Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Fakta om spøkelser og sitater

[Kimbara]

...

Det første kan jeg ikke svare på, da det bærer preg av din individuelle oppfatning av det du opplevde. Jeg har null mulighet til å kontrollere det.

Og nettopp disse ustabile følelsene og hormonelle svingningene skaper igjen massiv energi som vil ut, og ikke vet hvordan den skal ut.

Nei. De kan kanskje skape en "uro" i kroppen, men de skaper ikke energi.

Følelsesladde spenninger og emosjonell ustabilitet fører jo ofte i mange andre sammenhenger til at andre mennesker oppfatter det og blir påvirket. Selv om dette ustabile forsøkes skjult. Det er snakk om små signaler som ikke alltid vi mennesker oppfatter. Jeg sier ikke at det nødvendigvis blir noe "poltergeist" utav sånne situasjoner, men det er ikke bare-bare. Jeg tror trygt man kan si det skaper energier, likevel.

Dette finnes det meg bekjent ikke noe belegg for, og er for det meste basert på historier.
Mennesker er vare for følelser, og snapper disse mer eller mindre lett opp. Forsøk på å holde følelser skjult høres lettere ut enn det virkelig er.

De skaper ikke energi. Hadde de gjort det hadde vi hatt en potensiell uendelig energikilde.

Dattera til søskenbarnet mitt er bare 3 år og ser ofte en mannsskikkelse i huset. Søskenbarnet mitt (og tanta og onkelen min som eide huset før de kjøpte det) har også hørt utrolig mye rart. Dette er en stor og gammel enebolig, så det er ikke snakk om naboer de hører når de hører "klassiske konserter" oppe på loftet.

Dattera sier "Der er han igjen, mamma."
Og når søstera mi var på besøk der sist for å lese ei bok til henne, satt de i senga.
Plutselig fryser hun til og sier til søstera mi:
"Det er noen her."

Jeg tror ikke dette er en fantasivenn. Barn har et mer åpent sinn.
De er ikke formet av alt dette materielle som vi voksne er.
Å forkaste dette som å ha psykologiske grunner, er egentlig enda et eksempel på nettopp hvor formet vi voksne mennesker har blitt av den tro at "alt henger sammen sånn og sånn bare fordi vi har lært det, og sett indikasjoner på det".

Høres ut som en typisk barnlig fantasi spør du meg. "Åpent sinn" - hva er nå egentlig det, Ludoburgero?

Niks. Alt er ikke bare sånn og sånn. Noe er uforklarlig, og man kan ikke tro at man vet bedre enn barnet selv alltid. De ser det de ser, hvem faen er vel vi til å dømme?

Ingen snakker om å dømme, det er snakk om at vi som voksne har langt mer kunnskap enn barn, og vi har lært å skille mellom fantasi og virkelighet (som regel).
Barn er ukritiske til hva de opplever i forhold til hva vi voksne som regel er. Ser de noe som kan tolkes som enn mannsperson, så vil de bearbeide dette i fantasien, og det kan lett oppstå fantasifulle konklusjoner.

"Det er jo bare barn. De har jo så livlig fantasi, atte."

Ja, ja... har vi glemt hvordan det var å være barn?

Nei. Det er forskjell på å huske hvordan det var å være barn, og å faktisk tenke som et barn. Siden jeg nå er voksen kan jeg ta i bruk min kritiske sans og alt jeg har lært siden jeg var barn. Har vi glemt det, Ludo?

Det tror jeg mer denne bedrevitertendensen skyldes.

Hold deg for god til å benytte deg av slike dårlige angrep. Du kan bedre enn som så.

[ludoburgero]

Jeg prøver å ha et åpent sinn...men JEG opplever likevel ingenting.

Hei! Det er ikke sikkert du er så observant fordi om du har et åpent sinn,
og det er ikke sikkert det skjer noe paranormalt rundt deg heller akkurat.
Men dersom du hadde et lukket sinn, ville du kanskje fornektet det som skjedde hvis det første viste seg å skje noe. Og det måtte jo være fælere? ;p

Åpent sinn er bra å ha.

