KB skrev:Det viktigste er jo at det -hjelper folk- selv om en betaler penger for det, eller informasjonen er sann eller ei.
Det er jeg ikke enig i. Jeg synes det kan bringe farlige situasjoner til live dersom en aksepterer at løgn og bedrag kan føre til det bedre, uansett om det i noen tilfeller også kan det, men fundamenter er viktige - og de bør være sanne.
Hvis du har en sønn og du lyver til ham om at det ikke er farlig å røyke, så bekymrer han seg ikke over at du gjør det, men en dag kanskje han begynner å røyke selv og ender opp med lungekreft.
Du kan likevel slippe unna fra det med helsa i god behold.
Dersom en betaler en sum. Er et voksent menneske og dette produktet gir deg -resultater- Så er vel det flott! En kan godt sammenlikne det med å servere en hvit løgn til en person for at personen skal bli glad, og glemme sine sorger. So be it!
Vel, jeg ser poenget ditt, men er likevel ikke helt enig.
En film kan være god den også, men man må huske at det bare er en film og ikke virkelighet.
Det kan hjelpe med trøst og hvite løgner for en stund, men i lengden er ærlighet det beste.
Grunnen er at man er lite forberedt når det kommer et veiskille mellom liv og død eller andre viktige valg (alvorlige situasjoner) som krever kunnskaper for å velge riktig.
Ikke sant?
Så selv om placebo fører til resultater. - så er jo resultatet det viktigste! Resultatene kan sikkert også være verdt pengene. Og vi vet alle psykologien om at å tenke positivt vil gi positive resultater.
Nemlig, derfor er det feil å fremstille "The Secret" som det gjøres.
Som om det var en godt bevart hemmelighet og et helt unikt konsept.
Egentlig er det positiv tenkning. Lite annet.
Hysteriet over det gjør meg kvalm og trist. Folk burde egentlig vite alt det der fra før, og det gjør de også, men de elsker bare å få en bekreftelse. De elsker å høre noen si det samme som dem. De elsker å se at noen speiler deres tanker om virkeligheten. Men de kommer ikke videre på grunnlag av det... dessverre. Motgang og tvil er det som fører til jakten på ekte klarhet.
Jeg synes at vi må vokse som mennesker. Lære via spørsmålene vi stiller.
Ikke få servert svarene på gullfat. Livet skal være en kamp, en utfordring.
Hvordan skal "The Secret" tjene oss åndelig? Har du noen gang kjøpt en bil som har tilført deg mer intellekt, gitt deg en utfordring mentalt og spirituelt, fått deg til å utvikle deg?
Nei - materialisme gjør ikke annet enn å tappe akkurat dette ned i et slags ingenting.
Det at "the secret" kanskje er litt mer "fantastisk" enn vanlig psykologi. - kan jo gjøre at troende tror ekstra sterkt på det. Og derfor blir placebo(resultatene) enda sterkere. Med at en tiltrekker seg andre positive mennesker, har godt humør under jobb intervju. Har optimisme og stå på humør og for unnagjort masse tiltak.
Det ER jo ikke fantastisk... herregud.
Vel, de som har fått blod på tann og virkelig føler at de praktiserer The Secret, de vil jo faktisk ikke innse noe annet. Så ender de opp fanatiske. På grunn av alt hysteriet rundt det er det enda flere som vil komme til det stadiet der. Det er veldig trist da. Jeg skal ikke slakte positiv tenkning og ønsketenkning, men man bør ikke tro at det i seg selv kan føre til resultater. Man må handlet utifra det også - og det er den viktigste prosessen.
Hvis jeg hadde intensjon om å hjelpe en person. Og en person fikk resultater av en hvit løgn. Og tenkte positivt pga dette. Så ville jeg ikke "fortallt leksen" til vedkommene slik at person fra da av mistet troen/optimismen han/hun hadde.
...men for meg fungerer det titt og ofte fordi jeg vet at det motiverer meg.
Jeg trenger ikke spe på med løgner til meg selv. Det fungerer nøyaktig like bra som jeg vil selv.
Alle kan få til det de vil! Det er et bedre prinsipp. Metodene og handlingene er det avgjørende.
Troen kommer først. Troen fører til motivasjon.
Fordi vi mennesker vil forenkle alt, så glemmer vi ofte noen prosesser og ledd i den større sammenhengen. Slik som når vi hører en sang, så filtrerer vi som regel ut enten vokalen, bassen, trommene eller hva som fanger vår oppmerksomhet mest. Likevel kan vi fokusere på både det ene elementet og det andre, og jeg tror det er viktig å lete, slik at vi kan høre hele sangen og dermed etterhvert være så kjent med den at vi kjenner den inn og ut.
Først da vil vi kunne gjengi sangen.
Å kopiere suksess fra andre er ikke bare å ta for seg den tingen som vi synes er mest catchy.
Derfor fungerer ikke The Secret som en slags snarvei, men det er et helt åpenlyst eksempel på ting vi allerede vet som vi bare ikke alltid gidder å fokusere på. Det er ikke noe mer spesielt av den grunn, det betyr bare at vi er uoppmerksomme. Og ved The Secret får vi bekreftet det, istedenfor å føle oss flaue blir vi begeistret. Punktum.