Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Hva tror dere om dette?

[Babycat]

Selvfølgelig sier unger veldig mye rart. Og ja det kan være bare ulykker, men hvorfor snakker han alltid om denne "emil" i forkant av alle uhel/ulykker (aldri etterpå, og han skylder heller ikke på ham)
Og klarsynte jeg har snakket med sier jo at det er noe/noen her

Nei jeg vet ikke hva jeg skal tro lenger. Er langt fra hysterisk, men vi vil gjerne komme til bunns i dette.

Men at det er snakk om en fantasivenn, den kjøper jeg ikke. De er jo snille, skal sove i senga og sitte ved bordet ,eller er en de skylder på hvis de har gjort noe de vet de ikke har lov til. Og det gjør ikke gutten min. måten han prater om denne "emil" på utelukker at det er en fantasivenn.

3 åringen min ser heller ikke mye på tv, så han har ikke blitt påvirket av evt, voldelige serier (som mange barn kan bli i dag med tanke på all dritt som sendes på disse barnekanalene)

[misty-gutt]

Det er ingen avdøde personer fra en svunnen tid som står bak uhyggen. Det finnes andre krefter som er i virksomhet.

[RAM]

Kimbare har et poeng her...Ta barnet til noen som kan få sjekket div. ting og JA jeg har barn selv.Hvis det ikker er noe med barnet er det jo ikke noe bedre en det, men hvis det skulle være noe er det jo bedre for barnet og dere og få tidlig hjelp. Hadde det vært mitt barn ville jeg sjekket alle muligheter.

[Babycat]

Det er ingen avdøde personer fra en svunnen tid som står bak uhyggen. Det finnes andre krefter som er i virksomhet.

Som feks.?

[TheMartine]

Han kommer til å si demoner. Jeg vedder alle pengene jeg har i lomma.

[misty-gutt]

Det er ingen avdøde personer fra en svunnen tid som står bak uhyggen. Det finnes andre krefter som er i virksomhet.

Som feks.?

Onde krefter.

[@ngel]

Jo kan jo vurdere barnepsykologi for å være på det sikre siden så kan du få vite litt mer om det...

[Babycat]

Han kommer til å si demoner. Jeg vedder alle pengene jeg har i lomma.

Håper du hadde et par millioner i lomma

[Babycat]

Bare for å komme med noen utdrag.

"Emil slem med babyen", "Emil skjære i hodet med kniv og stikke i øye på babyen." "Ut av hodet mitt sier gutten, emil ekkel, emil æsja" "emil inne i veggen." "hysj, vi må være stille, emil sier det"

....Plutselig setter han seg brått opp i sengen, ser livredd ut og begynner å skubbe på meg, gå ned til Charlina, mamma, Charlina er redd, Emil tar henne.

...Lars Emil fortsatte å prate om denne "Emil" kunne gå perioder hvor han ikke snakket om han. Men hver gang han pratet om han skjedde det små uhell med Charlina. Lars Emil virker redd hver gang han prater om denne "Emil" eller bare når han sier at "han" skal være slem med Charlina.

...det er mange energier der og mest på de stedene Lars Emil har sagt at "Emil" er.

.....Snuppa liker ikke senga si lenger og Larsen liker seg heller ikke på vårt rom lenger.

...Det merkelige er at han alltid i forkant av disse ulykken har pratet om "Emil"

dette er noe av det som får meg til å lure på om det faktisk er noe som skjer her.

Er virkelig dette normale ting treåringer sier?. Jeg har 5 barn, 3 som er eldre enn ham. Og ingen av dem har pratet slik da de var 3 år.

Og er ikke barn mere åpen for sånt enn vi voksne er?

[Kimbara]

Det er ingenting som tilsier at barn er mer "åpne" for det "åndelige". Barn har derimot en mer levende fantasi (derav disse fantasivennene bla.a.).

Dette du forteller om sier meg at dere absolutt bør oppsøke barnepsykolog, for som du sier er det ikke vanlig at treåringer snakker i slike ordlag.

Happetitten: Nei, jeg har ikke barn, men det er heller ikke relevant.

Det at man er forelder betyr ikke automatisk at man vet alt om atferd og barnepsykologi - derfor finnes det psykologer med dette som sitt arbeidsfelt. Enkelte ting ligger utenfor oppdragelse og vanlig atferd.

Sykdommer/problemer med psyken er som regel medfødt, men ligger latent. Hos noen kan det gi seg til kjenne i voksen alder, men det hender også at barn får tidlige problemer. Dette er viktig å få utredning om når man er i tvil.

[misty-gutt]

Onde krefter kan komme på mange måter slik at en merker deres nærvær. Overfor medier, når disse tilkalles til hjelp, vil de ofte utgi seg for å være avdøde mennesker, si en bestemor eller en oldefar f.eks som har hatt tilknyttning til det området som for anledningen/e er aktuell for deres virksomhet.

Noen ganger er aktiviteten til disse urene åndene så stor og uhyggelig at å tilkalle hjelp er eneste utvei for å bli de kvitt. Folk velger da enten medier av ulikt slag, psykologer/helsevesen eller kristne som tar autoritet over maktene i Jesu navn. Å søke Jesus selv, er heller ikke å forakte.

