Jeg vil bare med det første komme med en liten opplysning. Her snakker jeg om meg selv, og om mine erfaringer av det dårligere slaget. I den forbindelse vil jeg gjerne høre hva dere har å si, enten det er et åndelig aspekt av det eller et helt logisk et. Det er faktiske hendelser, men hvorvidt det kan snakkes om energier kan nok diskuteres. Jeg vil ihvertfall bruke den termen også om humøret og eventuelle hensikter til mennesker rundt meg. Så er det avklart ihvertfall.
Det har seg slik at jeg til tider har vært svært knyttet til mennesker i livet mitt som jeg ikke lengre har kontakt med. Slik har det vært gjennom hele livet mitt, og grunnene til det er mange og intrikate, men hovedproblemene er min sosiale usikkerhet og min tendens til å følelsesmessig engasjere meg med mennesker jeg blir glad i. Samtidig trekkes jeg mot de som er like meg på denne måten, og dermed har konflikter oppstått. Det har ikke alltid vært rom for å utfylle hverandre, men forskjellene har istedenfor blitt for store mellom oss, på lik linje som de tverre og stae likhetene har også skyvet oss fra hverandre.
Problemet som har oppstått i etterkant (det er snakk om år siden) er mer eller mindre sosiopatiske ekskjærester og jentevenner av meg sitt markeringsbehov (gjelder disse, med et ekstremt fåtall å vise til av gutter, fordi gutter "ikke tenker sånn"). Det jeg ofte opplever er at jeg fra tid til annen bumper borti noen (for meg) nye mennesker som har kjennskap til disse. Har skjedd ifbm. arbeidsplasser eller gjennom felles bekjente med vedkommende.
Grunnet de følelsesmessige tilknytningene jeg har hatt til mine tidligere venner, så er det mye bitterhet inni bildet, og jeg merker at de har snakket om meg til disse jeg treffer. Disse nye gir meg dette evil eye... slik:
Okay, da... sikkert jeg som er en smule paranoid. Men altså, poenget mitt er at denne negative energien som dette bringer med seg trekker ned humøret mitt. Jeg er nok lettpåvirkelig fordi jeg har utviklet sterke bånd med disse tidligere vennene mine, og det er jo lite hyggelig når noen jeg ikke engang har fått tid til å bli kjent med har dannet et inntrykk av meg basert på bitre meninger pga. uoppgjorte ting og løse tråder som bare har blitt stuet under tepper (ikke akkurat etter min vilje, men det er en annen historie).Det skal sies at vi alle har vår delskyld i problemer som oppstår i forhold.
Så det jeg lurer på er hvordan jeg kan beskytte meg mot denne oppførselen, kanskje velsignes fra å måtte ta inn denne negative utladningen, uten å måtte ty til å rippe opp i gamle sår og gjenoppta kontakt med gamle bekjente som ikke ville bringt med seg noe godt.
Når man gir uttrykk for meg at man ikke vil snakke om problemer, selv etter at jeg har prøvd å ta opp dette gjentatte ganger, så gir jeg opp som respekt for vedkommendes ønsker.
Jeg selv har for lengst begravd stridsøksa, men når de fremdeles sitter med bitterhet og vil ta dette ut på meg via å markere seg gjennom felles bekjente, så synes jeg det er på tide at noe må skje. Og da spør jeg om råd til hva jeg kan gjøre for noe?
Det er ikke slik at jeg ikke kan leve med det, men jeg vil også kunne slippe, for det merkes en dyster og tung stemning. Det er tydelig at noen gjør dette i ren sympati og gir etter for manipulativt sladder og drittkasting (av hvilken karakter det er, vet jeg ikke, men jeg vet at når noen er sure, selv etter å ha blitt enige om at dette forholdet ikke funker lengre, fordi "jeg tar så lett på det" og at man ikke fikk muligheten til å se meg knust, akkurat, så har vedkommende et problem).
Kort fortalt dreier det seg om ei og annen bitch.
Som virker ustoppelig i all sin bitterhet. Når man snakker om at det er som om man har blitt kastet en forbannelse over, så lurer jeg på om det er slik det føles.
Vil legge til at mitt dårlige humør ovenfor slike situasjoner bare bringer med seg ytterligere negativitet. Dette vet jeg er "min egen skyld" og at jeg helt og holdent kan klandres for at det fortsetter, men jeg vet slett ikke hvordan man skal bryte et slik mønster, når det er en så integrert del av meg som føles som om det har sprunget ut i både vener og sjel og i hele min eksistens.
Derfor ligger temaet i den delen av forumet det ligger.
Håper på å få noen gode råd til hvordan jeg kan gripe tak i kjernen av problemet.
Hoho! Så riktig ludo! Ser nøyaktig slik på det selv 