Akkurat da slo lyset på mobilen min seg på-som lå ved siden av senga, på et nattbord. Jeg kikka på den, for å se hva det var. Ingenting. Ikke dårlig batteri, ikke melding-ingenting.
Dette KAN jo forklares...av noen. Jeg selv syns dette var litt rart-for det har ALDRI NOENSINNE skjedd verken før eller etterpå. Dette med lyset på mobilen.

Ingen tar da skade av at du virkelig tar dette som et tegn fra kompisen din?
Og for hvilken grunn skulle det måtte forklares av noen andre?
Trenger det å ha en logisk grunn?

Nei, jeg hadde tatt det som et tegn jeg...
Det føles da godt ut, om det skulle være et tegn fra ham?

Men-det er som en religion dette-alle har vær sin tro

Noe tror man ikke før man får se det,
noe ser man ikke før man tror på det.

Det er en helt fin ting å tro. Det har aldri skadet noen, så lenge de fremdeles har bakkekontakt og ikke prakker troen sin på andre.
Tro er nemlig noe personlig, og kanskje viktigst er det å tro på seg selv - og aldri la troen på noe annet ta helt overhånd. Religion er en felles form for tro, og spør du meg så bør den kunne stilles til tvil, like mye som man tviler på sin egen tro.
For det er nemlig det at man må bruke fornuften, logikken og skepsisen også.

Et totalt åpent sinn eksisterer ikke, uansett.

[ludoburgero]

...

Det første kan jeg ikke svare på, da det bærer preg av din individuelle oppfatning av det du opplevde. Jeg har null mulighet til å kontrollere det.

Skal vi ikke kunne diskutere bare fordi vi ikke har muligheten til å kontrollere noe?
Trodde ikke du hadde et svar til meg heller

Nei. De kan kanskje skape en "uro" i kroppen, men de skaper ikke energi.

Alt er energi.

Dette finnes det meg bekjent ikke noe belegg for, og er for det meste basert på historier. Mennesker er vare for følelser, og snapper disse mer eller mindre lett opp. Forsøk på å holde følelser skjult høres lettere ut enn det virkelig er.

Det var jo akkurat det som var poenget mitt også.
At det viser uansett. Det avgjørende med poenget mitt var likevel at det ikke alltid oppfattes i bevisstheten, men blir liggende og trigge i underbevisstheten.

De skaper ikke energi.
Hadde de gjort det hadde vi hatt en potensiell uendelig energikilde.

Akkurat det har vi jo. Alt er energi, og Universet ekspanderer visstnok.
Selv om jeg ikke kan kontrollere det.
(egentlig er jeg av den oppfatning at Universet allerede er uendelig)

Høres ut som en typisk barnlig fantasi spør du meg. "Åpent sinn" - hva er nå egentlig det, Ludoburgero?

Jeg kan prøve å definere det.

Et åpent sinn innebærer å ikke begrense sin opplevelse/persepsjon av kritiske tanker, uten at man tar flest mulige idéer i betraktning, selv om det ikke stemmer overens med sin egen virkelighetsoppfatning. Et menneske kan tro at verden er slik og slik, fungerer sånn og sånn, at det finnes en fasit på det hele - og at alt i bunn og grunn har logiske forklaringer. Det kan mennesket også tro, og samtidig være åpen, men det gjelder å ikke alltid måtte hengi seg til nettopp denne troen - glemme seg selv, rett og slett, og hva en står for.

Det er (ironisk nok å si det just nu ----- etter min mening) det å være åpen.

Ingen snakker om å dømme, det er snakk om at vi som voksne har langt mer kunnskap enn barn, og vi har lært å skille mellom fantasi og virkelighet (som regel).
Barn er ukritiske til hva de opplever i forhold til hva vi voksne som regel er. Ser de noe som kan tolkes som enn mannsperson, så vil de bearbeide dette i fantasien, og det kan lett oppstå fantasifulle konklusjoner.

