Nei, faktisk imøtekom du ikke tankerekken min overhodet, du ignorerte den, og angrep i stedet hele filosofidisiplinen. Jeg tillot meg derfor, i en småsarkastisk ordvending, å gjøre oppmerksom på at nærmest alle store tenkere, inklusive vitenskapsmenn, har beskjeftiget seg med filosofi, ikke kun som simpelt tidsfordriv, men alvorlig streben, og at vitenskapen ikke hadde vært noe som helst uten den. Filosofien er ganske enkelt vitenskapens grunnfundament, i den forstand at majoriteten av de vitenskapelige gjennombruddene startet som filosofisk spekulasjon. Hadde ikke Einstein gjort seg sine (filosofiske) overveielser omkring tid og rom, ville vi ikke hatt noen relativitetsteori (Einstein innlot seg aldri på noen empirisk utprøving av teorien sin), og hadde ikke Darwin gjort seg sine spekulasjoner omkring artenes opprinnelse, ville vi kanskje ikke hatt evolusjonsteorien.Kimbara skrev:Forskjellen var at jeg ikke angrep deg, men tankerekken du snakket om.
Vitenskap er hypotesetesting, og hypoteser er som bekjent antagelser, altså spekulative påstander. Din uttalelse om at filosofien "i bunn og grunn [er] meningsløs som annet enn samtaler rundt kaffebordet en sen høstkveld", er derfor ikke annet enn rent nonsens. Det samme må man si om dine uttalelser om at "de gamle mestrene" var "menn med nok fantasi og karisma til å kunne finne på og proklamere sine egne tanker slik at de virket logiske", samt at "man kan diskutere til man faller om, men alle argumenter vil veie like mye, og alle parter vil ha like mye rett/feil", fordi logikken alltid har vært et av filosofiens fremste våpen. Filosofien benytter seg i øvrig av matematikk, og er også empirisk; den begrenser bare ikke empirien til kvantitative måleravlesninger, og inkluderer dermed menneskelige opplevelser i sine undersøkelser, hvilket gjør den mindre eksakt, men samtidig bredere.
Når dette er sagt, kan du da ha rett i at innspillet jeg kom med ikke var særlig konstruktivt.
Nei, når du tar for deg et fenomen, ser det (hittil) ikke ut til at du tar utgangspunkt i tankerekker overhodet, men nøyer deg med en vilkårlig appell til vitenskapen, uten henvisninger, konkrete eksempler eller sitater, og slår deg til ro med dette, på samme måte som den gladkristne nøyer seg med en appell til Jesus, og så slår seg til ro med det.Kimbara skrev:Der du syns filosofi er interessant, finner jeg det forholdsvis meningsløst. Jeg tar ikke utgangspunkt i uendelige tankerekker når jeg tar for meg et fenomen.
Hvis vitenskapsmenn, som du her innrømmer, ikke kan vite om målingene deres sier noe sikkert om "den virkelige verden", hvorfor skjenker du da vitenskapen langt høyere status enn filosofien? Hvilke "resultater" er det du her sikter til, som vitenskapen kan presentere oss for, og som kan gi oss sikre svar? Forklar, og gjerne med eksempler.Kimbara skrev:Det kan du jo si, men nok en gang; det forutsetter da at du har rett i det du forfekter - og det kan du simpelthen ikke vite. Det kan ikke vitenskapsmenn vite heller, så derfor vil de ta fatt på det de -kan- studere, noe som kan gi resultater.Men vitenskapene uttaler seg ikke om en eventuell verden hinsides de målingene de utfører. De beskjeftiger seg ganske enkelt ikke med virkeligheten (forstått som en verden bak sansningene), kun med kvantitative måleravlesninger og korrelasjoner mellom disse.
Merk også at sikker viten er sikker viten. Man kan altså ikke hevde at vitenskapen evt. skulle være "mere" sikker enn filosofien, ettersom viten enten er sikker, eller så er den det ikke. Alt annet enn sikker viten er spekulasjon.
Hvilke håndfaste ting er det du snakker om? Hva mener du med dette ordet? Er håndfast = sikker viten? Det eneste "håndfaste" jeg kan se at du hittil har bidratt med her, er din konstante insistens på at vitenskapen gir oss "håndfaste" resultater, uten å komme noe nærmere inn på hva dette skal bety. Når du kan presentere noe som kan eksemplifisere påstandene dine, samt en argumentasjon for hvorfor det du legger frem er håndfast og sikkert, kan vi begynne å diskutere.Kimbara skrev:Der er vi enige. Derfor benytter jeg meg som oftest heller ikke av filosofi i diskusjoner her på paranormal. Skal jeg forsøke å gi noen svar, eller vise at noen tar feil - så tar jeg utgangspunkt i noe håndfast - ikke tankespill.Forskeren kan naturligvis etter endt arbeidsdag, filosofere over hva disse måleresultatene evt. betyr for virkelighetens natur (jf. de ulike fortolkningene av kvanteteorien), slik f.eks. Bohr, Schrødinger, Heisenberg og Einstein gjør i sine filosofiske skrifter, men slike spekulasjoner faller inn under metafysikken, og er ikke en del av det vitenskapelige program, som strengt tatt ikke dreier seg om annet enn hypotesetesting og en korrelasjon av resultatene. Det finnes ingen måling som kan verifisere eller avkrefte om det finnes en "ytre verden", like lite som noen måling kan verifisere eller avkrefte om Gud er til og har skapt verden:
Jeg må påpeke at jeg også finner filosofiske tankespill spennende og interessant til tider selv om det for meg er meningsløst som noe annet enn nettopp tankespill.
