Fakta, teori & skepsis ⇒ Den RETTE tro!

[misty-gutt]

Misty-gutt:

Saken er den at det er ingen krristne som er frelst, dere berre tror dere er det.

Den kristnes tro er tillit til Gud. Og i denne tilliten har vi full visshet. Vi lever i nuet, og skuer frem mot den evige morgen.

Frelse vil seie å vere fri fra alle ilusjoner og oppleve deg sjølv og din essen slik du eigentlig er, noen kaller det opplysning.

Det viktigste er HVEM som opplyser. Jesus er verdens LYS. Og ved Den Hellige Ånd opplyser Han våre hjerter og sinn.

Jesus var frelst /opplyst,..

Jesus er frelseren, verdens lys som opplyser våre mørke hjerter.

..dere etterfølgere er langt unna det.

Det er sant. Men vi strekker oss etter vår frelser, for vi vet at i oss selv er vi intet, der strekker vi ikke til. Derfor trenger vi Jesus Kristus, Guds Sønn. Vår Herre, Frelser og Venn.

Dette dere driver med er berre noko sinnets og tanke greier

Sett fra ditt sinn og dine tanker er det nok slik. Men slik er det ikke i realiteten.

[Hecate]

[...] Sett fra ditt sinn og dine tanker er det nok slik. Men slik er det ikke i realiteten.

Don't go there misty.....dette er holdningen som er opphavet til "religion er roten til alt ondt"...Ser du at denne holdningen setter deg over oss? Hvor er likeverdet i kristendommen? Ikke misforstå, dette er ikke et angrep på deg og din frelser, men et spørsmål om perspektiv og kritisk sans.
Gud har skapt alle fargene.....mennesket er alle fargene, men vi tenderer til å bare se svart/hvitt...(dualistisk)

[misty-gutt]

Hecate:

Jeg svarte på dette: " Dette dere driver med er berre noko sinnets og tanke greier"

Jeg sier at det IKKE er det. Du er nok heller enig i denne påstanden som jeg besvarte. Ikke?

[Hecate]

Hecate:

Jeg svarte på dette: " Dette dere driver med er berre noko sinnets og tanke greier"

Jeg sier at det IKKE er det. Du er nok heller enig i denne påstanden som jeg besvarte. Ikke?

Ok, da misforstod jeg vinklingen din. Om jeg er enig i det....tja jeg har ikke så mye tro på noe overnaturlig mer...jeg aksepterer det dersom det er, men jeg lar det ikke styre meg i min livsutfoldelse...heller ikke tanken på om det er noe etterpå. Jeg har akseptert at vi blir borte, om vi gjenoppstår eller fødes på ny...hvilken rolle spiller det når LIVET er her og nå? Carpe Diem...

[misty-gutt]

Hecate:

Jeg svarte på dette: " Dette dere driver med er berre noko sinnets og tanke greier"

Jeg sier at det IKKE er det. Du er nok heller enig i denne påstanden som jeg besvarte. Ikke?

Ok, da misforstod jeg vinklingen din. Om jeg er enig i det....tja jeg har ikke så mye tro på noe overnaturlig mer...jeg aksepterer det dersom det er, men jeg lar det ikke styre meg i min livsutfoldelse...heller ikke tanken på om det er noe etterpå. Jeg har akseptert at vi blir borte, om vi gjenoppstår eller fødes på ny...hvilken rolle spiller det når LIVET er her og nå? Carpe Diem...

Carpe Diem.

Ja, det gjør jeg.

[Hecate]

Det skal jeg gjøre også og sette i gang med dagens prosjekter!
Ha en fin dag, alle sammen!

[Gjest]

Dette dere driver med er berre noko sinnets og tanke greier.

Beklager at eg tok alle over ein kam der, nokon jesusfølgere har jo sjølvsagt kommet lenger i sin veg en andre i sin utvikling.

[misty-gutt]

Dette dere driver med er berre noko sinnets og tanke greier.

Beklager at eg tok alle over ein kam der, nokon jesusfølgere har jo sjølvsagt kommet lenger i sin veg en andre i sin utvikling.

Greit!

Ja, vi lærer dag for dag. Dess mindre man blir i seg selv (kjødet) dess nærmere kommer man Gud.

