håper noen her inne har en fornuftig forklaring på noe av det. Fx;

- Hvorfor er ånder & gjenferd kun lokalisert i eldre bebyggelse

Det er en antagelse som bare delvis stemmer.
Noen spøkelser finner man også i moderne områder.
Men det KAN ha en sammenheng med at de eldre stedene har vært her lenger, og derfor har større sjanse for at det skal være ånder tilstede enn de nyere...

- Hvorfor er de kledd i gammelmodige klær

Det kommer an på når de døde, de viser seg somregel med den klesdrakt de selv er vant med.
( de går ikke på SKY2007 for å handle, heller ikke på web.... )

- Hvorfor har de klær i det hele tatt om de er døde

De viser seg slik de selv husker seg.
Om noen er nakne, så er det kansje ikke de vi hører mest om.

- Hvorfor er det kun de som har dødd en grusom død som "går igjen"

Igjen en antagelse, de som går igjen kommer fra alle situasjoner.

- Hvorfor får eventuelt disse ikke tilgang til "himmelen" om de selv ikke har gjort noe vondt

Mange har blitt "forledet av religion", og tør ikke å gå inn i lyset,
- fordi de ser lyset, og tenker på "perleporten".
Dersom de innerst inne har tro på religionen, vil de og tro de havner på en varm plass- fordi de en eller annen gang gjorde noe som ikke passet med troen.
( stjele en kake, banne, utroskap, osv. )
Personlig tror jeg ikke man går til "himmel eller helvete" - men kommer inn i lyset, for så eventuelt å bli gjenfødt ( reinkarnasjon ).

- Hvorfor går ikke illgjerningsmenn igjen
Puh - nå må jeg trekke pusten. Dette var noen av de spørsmålene jeg spør meg selv om dette. Nå venter jeg på gode svar...

Illgjerningsmenn går også igjen, - som alle andre typer folk.
men ikke alle... akkurat som alle andre typer folk . . .

Det er etter min forståelse faktisk et mindretall som går igjen i det heletatt, de fleste skjønner automatisk hvor de skal videre.
Og om ikke noe stopper dem ( som f.ex frykt), så går de inn i lyset.

Håper dette forklarte litt...


A

[Meum]

Her er en del linker for de som vil gjøre seg opp en mening: http://www.parapsykologi.no/linker.html

[Multatuli]

Er utrolig mye jeg lurer på når det gjelder ånder & gjenferd - og håper noen her inne har en fornuftig forklaring på noe av det. Fx;

- Hvorfor er ånder & gjenferd kun lokalisert i eldre bebyggelse

Det er en antagelse som bare delvis stemmer.
Noen spøkelser finner man også i moderne områder.
Men det KAN ha en sammenheng med at de eldre stedene har vært her lenger, og derfor har større sjanse for at det skal være ånder tilstede enn de nyere...

Er ikke det litt pussig da - siden befolkningen har økt dramatisk, dør det jo også flere. Har aldri hørt at noen blir plaget av gjenferd i borettslag fx.

- Hvorfor er de kledd i gammelmodige klær

Det kommer an på når de døde, de viser seg somregel med den klesdrakt de selv er vant med.
( de går ikke på SKY2007 for å handle, heller ikke på web.... )

Nei det skulle tatt seg ut..

- Hvorfor har de klær i det hele tatt om de er døde

De viser seg slik de selv husker seg.
Om noen er nakne, så er det kansje ikke de vi hører mest om.

Og da lurer jeg viiirkelig - i vår frigjorte verden - skulle vi liksom ikke ha "guts" til å fortelle om et nakent spøkelse?

- Hvorfor er det kun de som har dødd en grusom død som "går igjen"

Igjen en antagelse, de som går igjen kommer fra alle situasjoner.

Men det er vel en kjensgjerning at de fleste "spøkelseshistorier" inkluderer en dramatisk skjebne - eller?