Ja visst ser det både flott og overbevisende ut, og nei, det er ingen garanti for at de har rett. De tilhører bare det mest intelligente øvre sjiktet av menneskerasen, og er derfor verdt å lytte til. Du etterlyste dokumentasjon som understøttet det synet jeg har forfektet i tråden. Jeg leverte, både relevante sitater fra anerkjente forskere, samt litteraturhenvisninger, så hvis du ikke har noe annet mere konkret å komme med, enn vage bemerkninger om at det ikke er sikkert at forskerne har rett, anser jeg denne diskusjonen for å være avsluttet.Kimbara skrev:Det ser alltid flott ut med slike sitater fra menn med kjente navn - men det er ingen garanti for at de faktisk har rett. Det er tross alt bare noe de selv har tenkt seg fram til på egenhånd.
Hvorfor mener du det? Forklar. Dette er den den logiske og nødvendige konklusjonen hjerneforskere trekker, ut i fra arkitekturen som avdekkes i dette organet, og det er fullt mulig å forstå hvorfor de gjør dette, om man følger argumentasjonen i sitatene og min utdypning av disse i tråden over. Forøvrig er Mapping the Mind en anerkjent bok om hjernen, dog en smule foreldet (1998).Kimbara skrev:Denne teorien er veldig på kanten.
Pointen er at alle sanseorganene omformer ytre stimuli til kun een ting, nemlig elektriske pulser. En puls er kun en simpel puls, og adskiller seg ikke fra andre pulser ved annet enn frekvens. Det er altså ikke snakk om at disse pulsene "bærer med seg" sanseinntrykk fra noen ytre verden inn i hjernen, slik at diverse hjernesentre kan "kikke på dem". Slike pulser er alt for simple til å være bærere av slik kompleks informasjon. Det som gjør enkelte pulser til synsinntrykk, mens andre til hørselsinntrykk, avhenger derfor ikke av beskaffenheten av selve strømmen av pulser som kommer fra de respektive sanseorganene, men av hvilke neuroner som stimuleres. Sanseinntrykkene våre (altså verden), oppstår derfor dypt inne i den mørke hjernen etter at slike pulser har reist enorme avstander gjennom det neurale vevet, og ikke ved de ytre stimuli. Hjernen har egne spesialiserte neuroner for farver, former (f.eks. trekanter og sirkler) og posisjonering i synsfeltet. Alle disse sanseneuronene ligger fiks ferdige og klare til bruk allerede på spebarnsstadiet, før vi åpner øynene for første gang. Ut fra et slikt nettverk av neuroner, konstruerer hjernen en verden.Kimbara skrev:Vil da hjernens egenskap til å blande sanseinntrykk si at den fysiske verden vi befinner oss i ikke eksisterer som noe annet enn et psykisk inntrykk?
Her forstår jeg ikke hva du snakker om.Kimbara skrev:Vil det faktum at hjernen i noen tilfeller ikke registrerer eller blander sammen inntrykk tilsi at fotonene ikke reflekteres av et fysisk objekt? Dette betyr isåfall at oppdagelsen av atomer ikke er korrekt, og at lyset kun er en illusjon.
Nei, ingenting av det jeg har sagt, relaterer spesifikt til sykdomstilfeller eller andre unntagelser.Kimbara skrev:Du snakker om noe som forekommer hos enkelte individer - da gjerne som resultat av sykdom eller skade.
Ja, i det minste innenfor samme kultur opplever de fleste individene verden på en tilnærmet samme måte, men dette skyldes, for det første, at hele menneskearten har tilnærmelsesvis felles hjernearkitektur, og for det andre, at mennesker som lever innenfor den samme kulturenkretsen, har vokset opp med det samme verdensbildet og de samme begrepene for hva som er virkelig og ei, ikke at det finnes noen absolutt ytre virkelighet. Det er alment kjent at hjernen kan anskues som en stor filtreringsmekanisme, som filterer ut elementer av eksistensen som ikke passer inn i den aktuelle kulturens måte å forstå verden på. Det er derfor f.eks. befolkningen på landsbygda i Ghana, ofte har et utdannet presteskap som omgås demoner, mens overnaturlige fenomener i vår gjennomsekulariserte sivilisasjon, nesten utelukkende manifesterer seg hos barn, sinnslidende og de såkalte "UFO"-bortføringsofrene.Kimbara skrev:I realiteten vil de aller fleste oppleve verden rundt seg på samme måte.
Nei, som sagt viser hjerneforskningen at det ikke er sanseinntrykkene som dikterer hvordan verden fremtrer for oss, men nervesystemets organisasjon. Her er stimuli en fullstendig ukjent og abstrakt (f.eks. fotoner) faktor, liggende utenfor vår opplevelsessfære og derfor noe vi prinsipielt aldri kan få kjennskap til, mens de reelle sansningene vi opplever som verden, skapes av organsisasjonen av neuroner og synapser i hjernevevet. Når vi drømmer er det de samme neuronene som skaper verden, som når vi er våkne. I begge tilfeller konstruerer hjernen en verden ut i fra de neurale "byggeklossene" begravet i hjernebarken. Lys, farver, former og de materielle teksturer, kort sagt alle de elementene som utgjør sanseverdenen, oppstår her og ingen andre steder.Kimbara skrev:Sanseinntrykkene dikterer hvordan vi oppfatter verden rundt oss - den virkelige verden. Her er stimulien reelle, fysiske objekter. Når man drømmer er det også sanseinntrykk som dikterer den verdenen vi oppfatter - men denne gangern er det -lagret informasjon- som stimulerer sansesentrene i hjernen og lurer oss til å oppfatte det som ekte.