Her er en artikkel fra VG 28.02.1995 gjengitt:
GLEMMER ALDRI BORET
LIER (VG) Med det grove sirkelboret jobbet legen seg langt inn i hjernen til Mary Lehne. Så brukte han lobotomikniven og kuttet nervetrådene.
- Jeg kan aldri tilgi dem et sånt overgrep. Det var helt forferdelig, sier Mary Lehne til VG.
I går var hun tilbake på Lier sykehus - stedet der hun ble lobotomert og til sammen har tilbragt over ti år av sitt liv.
Fratatt mye av sitt liv
Hun glemmer aldri det grusomme "veggboret" som ble brukt under tvangsinngrepet. Nå er utstyret blitt en av gjenstandene på museet som er under oppbygging ved sykehuset.
57-åringen fra Oslo tenker med gru tilbake på den forferdelige tvangslobotomeringen hun ble utsatt for på Lier sykehus 2. april 1957. Med makt ble den da 19 år gamle "umulige" jenta fratatt mye av sitt liv.
- Jeg ble barbert på hodet og bundet fast til sengen på operasjonsstuen. Hodet mitt ble holdt fast, og jeg fikk lokalbedøvelse. Jeg ristet i hele kroppen da boret duret inn i hodet mitt. Da jeg gjorde motstand, fikk jeg en sprøyte slik at jeg sovnet inn, sier Mary Lehne.
- To timer varte operasjonen. Da hadde de gått inn på begge sider. Da jeg våknet, hadde jeg gips rundt hele hodet. Jeg måtte ligge fastbundet lenge, sier hun.
Mary Lehne er en av rundt 2500 nordmenn som ble lobotomert fra 1940-årene og frem til det siste inngrepet som skal ha skjedd så sent som i 1974.
Leder støttegruppe
Som leder av støttegruppen for lobotomerte i Norge (Lobos) vet hun så altfor godt hvilke lidelser som følger i lobotomiens fotspor.
- Jeg har kontakt med mange lobotomiofre. Mange av dem lever helt isolert. De er livredde for nye tvangsinnleggelser, sier hun.
Grusomme behandlingsformer
Mary Lehne har fått billighetserstatning på 110.000 kroner. Hun ser på erstatningen som et bevis på feilbehandling, og har anket. Gjennom advokat Harald Stabell krever hun nå en million kroner i erstatning.
-Etter lobotomeringen ble jeg neddopet og utsatt for elektrosjokk og en rekke grusomme behandlingsformer. Jeg bodde mye på isolat. Vi spiste mat fra blikkopper og måtte gjøre fra oss på gulvet - akkurat som i fengsel. Ingen fortalte hva de puttet i oss og hvilken behandling vi fikk, sier hun.
57-åringen innrømmer at hun var vill og umulig, men kan aldri godta behandlingen hun fikk. Med sin bakgrunn har hun lite eller ingenting til overs for psykiatrien.
- Også i dag tar psykiatrien livet av folk. Men de ansvarlige slipper å stå til ansvar - akkurat som da jeg ble lobotomert, sier Mary Lehne.
Med sirkelbor, kulebor, lobotomikniv, stålhammer, syl og loddebolt gikk psykiaterne løs på sinnslidende og såkalt vanskelige urokråker.
Pasientene led
Legene var hellige overbevist om at pasientenes aggressivitet og angst ville redusereres når de kuttet nervetrådene til sentrale deler av hjernen. Pasientene led når sentre for følelser, fantasi og handlinger ble lammet.
Rundt 2500 nordmenn ble lobotomert fra 1941 til et godt stykke ut på 70-tallet.
Hver fjerde av de lobotomerte pasientene på Gaustad sykehus døde på 40-tallet. Det har frilansjournalist Bernt Eide funnet ut i sitt omfattende arbeid for å avdekke det folk flest i dag ser på som ren galskap.
Jaktet lenge
Eide har jaktet lenge på lobotomeringsutstyret som ble brukt. På Gaustad, Rikshospitalet og de fleste andre sykehusene fikk han beskjed om at det var kastet eller "blitt borte".
- Jeg ga meg ikke. Til slutt fant jeg lobotomikniver og en del annet utstyr ved Lier sykehus og på Valen i Sunnhordland, forteller han.
Knivene ble ført gjennom hjernebarken og inn til midtlinjen. Med en viftebevegelse ble trådene mellom pannelappen og hjernen revet av.
Tatt med tvang
Pasientene ble tatt med tvang. De var vanligvis ved bevissthet under det farlige inngrepet, og kunne snakke med kirurgen.
For å være helt sikre, gjorde legene ofte flere snitt på pasientene. Enkelte leger skal ha brukt den krumme enden av kniven "for å komme godt nedi".
Ofte bommet legene med kniven slik at pasientene døde av store indre blødninger. Mange av dem som overlevde fikk epilepsi etterpå.
På 50-tallet begynte en overlege å bruke en såkalt "levkotom" - en ispigglignende syl på 11 centimeter, fremgår det av Bernt Eides undersøkelser.
Levkotomen ble slått inn i pasientens panne via øyehulen. Som narkose brukte den omreisende legen elektrosjokk.
I følge en av pasientene på Valen tok denne operasjonen bare 10 minutter hvis alt gikk bra. Overlegene kunne lobotomere 12 pasienter om dagen med denne metoden.