- Hvorfor får eventuelt disse ikke tilgang til "himmelen" om de selv ikke har gjort noe vondt

Mange har blitt "forledet av religion", og tør ikke å gå inn i lyset,
- fordi de ser lyset, og tenker på "perleporten".
Dersom de innerst inne har tro på religionen, vil de og tro de havner på en varm plass- fordi de en eller annen gang gjorde noe som ikke passet med troen.
( stjele en kake, banne, utroskap, osv. )
Personlig tror jeg ikke man går til "himmel eller helvete" - men kommer inn i lyset, for så eventuelt å bli gjenfødt ( reinkarnasjon ).

Og da lurer jeg på hvordan dere vet at man skal gå inn i lyset? Har jo sett de synske i "åndenes makt" som sukker & puster tungt og ber den såkalte ånden gå inn i lyset, men er dere virkelig sikre på at det er lys og ikke et stort mørke??
Ser du nevner reinkarnasjon, og det reiser en masse nye spørsmål. Fx hvem som fortjener å bli gjenfødt som en mark?

- Hvorfor går ikke illgjerningsmenn igjen
Puh - nå må jeg trekke pusten. Dette var noen av de spørsmålene jeg spør meg selv om dette. Nå venter jeg på gode svar...

Illgjerningsmenn går også igjen, - som alle andre typer folk.
men ikke alle... akkurat som alle andre typer folk . . .

Nå har jeg aldri hørt de synske har støtt på gjerningsmenn - det er stort sett ofrene de får kontakt med. Kanskje fordi det vil stride mot vår rettferdighetsfølelse om gjerningsmannen skal få tale sin sak?

Det er etter min forståelse faktisk et mindretall som går igjen i det heletatt, de fleste skjønner automatisk hvor de skal videre.
Og om ikke noe stopper dem ( som f.ex frykt), så går de inn i lyset.

Eller kanskje er de bare døde & går ingen steder..

Håper dette forklarte litt...

Ikke så sikker på det - men en liten diskusjon kan det bli :mozilla_smile:


A

[ludoburgero]

Man trenger ikke bevis for ånder og gjenferd. Det kan kanskje ikke bevises engang.
Poenget er at dette er noe man tror på, ser og erfarer. Det er ikke noe man kan kjøpe i butikken eller opplevelser man kan få ved å lese i lærebøker.

Det er altså forbeholdt dem som er åpne nok til å se dem.

[paraunormal]

Man trenger ikke bevis for ånder og gjenferd. Det kan kanskje ikke bevises engang.
Poenget er at dette er noe man tror på, ser og erfarer. Det er ikke noe man kan kjøpe i butikken eller opplevelser man kan få ved å lese i lærebøker.

Det er altså forbeholdt dem som er åpne nok til å se dem.

Forsåvidt det samme som for tryllerstreker, bare at ånder og gjenferd ikke er hatter eller kasser med hull for sagblader, men heller en illusjon skapt av sinnet, som holdes oppe av noe folk føler eller ser med hva de påstår er utviklede sanser el. Mange vil gjerne tro på ånder før de evnt. skulle få en opplevelse som fører til overbevisning, men er det ikke innlysende at dette kan fjerne mye kritisk refleksjon over hendelsen, eller viljen til å ta slik refleksjon til seg?

Ånder og gjenferd, er de elementer den objektive virkeligheten, eller elementer i en tankeverden som holdes sammen av en rekke selvskapte psykiske overbevisningsmetoder, inkludert signaler fra påståtte sanser, og som videre blir presentert som noe som sanses fra den objektive verden? Altså selvutviklingens massesuggesjon, som ikke er skapt med egen vinning som hensikt.

En ting er å finne ut om ånder og gjenferd eksisterer, og om de ikke gjør det, må en vel prøve å finne ut av de psykologiske aspektene som gjør at folk blir overbevist om at de finnes?