Det er nettopp det det er. Folk kommer inn her og preker såkalte sannheter og trer det nedover ørene på andre. Slik du gjør nå, for du viser ikke vilje til å lytte - foruten å komme med henvisninger til både det ene og det andre, som er vedtatte sannheter.
Det ødelegger like mye en diskusjon som når trådstarter skriver ned regler.
Og ja - jeg kan vise forståelse for at du nettopp gjør det nå, i denne tråden, nettopp pga. trådstarters måte å legge det frem på.
Men det blir jo bare egentlig at "vold avler vold".
Ingenting konstruktivt utav det...

Barn er mer ukritiske, det er helt riktig.
Det betyr ikke at det de ser ikke faktisk eksisterer, derimot.

Vi er ikke til å dømme det som ses med andres øyne.
Enten det er barn eller andre.
Det viktige er for vedkommende opplevelsen,
det er virkelig nok for dem, så hvem faen er vi til å dømme - spør jeg atter igjen...

Å forstå er ikke å forkaste, dømme, kritisere og forklare.

Nei. Det er forskjell på å huske hvordan det var å være barn, og å faktisk tenke som et barn. Siden jeg nå er voksen kan jeg ta i bruk min kritiske sans og alt jeg har lært siden jeg var barn. Har vi glemt det, Ludo?

Hvordan skal du klare å tenke som et barn hvis du ikke er et barn?
Det blir som å bjeffe som en elefant, egentlig.
Kan godt prøve, men...

Din kritiske sans er din ghostbuster. Enkelt og greit.
Du går glipp av moroa, men du har en annen form for å ha det moro:
å kritisere!

Har du glemt det?

(det er du selv som sier du bruker din kritiske sans, og det er jo nettopp å kritisere)

Det tror jeg mer denne bedrevitertendensen skyldes.

Hold deg for god til å benytte deg av slike dårlige angrep. Du kan bedre enn som så.

Slapp av med slikt vås
Det er ikke et angrep i det hele tatt, vet du.

[KetMas]

Høres ut som jenter

[Kimbara]

Skal vi ikke kunne diskutere bare fordi vi ikke har muligheten til å kontrollere noe?
Trodde ikke du hadde et svar til meg heller

Jeg ser ikke helt hvor relevant det er i denne tråden, da jeg i utgangspunktet kommenterte et sett med regler som baserer seg på spekulasjon. At du kommer med egne fortellinger om ting du etter sigende har opplevd forandrer ikke på det faktum at det ikke er avgjort nøyaktig hva som ligger bak - og ikke får jeg sjekket det iom. at jeg ikke har noe annet valg enn å ta deg på ordet.

Nei. De kan kanskje skape en "uro" i kroppen, men de skaper ikke energi.

Alt er energi.

Men det -skaper- ikke energi.

Det var jo akkurat det som var poenget mitt også.
At det viser uansett. Det avgjørende med poenget mitt var likevel at det ikke alltid oppfattes i bevisstheten, men blir liggende og trigge i underbevisstheten.

Hvis du ikke mente at dette var noe paranormalt ser jeg ikke helt vitsen med å skrive det her...

De skaper ikke energi.
Hadde de gjort det hadde vi hatt en potensiell uendelig energikilde.

Akkurat det har vi jo. Alt er energi, og Universet ekspanderer visstnok.
Selv om jeg ikke kan kontrollere det.
(egentlig er jeg av den oppfatning at Universet allerede er uendelig)

Men Ludo...de -skaper- ikke energi.

Et åpent sinn innebærer å ikke begrense sin opplevelse/persepsjon av kritiske tanker, uten at man tar flest mulige idéer i betraktning, selv om det ikke stemmer overens med sin egen virkelighetsoppfatning. Et menneske kan tro at verden er slik og slik, fungerer sånn og sånn, at det finnes en fasit på det hele - og at alt i bunn og grunn har logiske forklaringer. Det kan mennesket også tro, og samtidig være åpen, men det gjelder å ikke alltid måtte hengi seg til nettopp denne troen - glemme seg selv, rett og slett, og hva en står for.

Så du mener man ikke er seg selv om man ikke følger denne oppskriften? Alle er seg selv, selv de som prøver å være noen andre.

