Det første kan jeg ikke svare på, da det bærer preg av din individuelle oppfatning av det du opplevde. Jeg har null mulighet til å kontrollere det.ludoburgero skrev:...
Nei. De kan kanskje skape en "uro" i kroppen, men de skaper ikke energi.Og nettopp disse ustabile følelsene og hormonelle svingningene skaper igjen massiv energi som vil ut, og ikke vet hvordan den skal ut.
Dette finnes det meg bekjent ikke noe belegg for, og er for det meste basert på historier.Følelsesladde spenninger og emosjonell ustabilitet fører jo ofte i mange andre sammenhenger til at andre mennesker oppfatter det og blir påvirket. Selv om dette ustabile forsøkes skjult. Det er snakk om små signaler som ikke alltid vi mennesker oppfatter. Jeg sier ikke at det nødvendigvis blir noe "poltergeist" utav sånne situasjoner, men det er ikke bare-bare. Jeg tror trygt man kan si det skaper energier, likevel.
Mennesker er vare for følelser, og snapper disse mer eller mindre lett opp. Forsøk på å holde følelser skjult høres lettere ut enn det virkelig er.
De skaper ikke energi. Hadde de gjort det hadde vi hatt en potensiell uendelig energikilde.
Høres ut som en typisk barnlig fantasi spør du meg. "Åpent sinn" - hva er nå egentlig det, Ludoburgero?Dattera til søskenbarnet mitt er bare 3 år og ser ofte en mannsskikkelse i huset. Søskenbarnet mitt (og tanta og onkelen min som eide huset før de kjøpte det) har også hørt utrolig mye rart. Dette er en stor og gammel enebolig, så det er ikke snakk om naboer de hører når de hører "klassiske konserter" oppe på loftet.
Dattera sier "Der er han igjen, mamma."
Og når søstera mi var på besøk der sist for å lese ei bok til henne, satt de i senga.
Plutselig fryser hun til og sier til søstera mi:
"Det er noen her."
Jeg tror ikke dette er en fantasivenn. Barn har et mer åpent sinn.
De er ikke formet av alt dette materielle som vi voksne er.
Å forkaste dette som å ha psykologiske grunner, er egentlig enda et eksempel på nettopp hvor formet vi voksne mennesker har blitt av den tro at "alt henger sammen sånn og sånn bare fordi vi har lært det, og sett indikasjoner på det".
Ingen snakker om å dømme, det er snakk om at vi som voksne har langt mer kunnskap enn barn, og vi har lært å skille mellom fantasi og virkelighet (som regel).Niks. Alt er ikke bare sånn og sånn. Noe er uforklarlig, og man kan ikke tro at man vet bedre enn barnet selv alltid. De ser det de ser, hvem faen er vel vi til å dømme?
Barn er ukritiske til hva de opplever i forhold til hva vi voksne som regel er. Ser de noe som kan tolkes som enn mannsperson, så vil de bearbeide dette i fantasien, og det kan lett oppstå fantasifulle konklusjoner.
Nei. Det er forskjell på å huske hvordan det var å være barn, og å faktisk tenke som et barn. Siden jeg nå er voksen kan jeg ta i bruk min kritiske sans og alt jeg har lært siden jeg var barn. Har vi glemt det, Ludo?"Det er jo bare barn. De har jo så livlig fantasi, atte."
Ja, ja... har vi glemt hvordan det var å være barn?
Hold deg for god til å benytte deg av slike dårlige angrep. Du kan bedre enn som så.Det tror jeg mer denne bedrevitertendensen skyldes.