[D.A.]

misy-gutt:

Hei :mozilla_laughing:

For meg, er det umulig å definere en rett to. Og det er jo viktig om vi skal diskutere hvorvidt en tro er rett eller ikke.
Man kan jo ikke vite om en tro er rett, før man har erfaringer, eller fakta som bekrefter troen, og da er det ikke en tro lengere, ikke sant? Så det er umulig å vite om en tro er rett.
Det finnes dog mennesker som er så identifiserte med sin tro, att de overser fakta som motbeviser deres tro. Troen har da blitt en overbevisning som kan vere en illusjon.(Ett ekstremt eksempel: Jeg har hørt om menigheter i u.s.a. som hevder att jorden er flat(!).)
Det jeg lurer på er på hvilke grunnlag, du som person, kan si att din tro er rett.

[misty-gutt]

...
Det jeg lurer på er på hvilke grunnlag, du som person, kan si att din tro er rett.

For å si det kort og enkelt, så er grunnlaget ene og alene Jesus Kristus, Guds Sønn.

Men slik har det ikke alltid vært. For før jeg mottok frelsen, så var denne personen "Jesus" som jeg selvfølgelig hadde hørt om, noe av det siste (om ikke det siste) jeg kunne tenke meg å tro på. Vel, det i seg selv er en lang historie som jeg ikke skal ta her.

Men ting skjer i ens liv, også ting en ikke forventer. Saker og ting skjedde, og jeg bestemte meg for å finne ut om det virkelig var sant at Jesus kom til vår jord for å "frelse alle dem som tar ham i mot". Som tenkt, så gjort.

Men for mitt vedkommende var dette ikke gjort over natten. Det tok måneder med bønn, bibellesning, ja, rett og slett søken. Var nær ved å gi opp, men uten helt å forstå det, så kom Herren meg til hjelp.

Så en natt i bønnekamp, om du skjønner? da kom Jesus til meg i et himmelsk syn. Og i samme stund var frelsen og frelsesvissheten min. Satan og mitt eget kjød, måtte gi tapt der og da, og den som da ble glad, ja overlykkelig, det var meg. Helt uforskyldt, og av bare nåde, fikk jeg erfare hvorfor Jesus kom til vår jord for å betale min blandt mange andres synd. En syndfri bland alle oss syndere.

Jesu utstråling som jeg fikk se og kjenne den natt, lar seg ikke beskrive med ord. Siden fikk jeg dåpen i Den Hellige Ånd.

Etter dette forble ikke Jesus lengre bare en religiøs fjern person, heller ikke Bibelen bare en religiøs gammel bok.

Joh 6:63 Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til dere, er ånd og er liv.

[D.A.]

Misty-gutt:

Ok. Det du forteller om er ganske personelige opplevelser som ikke jeg har mulighet til å diskutere, siden jeg ikke vet hva som foregår i din psyke.

[misty-gutt]

Misty-gutt:

Ok. Det du forteller om er ganske personelige opplevelser, som ikke jeg har mulighet til å diskutere siden jeg ikke vet hva som foregår i din psyke.

Skulle man kjenne psyken til den/de man vil diskutere med, da ble det ikke mange diskusjoner, eller ordvekslinger nei. Det ble vel strengt tatt ingen diskusjoner, om det å på forhånd skulle kjenne psyken til den/de det gjelder, at det skulle være kriteriet.

Ja, frelses opplevelsen er personlig og individuell. Mange har fortalt meg om sin frelsesopplevelse, og ingen er like. Men så er også Gud en personlig Gud, rik nok for alle, og kommer mer enn gjerne til de som påkaller Ham. Gud er kjærlighet.

Nå har du hørt litt fra min personlige historie. Men jeg søkte litt på nettet nå og fant en annens opplevelse, og den skjedde på en annen måte, men, Jesus er den samme!

Litt av historien og link: Armando vitner om Jesus.

- Jeg lekte med livet, med jenter, "venner" og alt. Hjertet var svart og fullt av hat, spesielt til min far.
Jeg verken kunne eller ville åpne meg for andre mennesker, og måtte alltid vise styrke utad. På gata overlever kun de sterkeste. Etter hvert som jeg ble eldre og mer erfaren, steg jeg lenger opp i hierarkiet og antallet i vår gjeng steg til 220.000 medlemmer. Følelsen av at ingen kunne stoppe oss, hverken familien, samfunnet eller Gud, økte....