[ludoburgero]

Forsåvidt det samme som for tryllerstreker, bare at ånder og gjenferd ikke er hatter eller kasser med hull for sagblader, men heller en illusjon skapt av sinnet, som holdes oppe av noe folk føler eller ser med hva de påstår er utviklede sanser el. Mange vil gjerne tro på ånder før de evnt. skulle få en opplevelse som fører til overbevisning, men er det ikke innlysende at dette kan fjerne mye kritisk refleksjon over hendelsen, eller viljen til å ta slik refleksjon til seg?

Hvis alt kan forklares med psykologiske grunner, kan vi anta at det psykiske er mer virkelig enn det fysiske - hvilket gjør disse utsagnene til nesten selvmotsigende.

Det er greit å være kritisk, men det tror jeg mange også er. Poenget er at det fra skeptikere kreves iherdig selvkritikk og refleksjon av det paranormale, og dette vil atter ende i en diskusjon som kan virke filosofisk og kanskje ende i diskusjon om det eksistensielle.
I vitenskapen bruker man ikke lengre å være like kritisk. Dette fordi man tar for gitt de grunnlag og konsepter som allerede finnes innenfor metodene som brukes. Hvorfor?

Ånder og gjenferd, er de elementer den objektive virkeligheten, eller elementer i en tankeverden som holdes sammen av en rekke selvskapte psykiske overbevisningsmetoder, inkludert signaler fra påståtte sanser, og som videre blir presentert som noe som sanses fra den objektive verden? Altså selvutviklingens massesuggesjon, som ikke er skapt med egen vinning som hensikt.

Veldig godt forklart, men jeg skjønner ikke hvorfor dette skal være påtatt/indusert eller ukritisk...

En ting er å finne ut om ånder og gjenferd eksisterer, og om de ikke gjør det, må en vel prøve å finne ut av de psykologiske aspektene som gjør at folk blir overbevist om at de finnes?

Nei, man kan ikke bare si at selv om ikke X = 1, så er det helt nødt å være at X = 2.
Det kan også være noe annet enn å bunne i psykologi, selv om det "ikke eksisterer".

[BA.]

Forsåvidt det samme som for tryllerstreker, bare at ånder og gjenferd ikke er hatter eller kasser med hull for sagblader, men heller en illusjon skapt av sinnet, som holdes oppe av noe folk føler eller ser med hva de påstår er utviklede sanser el. Mange vil gjerne tro på ånder før de evnt. skulle få en opplevelse som fører til overbevisning, men er det ikke innlysende at dette kan fjerne mye kritisk refleksjon over hendelsen, eller viljen til å ta slik refleksjon til seg?

Hvis alt kan forklares med psykologiske grunner, kan vi anta at det psykiske er mer virkelig enn det fysiske - hvilket gjør disse utsagnene til nesten selvmotsigende.

Med "alt", mener du absolutt alt, eller alt paranormalt?

Hvis du mener absolutt alt, så skjønner jeg ikke hvordan det er relatert til paraunormal sitt innlegg, hvis du mener alt paranormalt, så synes jeg du bommer.

gitt at det paranormale kun er utslag av psykiske omstendigheter, og at det ikke eksisterer, hvordan kan da det ikkeeksisterende være mer virkelig enn det eksisterende?

Det er greit å være kritisk, men det tror jeg mange også er. Poenget er at det fra skeptikere kreves iherdig selvkritikk og refleksjon av det paranormale, og dette vil atter ende i en diskusjon som kan virke filosofisk og kanskje ende i diskusjon om det eksistensielle.
I vitenskapen bruker man ikke lengre å være like kritisk. Dette fordi man tar for gitt de grunnlag og konsepter som allerede finnes innenfor metodene som brukes. Hvorfor?

Vi er vel alle kritiske, men på forskjellige måter. Den ene er kritisk til alt som kommer fra vitenskapelig hold, andre er kritiske hvis det står i wikipedia.
I vitenskapen er man absolutt kritisk. Det er selve hovedpilaren i vitenskap. Jo mer spektakulær en påstand er, jo mer spektakulært må også beviset være. Evolusjonsteorien som er det beste eksemplet på vitenskap står omtrent daglig på nye prøver. Hvert funn som gjøres må stemme med evolusjonsteorien, ellers blir den verdiløs.
Når man på bakgrunn av teorien forutser hvor man vil finne fossiler, og at man da også finner nøyaktig slike fossiler man forutser, så synes jeg det er drøyt å påstå at man ikke er kritisk til vitenskapen.

