Kimbara skrev:ludoburgero skrev:jon blund:
Jeg ser humoren, men synes ikke den er helt fair for det.
Det ligger nok noe sannhet i den oppskriften din, men først og fremst tror jeg det er pga. synet på en skeptiker, altså hvordan andre ser en skeptiker dersom de tror på noe selv, men samtidig er det også kverulanter her inne som - jeg må bare presisere - UTNEVNER SEG FOR Å VÆRE SKEPTIKERE.
Det du har gitt oss her, jon lund, er derfor ikke en oppskrift på hvordan man kan være skeptiker - men en oppskrift på hvordan de som kaller seg skeptikere, men egentlig bare kverulerer, er. Selvfølgelig er det enkelte av skeptikerne som også faller i den gropa i ny og ne, de har ikke alltid like lett for å stå for sine påstander selv. Og da drar de gjerne frem linker og krever det tilbake av andre.
Min erfaring er at noen av skeptikerne ikke vil si sine egne personlige meninger om ting, fordi de faktisk er så ustø som menneske at de heller vil vie livet sitt som et patetisk mikronfonstativ for vitenskapen og hva alle de oppdaterte forskningsrapportene sier.
De stiller krav om bevis for dine påstander. Hvorfor?
Fordi de er så usikre på sine egne (hvis de har noen da...)
Det skinner godt igjennom både hvem du sikter til og hvilke diskusjoner du sikter til, for vi har diskutert dette tidligere.
Tull og tøys, men hvis du kjenner deg igjen i beskrivelsene mine er det selvfølgelig kun opp til deg om du stiller deg disponibel for denne... "selverkjennelsen".
(slik du insinuerer, virker det som om jeg mente deg, så du får korrigere meg om du ikke følte deg truffet)
Du skal være litt varsom med å avføye mennesker som usikre og lite selvstendige, for hvem har vel fasiten på hva som er "korrekt" måte å tenke på? Alt det du sier har du fått fra et sted, akkurat som de som forfekter vitenskapen har fått sine tanker fra den. Noen liker rock, andre liker trance - sånn er det bare.
Hva da? Du konstaterte jo nettopp med at "noen bare ønsker oppmerksomhet".
Usikre er vi alle når det kommer til stykke, ingen supermann her inne såvidt jeg har forstått. Og det jeg sier nå sammenfaller med det du spør om: "Hvem har vel fasiten på hva som er korrekt måte å tenke på?" Nettopp, vi er enige der...
Noen liker både rock og trance.
Hvorfor stiller noen krav til beviser for påstander? Jeg sier; hvorfor skulle de ikke det? Kommer man med en påstand man har tenkt nøye igjennom skal man være istand til å svare skikkelig, hvis ikke så kan man kanskje lære noe nytt. Du av alle burde vite at det er viktig å stille spørsmålstegn ved ting om man skal kunne utvikle seg...
"...skal man være i stand til..."
Ser du hvem som stiller kriteriene? Er det rent avskyelig å være litt ukritiske iblant, dersom det kanskje ødelegger det konstruktive ved en debatt?
Den holdningen du her utviser ovenfor det å kreve beviser, vil ødelegge en debatt i utgangspunktet. For mange ganger gjøres det helt unødvendig, og kun for å sette en diskusjon i ultimatum der det står mellom en vinner og en taper.
Jeg har brukt eksempler satt på spissen før, og jeg gjør det igjen for å vise hvor forbanna teit og umodent det er - dette med å stille krav om beviser for såkalte påstander. Dette kan sikkert sies å være teit og umodent av meg, men det er i bunn og grunn for at jeg kan slå tilbake med samme mynt:
Magne spør hva klokka er.
Lise sier at klokka er 14:05.
Magne spør om hun har bevis for dette, og hun peker på klokka si.
Dette er ikke nok for Magne. Er den riktig innstilt?
For Magne skal kanskje nå et tog. Ikke at det er tilfelle, men Magne kunne hypotetisk sett gjerne måtte det, og da må han vite om Lise har en falsifiserbar påstand.
Seinere skal Magne spise middag hos tanta si.
Hun skal lage kjøttkaker. Magne spør hvor hun har fått oppskriften fra.
Er tante sikker på at det skal være både mel og egg i kjøttkakene?
Og er kilden for oppskriften troverdig?
(les: approved by Ingrid Espelid Hovig)
Veldig mange tar de kritiske spørsmålene som et angrep. Det har jeg aldri forstått. Hvorfor ser ikke folk den gylne sjansen til å faktisk lære seg mer om det man (tilsynelatende) er opptatt av? Hva er galt med å gjøre litt research og vise folk at disse påstandene man fremsetter kanskje kan ha noe for seg?
Hvis du ikke forstår det, les de uhyrlig barnslige eksemplene mine ovenfor.
Reagerer du med å oppfatte meg useriøs eller plagsom, så kanskje du kan sette deg inn i situasjonen for en "vanlig troende lite kritisk medjattende debattant" som skriver sine "fantastiske påstander" på tråden her til vanlig. Vedkommende ser nok disse kritiske spørsmålene som et angrep.
Hvorfor ser ikke folk den gyldne sjansen til å faktisk lære seg mer om det man (tilsynelatende) er opptatt av - enten de er skeptikere eller troende?
Ingenting galt med å gjøre litt research.
Heller ingenting galt med å faktisk være åpen for en debatt uten og gjøre sitt for at den skal kveles med første motargument heller.
Neida, som oftest blir det surmuling og glefsing fordi noen kan -våge- å kreve noe backup til påstandene.
Slik som enkelte skeptikere gjør dersom man utviser skepsis om deres påtatte titulering som skeptiker.
Linker er en god ting fordi man da kan vise langt mer informasjon enn ved å utelukkende å skrive innlegg med egne ord. Ofte er det snakk om emner som krever tykke bøker for å sette seg inn i, og det sier seg selv at man kun får snakket om kun en brøkdel ved å skrive innlegg på nettfora. Uten muligheten til å vise til kilder blir det enda verre.
Linker er enkelt og fint det. Men dersom kun linkene som motbeviser et utsagn skal bety noe i en debatt, så blir det bare helt galt. Ta for eksempel konspirasjonsteorier, det er et glimrende eksempel her: det finnes gjerne 1.000.000 sider som backer opp en konspirasjonsteori, mens det finnes 3 sider mot denne millionen som debunker teorien.
Det gjør ikke teorien nødvendigvis sann pga. flertallet, men i en såkalt "skeptikers" øyne ville nok kun disse 3 sidene inneholde noe som helst "sannhet", mens den millionen av andre sider (drit i alle nyansene i artiklene liksom) ville vært absolutt bare tull.
Det er der feilen ligger. Skal en være kritisk eller skeptisk, skal en kunne trosse sine egne preferanser også, like meget som andres. Det er et spørsmål om å være nøytral, hvis ikke rammes en av sine egne fordommer og framstår som en med forutinntatte holdninger og ikke noen som helst egne meninger.
Når det gjelder å være et mikrofonstativ uten egne meninger, er det nok like mange av skeptikerne - hvis ikke flere - enn det er av troende. For å brenne for en sak, er det noen som hengir seg helt til den, mens andre klarer å være... nettopp skeptiske til hva de selv tror og brenner for. Disse kan kanskje kalles skeptikere, dersom de vil kategoriseres.