- En dag møtte jeg Jesus Kristus, den første og eneste jeg hadde møtt som respekterte meg for den jeg en dag kunne bli. Han elsket meg betingelsesløst.
Søsteren min inviterte meg med til en menighet i nabolaget, og jeg ble med fordi jeg visste at han som skulle preke var en tidligere gangster. Men jeg var livredd for at noen skulle gjenkjenne meg, og tok med meg pistolen. Jeg stilte meg helt bakerst i kirken. "I kveld skal jeg ikke snakke om meg selv, men om Jesus Kristus som elsker en ung man som er her i kveld", sa han og pekte på meg. Aldri hadde noen turt å snakke slik til meg. Ordene hans knuste min sjel og jeg begynte å gråte, noe jeg ikke hadde gjort på 14 år, ikke engang når bestevennen min døde.
Predikanten gikk nedover mot meg. Han visste at han risikerte sitt eget liv. "Gud har en plan for livet ditt!", sa han. "Du kan ikke springe vekk fra Gud. Ingenting annet har fungert i livet ditt, så hvorfor gir du ikke Jesus en sjanse?"
Jeg gikk ut av kirken. Noe hadde skjedd.... http://blogg.sol.no/blogg/armando-vitner-om-jesus

[D.A.]

Skulle man kjenne psyken til den/de man vil diskutere med, da ble det ikke mange diskusjoner, eller ordvekslinger nei. Det ble vel strengt tatt ingen diskusjoner, om det å på forhånd skulle kjenne psyken til den/de det gjelder, at det skulle være kriteriet.

Det har du rett i. Det var heller ikke det jeg mente, jeg ordla meg dumt.
Som du selv sier, er dette individuelle opplevelser. Det er av den grunn vanskelig for meg, som ikke kjenner deg, eller har opplevd noe av det samme, og sette meg inn i din opplevelse. Det blir som att å få en beskrivelse av ett sted, ikke er det samme som å se med egene øyne.

Gud er kjærlighet.

Isåfall gir ikke bibelen en korekt beskrivelse av Gud.

[Hecate]

Takk for at du deler din historie, Misty.
Jeg har hatt snev av slike opplevelser selv. Uten at jeg føler for å gå i detaljer offentlig, det var veldig personlig. Men jeg vet ikke hva som hendte, om det var en drøm eller en psykose...etterpå følte jeg meg veldig lett, nesten beruset. Jeg så ikke snurten av Jesus, men det jeg så....vel, jeg trengte det der og da.

[misty-gutt]

Som du selv sier, er dette individuelle opplevelser. Det er av den grunn vanskelig for meg, som ikke kjenner deg, eller har opplevd noe av det samme, og sette meg inn i din opplevelse. Det blir som att å få en beskrivelse av ett sted, ikke er det samme som å se med egene øyne.

Ja, det har jeg full forståelse for. Og jeg kjenner meg faktisk igjen i dette du påpeker, for menneskenaturen er seg lik. Ja, i bunnen er vi jo ganske like, dog med hver vår personlighet som gir seg til kjenne på ulik vis.

Som sagt, etter mitt himelske syn, fikk jeg nye øyne, i åndelig betydning, å se med. Da begynte jeg å se mer og mer. Men det skal alikevel sies at jeg langt derifra er ferdigutlært. Også livet i Kristus er en læringsprosess som varer livet ut.

Først som frelst forstod jeg f.eks. når jeg leste i apostlenes gjerninger, der Paulus forteller om sitt himelske syn for kong Agrippa.

"...Derfor, kong Agrippa, blev jeg ikke ulydig mot det himmelske syn..." Kap. 26. i nevnte bok.

Frelsen er en gave, og en større gave enn den er ikke å oppdrive. Både vår menneskelige natur, og hele ondskapens makter vil forhindre oss i å ta del i den. Men, jeg sier med Bibelen: For hver den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes opp.

Ingen og intet kan hindre den/de som søker Jesus, i å nå frem.