Det er helt riktig. Så var det dette med å oppleve andres opplevelser da.Kimbara skrev: Nei, men du må ikke glemme at andre personer kan kjenne til andre/flere fakta enn deg - fakta som enten usannsynliggjør eller forandrer forklaringen man først mener å ha.
Og der har vi dette med lytting igjen...
Tror du det er mulig? Lytter du til hva jeg sier når jeg sier dette?
Dette er fakta, mener jeg, når jeg sier at det ikke er mulig.
En opplevelse er subjektiv.
En felles opplevelse er også preget av hver av individenes subjektivitet.
Og det JEG diskuterte var faktisk bare det å gå god for at de mener det de sier.Én ting er å gå god for at de mener det de sier, en helt annen ting er å gå god for det de faktisk sier. Om en person mener noe på feil eller dårlig grunnlag må det være lov å påpeke det, og kanskje få denne personen til å tenke nøyere gjennom det han/hun måtte ha kommet frem til av konklusjoner.
At du tar eksempler inn som egentlig ikke er så relevante, er greit, det er noe du tydeligvis ser som essensielt og gjør seg gjeldende i denne sammenhengen.
Da velger jeg å lytte til dette, så kritiserer jeg det ikke med det første, og spør deg heller: Hvor er disse tilfellene av menneskene som har gått god for hva de sier? Og hvilken skade har det gjort? Hva får deg til å mene at det eventuelt kan bære farer med seg?
Ja, og både jeg og du kan oppfatte hverandre som nedlatende ovenfor hverandre, selv om ingen av oss mener å være det heller. Det er nettopp derfor det er viktig å sette følelser og forutintatte inntrykk og egne formeninger til sides noen ganger. Rett og slett distansere seg litt, når en får den responsen en får.Det handler også om hvordan man velger å ta ting som blir sagt. Er det fortelleren som er altfor sårbar overfor sine egne sannheter, eller er det "kritikeren" som er frekk i kjeften? Det får bli opp til hver enkelt å bedømme i hvert enkelt tilfelle.
Det er faktisk mye å vokse på her i livet av erfaringer vi mennesker får i møte med andre. Mye dreier seg om sosialisering og kommunikasjon, og det eneste man lærer av misforståelser er at det nettopp er det: misforståelser, og svært sjeldent noe annet...
Kanskje det er Murphy's lov som har rammet deg, og at du bare havner i de feil trådene? Jeg ser ikke så mye av denne tendensen, men tror mer det skyldes at disse tilfellene faktisk stikker seg såpass ut fordi de kan virke provoserende.I beg to differ. Jeg ser stadig både påstander og konklusjoner om det paranormale her inne og andre steder. Massevis.
Da får en gjerne et inntrykk som gjør at en fordømmer dette i frustrasjon og tenker "faen, nå er jo alt sånn som dette... bare påstand på påstand..."?
Overdriver til seg selv, rett og slett. På grunn av provokasjonen.
Vanlig å reagere slik.
Ja, her er jeg enig. Du har et godt poeng her.Men du må tenke over hva spørsmålene er basert på eller belager seg på. F.eks. er spørsmålet "kan spøkelser gå gjennom vegger?" ikke gyldig før vi har påvist at spøkelser eksisterer.
De som sprer "fakta" er også de som stiller slike spørsmål og dermed indirekte konstanterer at spøkelser finnes.
Hvor starter spørsmålet, og hvilke prinsipper tar det bunnfeste i?
Sjalusi? Avindsyke?Misunnelse er et dårlig argument basert på mangel av andre argumenter. Prøv igjen.
Hvem er ikke det? Men observatørene lytter, og det er ofte disse asosiale, innesluttede, stille og forsagte menneskene som har mest fornuftig å si, eller hva?Nyansene baserer seg på personligheten og formålet til hver enkelt. Dette er et forum, og personlig er jeg ikke her utelukkende for å lese - jeg er her for å delta.