Forøvrig er det du sier gjeldende for alt her i verden, men de fleste av de jeg har hørt snakke om "åpent sinn" er de med minst kritisk sans. Det brukes ofte for å undergrave kritisk tenking, og samtidig som et argument for at de som tenker kritisk ikke opplever paranormale fenomen.

Det er greit å holde mulighetene åpne, men de fleste som mener de gjør dette har låst døren for andre muligheter enn de "spennende". Derfor blir jeg som regel kvalm når jeg hører/leser "åpent sinn".

Det er nettopp det det er. Folk kommer inn her og preker såkalte sannheter og trer det nedover ørene på andre. Slik du gjør nå, for du viser ikke vilje til å lytte - foruten å komme med henvisninger til både det ene og det andre, som er vedtatte sannheter.

Du må se ting i kontekst. I dette tilfellet var mitt svar et motsvar til disse eplekjekke påståelige "reglene" som ble ramset opp.
Jeg forstår ikke hvorfor du kun angriper meg for dette uten å ta for deg trådens utgangspunkt.

Dessuten lytter jeg til øra blir såre og røde. Det å lytte er ikke ensbetydende med å være enig. Du er ikke enig med meg alltid, selv om du lytter, er du vel?

Det ødelegger like mye en diskusjon som når trådstarter skriver ned regler.
Og ja - jeg kan vise forståelse for at du nettopp gjør det nå, i denne tråden, nettopp pga. trådstarters måte å legge det frem på.
Men det blir jo bare egentlig at "vold avler vold".
Ingenting konstruktivt utav det...

Dette var i utgangspunktet ikke en diskusjon, så det var ikke noen diskusjon å ødelegge. Man kan diskutere retorikk og metode til kuene kommer hjem, men jeg mener selv at man noen ganger bør sette hardt mot hardt. Faktisk var ikke det jeg skrev særlig hardt engang.
Om det er konstruktivt er opp til hver enkelt. Jeg påpekte at reglene ikke er gyldige, og viste eksempler på hvorfor. Hvis dette kan få folk til å tenke seg om to ganger, mener jeg det er konstruktivt.

Barn er mer ukritiske, det er helt riktig.
Det betyr ikke at det de ser ikke faktisk eksisterer, derimot.

Det at barn tilsynelatende ser skikkelser betyr heller ikke at de faktisk gjør det.

Det at barn ikke så godt klarer å skille mellom fantasi og virkelighet er en forklaring. At de ser spøkelser er ingen forklaring, da det innebærer en faktor som ikke på noen måte er påvist.

Vi er ikke til å dømme det som ses med andres øyne.
Enten det er barn eller andre.

Igjen; det er ikke snakk om å dømme, men å forklare. Og jo, man kan godt forklare det andre opplever - ofte bedre enn de som selv opplever det, iom. at opplevelsen alltid vil være farget av en subjektiv tolkning.

Det viktige er for vedkommende opplevelsen,
det er virkelig nok for dem, så hvem faen er vi til å dømme - spør jeg atter igjen...

Om man bare skulle la alle ha rett i sin synsing og spekulering ville det vært det samme som å godta dumhet. Jeg er fullstendig klar over at forskjellige opplevelser oppleves virkelig for den som opplever det, men det betyr ikke at jeg syns det er greit at denne personen sprer dette som en sannhet.

Å forstå er ikke å forkaste, dømme, kritisere og forklare.

Det er heller ikke å godta, være enig i, eller jatte med.

Hvordan skal du klare å tenke som et barn hvis du ikke er et barn?
Det blir som å bjeffe som en elefant, egentlig.
Kan godt prøve, men...

Hvis du legger lokk på all kritisk sans, forkaster kunnskap, opprettholder naivitet, osv - da tenker man nogenlunde som et barn.

Din kritiske sans er din ghostbuster. Enkelt og greit.
Du går glipp av moroa, men du har en annen form for å ha det moro:
å kritisere!

Har du glemt det?

Moro er subjektivt. Jeg er ikke interessert i det paranormale for å leke med spøkelser, jeg vil vite mest mulig.
Og ja, jeg kritiserer. Jeg kritiserer tankeløs spredning av ubegrunnede "sannheter". Om jeg syns det er moro? Nei, det er mitt lille bidrag til å forsøksvis forhindre idioti, naivitet og apati.