Når man gang på gang møter de samme påstandene om fenomener som gang på gang er tilbakevist, er kritisk innstilling ikke bare riktig, men nødvendig for å bevare en vitenskapelig holdning til slike fenomener.

En ting er å finne ut om ånder og gjenferd eksisterer, og om de ikke gjør det, må en vel prøve å finne ut av de psykologiske aspektene som gjør at folk blir overbevist om at de finnes?

Nei, man kan ikke bare si at selv om ikke X = 1, så er det helt nødt å være at X = 2.
Det kan også være noe annet enn å bunne i psykologi, selv om det "ikke eksisterer".

Selv om ikke alt skulle være psykisk betinget, er det vel nok av eksempler som er psykisk betinget til at man bør prøve å finne ut av de psykologiske aspektene, slik paraunormal sier?

[Here4U]

Alt kan ikke bevises. Åndeverdenen er en av de.

Samme med kristendommen....


Bent

[ludoburgero]

Forsåvidt det samme som for tryllerstreker, bare at ånder og gjenferd ikke er hatter eller kasser med hull for sagblader, men heller en illusjon skapt av sinnet, som holdes oppe av noe folk føler eller ser med hva de påstår er utviklede sanser el. Mange vil gjerne tro på ånder før de evnt. skulle få en opplevelse som fører til overbevisning, men er det ikke innlysende at dette kan fjerne mye kritisk refleksjon over hendelsen, eller viljen til å ta slik refleksjon til seg?

Hvis alt kan forklares med psykologiske grunner, kan vi anta at det psykiske er mer virkelig enn det fysiske - hvilket gjør disse utsagnene til nesten selvmotsigende.

Med "alt", mener du absolutt alt, eller alt paranormalt?

Hvis du mener absolutt alt, så skjønner jeg ikke hvordan det er relatert til paraunormal sitt innlegg, hvis du mener alt paranormalt, så synes jeg du bommer.

Jeg mener absolutt alt. Da er også det paranormale inkludert (i absolutt alt).
Hvordan kan det da være urelatert hvis jeg det er så altomfattende som å handle om alt?

Nok om det. Jeg mener det er treffende på minst én måte:
Hvis det psykiske da råder mer enn det fysiske, vil det også tilsi at det åndelige kan forklares med det psykiske. Det vil si at de flettes inn i en slags virkelighet hvor kanskje det fysiske er av mindre betydning, eventuelt bare en illusjon.
Hvilket da vil være en ganske grunnleggende forklaring på hvorfor avvik ala det paranormale skjer, da alt i en slik virkelighet ville vært mulig.

gitt at det paranormale kun er utslag av psykiske omstendigheter, og at det ikke eksisterer, hvordan kan da det ikkeeksisterende være mer virkelig enn det eksisterende?

Alt eksisterer. Det er snakk om på hvilket plan det eksisterer.
Fantasier er virkelighet innenforbi fantasiens grenser. Hvis de realiseres, så mener vi at de tar liv og form i det fysiske. Her snakker vi om dimensjoner eller forskjellige plan.

Selv om ikke alt skulle være psykisk betinget, er det vel nok av eksempler som er psykisk betinget til at man bør prøve å finne ut av de psykologiske aspektene, slik paraunormal sier?

Helt klart.

[Multatuli]

Alt kan ikke bevises. Åndeverdenen er en av de.

Samme med kristendommen....


Bent

Ja, nettopp.

Slutter nok aldri & forundre meg over hvorfor noen velger å tro - om det nå er på ånder eller religion. Er det virkelig ikke nok at vi lever her og nå, og at vi skal gi livet videre til de som kommer etter oss?

