Mandag kveld var jeg, min kjæreste (T) , min bror (E) og hans kjæreste (M) på Nes Kirkeruiner cirka 00:15. Det ble bare en kort tur inne i kirken, da M ikke følte seg helt komfertabel med å være der når det var bekmørkt. Det er jo forståelig nok, for det var bekmørkt og det eneste lyset vi hadde var fra en mobil.
Da vi skulle reise trykket jeg på sentrallåsknappen så bilen skulle låses opp, da jeg sto en meter fra bilen, den ble låst opp, alle lysene gikk på inne i bilen og med en gang jeg tok hånda på håndtaket låste den seg igjen. Jeg tror jeg ble mest skremt av det, for det var bare jeg som visste at jeg ikke hadde låst bilen igjen, at den låste seg selv... Vi satt oss i bilen og lyste mot kirken, og la merke til at til tross for at vinden blåste ganske friskt så var det et tre som sto helt helt stille. Ingen av bladene bevegde seg til tross for at alle trærne rundt vaiet og raslet. Vi forlot da kirken, og da vi nesten hadde kommet hjem la E merke til et håndtrykk på vinduet bak. Det kan best forklares at det så ut som en barnehånd, kanskje hånden til en 6-8 åring. Det var dogg på vinduene bak, og det var i denne duggen at avtrykket vistes, altså på innsiden av glasset. Jeg har ikke hatt barn i bilen på evigheter, og når jeg slo på viftene forsvant duggen og håndtrykket, og den kom ikke tilbake etterpå selv om duggen kom tilbake...
Jeg har ingen tvil om at det er "noe" der, men har egentlig ikke noe "håndfast" annet enn det jeg har opplevd der med venner og kjente. Skygger av ting som går på taket, det kan regne på den ene siden av kirken men ikke på et punkt på midten, man føler at man går i vann (dette er blitt nevnt, at man bruker mange skritt på å bevege seg korte distanser), jeg har hørt barneskrik der, bjellelyder, skritt fra andre personer når vi er rimelig sikre på at vi er alene der, og sikkert en del mer. Men en ting som aldri slår feil, er at elektronikk begynner å oppføre seg merkelig. Vinduer på bilen går opp og igjen, knapper begynner å lyse, lysene oppfører seg merkelig og sentrallåsen lever sitt eget liv.
Torsdag 14.08.2008
Jeg og M dro opp til Nes alene, for vi ville se hvordan det var å være der i dagslys. Vi ankom cirka klokka 1730, og en annen bil med to personer dro da vi kom. Vi gikk først ned mot vannet, det var egentlig ikke noe vi pratet om, men M begynte å gå, og jeg fulgte etter. Vi gikk ned til en slags utkikkspost ved vannet, kan ikke kalle det en brygge, for det var langt over vannet, sto der litt, og begynte så å gå oppover igjen. Da vi kom opp til den første lysningen der det er en benk, følte M at noen tok henne på hodet. Det var ingen grener e.l. i nærheten, men hun sa høyt og tydelig "slutt å ta med på hodet", og da sluttet det. Hun følte så at hun ble ført bortover kirkegården mot trehuset som står på nedsiden, jeg følgte etter, hun turer rett forbi huset og går mot doene, og bråstopper ved siden av utedoen. Vi sto lenge og lyttet og prøvde å kjenne om det kunne være noe der, og rundt den tiden kom det en bil til med en mann. Vi vandret rundt en stund, tok noen bilder og etter en stund reiste mannen, og vi gikk inn i kirken. M gikk mot alteret, snudde seg fort, og sa "ta bilde av meg". Hun følte at det var noe på siden hennes. Jeg knipset et bilde, så på kameraet og skvatt til. Bilde er vedlagt og det er seff den med lyskulen jeg mener. Jeg tok et bilde til rett etterpå, 40 sekunder i følge kameraet, og da er lyskulen borte. M skal da til å gå opp på alterplassen, men føler at hun blir dyttet ned den første gangen. Vi var borte og sjekket på veggen om det kunne være noe der som reflekterte blitsen, men det er bare mur der. Begge bildene er tatt med blitz. Jeg reagerer også på motivet i steinen som lyset var i, men vil se om dere legger merke til det. Begynner man å lete finner man så mye i de steinene at det er til å få frysninger av
dumme meg og jeg hadde tenkt meg en tur dit med scooteren igjenn men da hadde jeg seff rota bort laderen.