ludoburgero skrev:
Fordi førstehåndserfaringer er unike og vil aldri bli det samme i andres øyne som den som nettopp opplevde det. Jeg kan ikke si at rosa sauer ikke eksisterer bare fordi jeg aldri har sett noen, uansett hvor enn ulogisk det virker for meg.
Og fordi hvert øyeblikk er også et unikt et og kan ikke gjenoppleves identisk.
Nei, men du må ikke glemme at andre personer kan kjenne til andre/flere fakta enn deg - fakta som enten usannsynliggjør eller forandrer forklaringen man først mener å ha.
Og der har vi dette med lytting igjen...
Hvis noen har sett en rosa sau, så har de kanskje det.
Jeg ville nok reagert mest naturlig med å ikke tro dem, men akkurat det blir min sak og forandrer ikke fakta i det hele tatt. Jeg får gå god for at de mener det de sier, siden jeg tross alt ikke var den som opplevde å se dette.
Én ting er å gå god for at de mener det de sier, en helt annen ting er å gå god for det de faktisk sier. Om en person mener noe på feil eller dårlig grunnlag må det være lov å påpeke det, og kanskje få denne personen til å tenke nøyere gjennom det han/hun måtte ha kommet frem til av konklusjoner.
Enkelt og greit.
Det handler om respekt og/eller toleranse.
Det handler også om hvordan man velger å ta ting som blir sagt. Er det fortelleren som er altfor sårbar overfor sine egne sannheter, eller er det "kritikeren" som er frekk i kjeften? Det får bli opp til hver enkelt å bedømme i hvert enkelt tilfelle.
Det er kun få unntak hvor noen kommer med påstander om det paranormale.
I beg to differ. Jeg ser stadig både påstander og konklusjoner om det paranormale her inne og andre steder. Massevis.
Det finnes helst spørsmål, forståelig nok. Det å fortelle hva en opplevde er ikke nødvendigvis å "spre såkalte fakta". De som sprer såkalte "fakta" er ofte de som ikke vet en dritt om hva vedkommende så - men likevel bare er nødt å engasjere seg fordi livet deres ikke inneholder dette paranormale. I bunn og grunn har det kanskje med misunnelse å gjøre? Altså... når alt kommer til alt...
Men du må tenke over hva spørsmålene er basert på eller belager seg på. F.eks. er spørsmålet "kan spøkelser gå gjennom vegger?" ikke gyldig før vi har påvist at spøkelser eksisterer.
De som sprer "fakta" er også de som stiller slike spørsmål og dermed indirekte konstanterer at spøkelser finnes.
Misunnelse er et dårlig argument basert på mangel av andre argumenter. Prøv igjen.
Også her finnes det nyanser. Virkeligheten er ikke alltid så svart-hvitt.
Lytte er ikke å komme med innvendinger umiddelbart. Det er bare å høre det.
Nyansene baserer seg på personligheten og formålet til hver enkelt. Dette er et forum, og personlig er jeg ikke her utelukkende for å lese - jeg er her for å delta.
Å lytte innebærer så mye mer enn å "sluke en historie rått".
Faktisk har innvendinger ingenting med lytting å gjøre - og det er poenget.
Nei. Det er fordi du finner det ubehagelig med innvendinger. Innvendinger har like mye med lytting å gjøre som alle andre svar man kan gi. Det er ikke slik at alt som er positivt for en passer, mens det negative skal forkastes og uskadeliggjøres. Sensur kalles slikt.
Vurderinger er noe man kan gjøre inni seg også. Du vet det?
Så du mener altså at jeg, når jeg f.eks. kritiserer noen/noe, ikke vurderer noe inni meg før jeg skriver?
Og så kan man spørre mer spørsmål: DET er en del av å lytte.
Det er en del av det, sammen med de tingene jeg har påpekt. Alt ettersom.
Og først når en vet nok, og har tenkt seg litt om, så kan en heller komme med disse innvendingene. Da lytter en ikke mere heller, men man har i det minste gitt det et forsøk. Kanskje grensen går ved å være forhastet og ikke klare å bukke under for sine egne meninger, og heller være åpen og tolerere at den andre faktisk får resonnere og fortelle litt først?
Og når vet en "nok"?
Nei, lytting er en del av noe annet; en dialog eller diskusjon. Som sagt; selv om ikke du skulle like det jeg har å si, så betyr ikke det at jeg ikke lytter. Slik du fremstiller dette virker det fryktelig egoistisk.
Mennesker kan både lytte og snakke. Det går helt fint å kombinere dette.
Ja, det er det jeg sier også. Men de fleste bare hører, og så prater de masse selv.
[/quote]
Ja, de lytter, gjør seg opp en mening, og formidler den meningen. Skulle én person ha enerett på formidling, mens den andre kun skal få lov å lytte, mener du? Det hadde blitt et stille forum.