[Kimbara]

Man trenger ikke bevis for ånder og gjenferd. Det kan kanskje ikke bevises engang.
Poenget er at dette er noe man tror på, ser og erfarer. Det er ikke noe man kan kjøpe i butikken eller opplevelser man kan få ved å lese i lærebøker.

Det er altså forbeholdt dem som er åpne nok til å se dem.

Dette med å være "åpen nok til å se dem" er en frase disse med selverklærte "evner" selv har funnet på. Hvis du tenker etter; hva har det egentlig med "åpenhet" å gjøre?

Ekte åpenhet er å akseptere muligheter - ikke å svelge (dårlige) forklaringer.

Om jeg personlig er overbevist om at julenissen bor på nordpolen og fostrer opp en hær usynlige supersnømenn som skal ta over verden er jeg ikke åpen - jeg har en vrangforestilling. Hvorfor er da mennesker som hevder å se døde mennesker "åpne"? Er det bare høyst individuelle direkte "syke" tankebaner som er vrangforestillinger, mens mer generelle memetisk betingete overbevisninger er fint og flott og "åpent"?

[ludoburgero]

Dette med å være "åpen nok til å se dem" er en frase disse med selverklærte "evner" selv har funnet på. Hvis du tenker etter; hva har det egentlig med "åpenhet" å gjøre?

Tja... Du har lest dette argumentet flere ganger, og det virker logisk ut: derfor har det festet seg ved din hukommelse. Det at det virker logisk ut er også grunnen til at det har festet seg som et velbrukt argument blant "dem". Jeg skal tenke etter...

Åpenhet brukes ofte når det gjelder åndelighet. Det krever mottagelse og det å åpne sinnet hvis forklaringer skal bryte med alt det vi kjenner av logiske mønstre og fysikkens rammer.
Dette tenker jeg menes med åpenhet i den forbindelse.
Er du uenig i dette? Det er klart at man kan se det som et lukket sinn hvis en troende først vil holde fast på denne troen uten å sette den på prøve eller i det minste stille litt tvil om det er sant eller ikke; være litt skeptisk. Men nå snakker vi jo om å oppleve noe åndelig, og da mener også jeg at man i utgangspunktet skal ha et såkalt åpent sinn.

Ekte åpenhet er å akseptere muligheter - ikke å svelge (dårlige) forklaringer.

Enig i det, men vi snakker ikke om andrehåndserfaringer her. Man må være åpen hvis man skal oppleve noe selv. Hvis man blir fortalt noe er det en annen sak.

Om jeg personlig er overbevist om at julenissen bor på nordpolen og fostrer opp en hær usynlige supersnømenn som skal ta over verden er jeg ikke åpen - jeg har en vrangforestilling.

Ikke hvis du faktisk har sett dette, eller tegn på at det vil skje. Og hvis noen forteller deg historier som sammenfaller med din forestilling, så er det enda lettere for deg å akseptere dette. Det vil styrke din tro dersom du ikke er kritisk nok.

Men mest sannsynlig er det nok ikke tilfelle... Supersnømennene finnes nemlig bare på Antarktis

Hvorfor er da mennesker som hevder å se døde mennesker "åpne"? Er det bare høyst individuelle direkte "syke" tankebaner som er vrangforestillinger, mens mer generelle memetisk betingete overbevisninger er fint og flott og "åpent"?

Jeg vet ikke hva memetisk betyr, men åpenheten har som sagt noe med det å kvitte seg med "sperrer" som holder deg tilbake i den verden du allerede kjenner fra før.
Det er snakk om å gi slipp på at fysikken fungerer, så vitenskapen og relativitetsteorien og tyngdekraften og alt det der strekker ikke til... ikke fordi det er dårligere, men fordi det ikke har noen forklaringer på akkurat dette. Det nærmeste man kommer forklaringer på det åndelige er via psykologi - men kanskje dette er helt feil likevel, for alt vi vet?

Og sånn sett dreier også psykologi seg om studier av sinnet. Det krever å åpne det.