Spørsmålet er vel mer at de får litt unødvendig credit, blir en smule overvurdert, snarere av den grunn at de faktisk er så stille at "når DENNE personen først sier noe, så MÅ det jo bare være viktig!". Denne holdningen er det mange som har hatt til meg opp gjennom årene fordi jeg har vært en smule defekt sånn sosialt sett før jeg var 18-19 år. De hadde feil, jeg er slettes ikke noen gluping egentlig. Men jeg vet likevel at det hjelper å lytte, tenke, resonnere og ikke alltid åpne kjeften før en har tenkt grundig...
Akkurat her fikk du noe som var et nyansert bilde:
det trenger ikke være slik - men enkelte elementer finnes tilstede her likevel.
Er du med?
Jeg synes bare man kan vente med innvendingene, det er det jeg mener. For om man gjør det før man har lyttet (for lytting tar tid, og innebærer også et snev av forståelse), så har man ikke lyttet. Enkelt og greit. Innvendinger finner jeg ytterst komfortabelt, hvis de gjøres i tide og ikke utide. Jeg mener at mange er redde for å si ting rett ut og stille spørsmål ved ting de tar for gitt. Så jeg aner ikke hvor du tok den konklusjonen fra.Nei. Det er fordi du finner det ubehagelig med innvendinger. Innvendinger har like mye med lytting å gjøre som alle andre svar man kan gi. Det er ikke slik at alt som er positivt for en passer, mens det negative skal forkastes og uskadeliggjøres. Sensur kalles slikt.
Nei! Ikke nødvendigvis. Prøv å forstå meg.Så du mener altså at jeg, når jeg f.eks. kritiserer noen/noe, ikke vurderer noe inni meg før jeg skriver?
Jeg føler du gjør deg litt vanskelig med vilje.
(okay, som jeg gjorde med sjalusi og avindsyke, men det er fordi jeg mener det)
Kverulerer du, eller mener du virkelig det spørsmålet?
Jeg vet, jeg gjorde det med vilje.Og når vet en "nok"?
Nei, lytting er en del av noe annet; en dialog eller diskusjon. Som sagt; selv om ikke du skulle like det jeg har å si, så betyr ikke det at jeg ikke lytter. Slik du fremstiller dette virker det fryktelig egoistisk.
Tro meg eller ikke, ditt valg
Men en ting er sikkert, jeg fikk litt klarhet utav å gjøre meg litt trangsynt, for jeg fikk lokket frem ditt syn på det, og det var formålet mitt.
Formålet var ikke egoistisk, jeg håpet på klarhet.
Så du mener altså at det er en del av en dialog eller diskusjon?
Ikke noe mer? For det mener da sannelig jeg også, men jeg mener det er noe mer.
Man kan ikke påta seg æren av å lytte, bare fordi man hører etter og ikke snakker i munnen på noen. Jeg tror noen har lett for å bruke ordet.
Nei, det er slett ikke dette jeg mener, og nå tror jeg at du er ute etter å score billige poeng ved å fremstille saken min så skeivt.Ja, de lytter, gjør seg opp en mening, og formidler den meningen. Skulle én person ha enerett på formidling, mens den andre kun skal få lov å lytte, mener du? Det hadde blitt et stille forum.
Det er ikke snakk om formidling og lytting her.
Inspirerende interaksjon, gjensidig forståelse, respekt og toleranse, åpenhet ovenfor hverandre, ingen fordømmelse eller forutinntatte inntrykk, men konstruktive samtaler basert på dette og andre grunnleggende verdier for å holde liv og gang i debatten.
Høres ihvertfall flott ut, spør du meg.
Hvis jeg klarer å få deg til å skifte mening om hva du mener er å lytte, så har jeg ikke nødvendig lykkes, men dersom du er villig til å forstå hvorfor jeg mener det jeg mener, så er du en god lytter...