Det tror jeg mer denne bedrevitertendensen skyldes.

Hold deg for god til å benytte deg av slike dårlige angrep. Du kan bedre enn som så.

Slapp av med slikt vås
Det er ikke et angrep i det hele tatt, vet du.

Så du siktet ikke til meg med "bedrevitertendensen" i det hele tatt?

[Moonstone]

Kimbara:

Jeg er enig i mange av innleggene dine her om at tråden starter med påstander, og de er ikke bevist sanne på noen måte.
Det har nok rukket å bli en del dogmatiske "regler" og vedtatte sannheter på dette område også.
Men hvem skal folk høre på? Vitenskapsmenn har jo ikke særlig info på området, og mediumer og klarsynte er jo ikke enig engang. De får jo inn inntrykk, syn og følelser om forskjellige ting/hendelser/peroner/energier, men dette tolker de jo ut ifra dems verdensbilde igjen?
De forskjellige mediene kan jo ha vidt forskjellige bakgrunner..

[Kimbara]

Men hvem skal folk høre på? Vitenskapsmenn har jo ikke særlig info på området, og mediumer og klarsynte er jo ikke enig engang. De får jo inn inntrykk, syn og følelser om forskjellige ting/hendelser/peroner/energier, men dette tolker de jo ut ifra dems verdensbilde igjen?
De forskjellige mediene kan jo ha vidt forskjellige bakgrunner..

Trenger folk å måtte ha noen "regler" da? Kan ikke folk bare godta at det er snakk om personlig tro og spekulasjoner?

Vitenskapen har ikke så mye å si om spøkelser, fordi det aldri har lykkes noen å påvise noen. Man kan ikke innen vitenskapen si "det eksisterer ikke spøkelser", for selve tanken om spøkelser er så flyktig og filosofisk at det ikke lar seg bevise negativt. Man kan gå inn i hvert enkelt tilfelle og motbevise eller usannsynliggjøre en konklusjon, og det blir også gjort.

[Moonstone]

nei,enig med deg, og jeg selv trenger ingen regler innen dette fenomenet egentlig.

Men en del jeg har prata med i alternativ-miljøet trenger det. De liker å ha noe "håndfast" og forholde seg til. Men hvem som har satt sammen denne pakka er det vel ingen som helt veit..

[Lilja]

Er så lei av den "Det er nok en naturlig forklaring" greia folk har på det fenomenet.

Det at noen er lei av mulige naturlige forklaringer sier meg at det finnes en motvilje til å faktisk finne ut av ting - at man istedet -ønsker- at det skal være en forklaring som passer til en personlig fantasifull tolkning. Det er kanskje derfor det eksisterer så mye overtro også.

Kunne ikke vært mer enig med deg i akkurat dette, Kimbara!

Alt for mange VIL oppleve paranormale ting, og de VIL IKKE ha naturlige forklaringer på opplevelsene sine. Ofte går det på et ønske om å føle seg spesiell.
Det å ha "evner" som ikke alle andre har gir gjerne litt status.

Men når det er sagt; Det er ikke alt man klarer å finne forklaringer på.
Noen ganger opplever man ting som rett og slett ikke skal kunne være mulig.
Men min personlige erfaring med dette er at når man først kommer til det punktet hvor man må innse at man har opplevd noe utenfor "normalen", og at man, hvor mye man enn forsøker, ikke klarer å finne en logisk forklaring, da trenger man ikke lenger andres aksept for det man har erfart. Da kan "alle andre" mene hva de vil om det!

13 De bruker energiene sine og våres til å flytte ting (våres hender på en plate,
Ouija-bord ???

Den dagen de klarer å flytte glasset (eller hva man nå velger å bruke) UTEN vår hjelp, da skal jeg også begynne å tro på ouija-bord


Lilja

[Robonez]

Jeg har hatt mange paranormale opplevelser, på godt og ondt, etter første gang jeg prøvde Ouijabord for 19 år siden, uten å vite hva jeg holdt på med.
men kun 1 gang har jeg sett noe helt klart og tydelig som ikke kan være annet enn et gjenferd så vidt jeg kan skjønne.