Jeg siterer fra et innlegg jeg skrev i september i fjor, hvor åndene måtte adlyde i Jesu navn, det eneste navn de frykter.

Onde ånder er en realitet, ja også i vår tid. Kan ta et eksempel fra mitt virke, da det finnes mennesker som tror at slikt bare hendte i bibelsk tid. Dvs. vi lever ennå i bibelsk tid i den forstand at Guds Ord er evig og da også gjelder for vår tid, selv om Bibelen er ferdigskrevet som bok, men den er vår veileder enn idag.

En person ble hver natt plaget av en ond ånd/ånder på sykehuset der personen befant seg. Sykepleierne var helt fortvilet og visste ikke hva de skulle gjøre, for ingenting hjalp. Det utartet seg ved stor angst, høye skrik og ingenting kunne berolige den besatte. Dette skjedde altså hver natt i en ukes tid, og varte i to til tre timer av gangen før åndene slapp taket, for så å komme igjen natt etter natt, på samme viset.

Jeg fortalte sykepleierne hva jeg ville gjøre og tok mennesket med meg til sykehus-kapellet hvor det ikke var andre tilstedet. Truet åndene i Jesu navn, og beordret de å fare ut, og tillot de ikke å vende tilbake, alt dette i Jesu navn. Førte så mennesket tilbake og sa til sykepleierne at problemet var over og at nattesøvnen til pasienten ikke mere ville bli forstyrret av disse mørke kreftene.

Og slik ble det. Gud være takk.

[HappeTittenTooYouNow]

[quote="Kimbara"]Happetitten: Nei, jeg har ikke barn, men det er heller ikke relevant.quote]

Klart det er relevant...

Først da vil du selv få forståelsen av det barn ser..

Og ikke minst oppførsel...

[Diablesse]

Hei. Må si jeg ble SJOKKERT over innlegget til trådstarter! En situasjon som synes umulig å komme fra, spesielt ettersom dere har forsøkt å overføre eventuelle gjengangere til den andre siden flere ganger og ettersom det later til at "Emil" følger med gutten deres.

Men noe av det første jeg tenkte på, selv om jeg tror på spøkelser og vanligvis er villig til å tro at ALT kan koples til noe paranormalt, var noe helt annet, nemlig sjansen for at problemet ligger i treåringens sinn. Jeg er enig med Kimbara når han/hun foreslår barnepsykolog, for psykologiske problemer kan være farligere enn vi nok tror, og kanskje vi også er redd for nettopp problemene som forårsakes av psyken? Iallefall - og dette er absolutt ikke for å være frekk, det er bare en tankelufting - jeg lurer på om dere har vurdert schizofreni? (som jeg ikke vet hvordan skrives engang, så beklager hvis det er feilstavet:P)
I og med at han selv heter Lars Emil, kanskje han faktisk er sjalu på babyen (selv om trådstarter sa at dette pleide å komme frem på helt andre måter i så fall), og at det er en annen "stemme" inni ham?
Jeg er selv midt oppe i noe ubehagelig greier (som jeg ikke gidder å forklare fullt ut akkurat nå) med noe som bryter frem i hodet mitt med uønskede tanker som ligner "Emils" idé om å "skjære i hodet med kniv og stikke ut øynene på babyen". Det kan hende treåringen er borti noe lignende, og ikke vet at tankene kommer fra han selv, men tror at det er en annen som snakker til ham og vil skade babyen, og kaller denne for Emil? Ikke vet jeg, og det var vanskelig å forklare det slik jeg tenkte det ut. (det hørtes ut som en god forklaring da jeg tenkte på den, men ikke da den kom ut på papiret. Eller, altså, tastaturet.. )

Og angående de synske som har vært der og oppfattet denne Emil som har fulgt med treåringen, kan vel dette like fullt være den eventuelle andre personligheten/stemmen? Er man synsk, så er man synsk, og da har man kanskje like lett for å avdekke menneskesinn som ånder.. ja, det hørtes klønete ut, men håper noen skjønner hva jeg mener...

Så enten Emil er et spøkelse (noe jeg overhodet ikke avfeier) eller en stemme/ond personlighet i treåringen, så ville jeg oppsøkt en barnepsykolog. Barnet kan ha godt av en slik prat uansett om han er schizofren eller ser spøkelser. Og jeg ser også dere andres poeng med at det ikke er så lett i praksis, og at man ikke vet hvordan det er før man har barn selv. Jeg har heller ikke barn, jeg er seksten og ikke engang voksen selv. Men likevel må det da være verdt et forsøk? Heller prøve og mislykkes enn å ikke gjøre noe i det hele tatt!

(og bare sånn i tilfelle trådstarter føler seg støtt på sin sønns vegne, så var det ikke meningen å stille noen diagnose eller noe sånt, nok en gang sier jeg at det er kun mine egne tanker og funderinger som jeg vil legge frem og foreslå.)

[Babycat]

Diablesse

Jeg føler meg overhodet ikke støtt eller irritert. jeg er veldig glad for innspillet ditt. For alle innspill.

For jo det er jo en mulighet at det er noe som ligger i gutten.

Vi er allerede i kontakt med BUP, for utredning av AD/HD hos han, men jeg har ikke turt og fortelle dem om disse hendelsen, de må jo tro jeg er spik spenna gal.

[Konto avsluttet]