Det var for 7-8 år siden, på formiddagen før jeg skulle ned på høgskolen på forelesning.

Jeg sto med kaffekoppen i vinduskarmen og kikka ned fra 8nde etasje ned på Kjøpesenteret som er i samme bygget.
En gutt på anslagsvis 10 år, kledd i svarte klær, svart lue og svarte sko, satt på senter-taket og kikket ned over skiltet hvor senterets navn sto skrevet.

Jeg så ned på gutten, og ble bekymret for at han skulle være uforsiktig og falle over kanten.
Jeg lurte på om jeg skulle rope til gutten fra vinduet eller forte meg ned på senteret og be han komme seg ned fra taket.

Plutselig kom en mor med en datter på 4-5 år ruslende bortover rett under gutten.
Den lille jenta vinka til gutten og gutten vinka tilbake.
Moren så ikke ut til å merke seg gutten.

Akkurat da skjedde det helt utrolige:
Gutten forsvant rett foran øynene på meg!!!!!
Det var helt utrolig! Han gikk fra en person like tydelig som deg og meg til luft på 1 sekund!
Jeg tok ikke sjansen på å fortelle det til noen på lenge, for jeg regna ikke med at noen ville tro meg uansett.


Roy.

[Moonstone]

Men hva om vi finner ut at den naturlige forklaringen faktisk er at energiene til mennesker bare går i resirkulasjon og at noen av disse henger seg litt opp i syklusen som "gjenferd" som de kalles? Hva om det er den naturlige forklaringen?
Blås i alle mytene om spøkelser og alt det som man ser på film..

[Metodisten]

Vi kommer aldri frem til døra.
Allt paranormalt er en spekulasjon til den er bevist. Det blir det ikke. Ikke på ufattelig lenge i alle fall om det skal bevisest i ordentlig grundig forstand.
Det er heller ikke så relevant. I allefall ikke for de som har sånne erfaringer selv.

Jeg liker å ta denne sammenligningen.

jeg var ikke så gammel da jeg leste en paperback versjon av fortellingen om King Kong.
Her oppdages en øy som ikke finnes på kartet. Dette var vel på 1920 / 30 tallet.

På denne tiden kunne kansje en øy oppdages som ikke var innlemet og kartlagt kanske, men det var svært usannsynlig for alle farvann skulle være godt kartlagt 1920.

I historien finner de alikevel en øy som ikke finnes på kartet. En av forklaringene er att den ligger akkurat utenfor alle kryss som seil og dampskip normalt ville krysse eller seile forbi for og nå ett hvilket som helst mål i området.

Det viste seg att det fantes noen sjømenn som visste om denne umerkede øya, men de ble ikke trodd.
Alltså, folk på den tiden stolte mere på samtidens kart og vitenskap, enn de som sa det var en ukjent øy fremdeles.

De eneste de som såg denne øya kunne snakke med uten å bli latterlig gjort , var selfølgelig de veldig få sjøulker som selv hadde sett den.

Litt av det samme er det paranormale opplevelser.
De som har opplevd det, har ingen andre å snakke med enn andre som har sett/ opplevd det samme. Det kommer av att alle andre heller stoler på vitenskapens hittil kartlagte resultater, en å høre på helt vanlige mennesker som sier de har sett noe andre aldri ser.

[Moonstone]

En meget bra lignelse

[TheMartine]

Woho, denne tråden likte jeg godt!

Sluker egentlig det meste rått, jeg :mozilla_laughing:

Kan ikke spøkelser krysse vann? Tøft. Hvor stort vann er det snakk om? Er det sånn at jeg er trygg hvis jeg tar ei flask vann og heller ut en sirkel rundt meg?

[Finn.ghost]

Hahahahahahahahahahahahahahaha

Jeg ler meg skakk ihjel, er det virkelig mulig

Et tips til alle: Tenk dere grundig om før dere legger inn noe lingnende på en tråd !!

Det kan jo ende opp med sitat på sitat på sitat forklaringer i høyesterett