Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Sjelen

[Astarte]

Jeg synes vi begynte på en spennende diskusjon i "abort-tråden", men vi kom ikke så mye lenger... :mozilla_wink:

Men jeg har tenkt mye på sjelen i det siste.

Når flytter den inn i oss?
Hvordan finner den rett kropp?
Når vi har UKO, hvordan finner sjelen "hjem" igjen?
Har alle en sjel?

Det er godt mulig dette blir nok en "dead-end-tråd", men jeg håper i det minste på en litt mer nyansert diskusjon enn i abort tråden

Og jeg vil gjerne høre fra skeptikerene også......... :mozilla_surprised:

[Satsuki]

Jeg synes vi begynte på en spennende diskusjon i "abort-tråden", men vi kom ikke så mye lenger... :mozilla_wink:

Men jeg har tenkt mye på sjelen i det siste.

Når flytter den inn i oss?
Hvordan finner den rett kropp?
Når vi har UKO, hvordan finner sjelen "hjem" igjen?
Har alle en sjel?

Det er godt mulig dette blir nok en "dead-end-tråd", men jeg håper i det minste på en litt mer nyansert diskusjon enn i abort tråden

Og jeg vil gjerne høre fra skeptikerene også......... :mozilla_surprised:

Bare så det er sagt, ingen fasitsvar fra denne kanten. Men du kan få høre litt om mine antagelser, eller det jeg for øyeblikket tenker om saken.

Jeg tror sjelen flytter inn i oss så fort vi er unnfanget. Men det er ikke dermed sagt at abort er galt av den grunn, ettersom det er noen sjelers skjebne å ikke bli så lenge her av gangen. Kort sagt tenker jeg det er forutbestemt hvordan en sjels opphold i vår verden blir. Eksempelvis kan det ha sammenheng med livet til personen som velger å ta abort, at det er en ting vedkommende må gjennom i livet sitt på jorden. Det er en mening bak alt, selv for dem som ikke fikk se dagslyset i den aktuelle omgangen.

Hvordan sjelen finner rett kropp vet jeg rett og slett ikke. Men jeg tenker i de baner at man sitter med en helt annen kunnskap før man trer inn i en fysisk kropp, og på denne måten vet hvor man skal.

Det samme tenker jeg gjelder for UKO. Man vet hvor man hører hjemme. Men jeg har jo hørt andre teorier, for eksempel av sjelen er "fysisk" tilknyttet kroppen på et vis, selv når sjelen befinner seg utenfor kroppen. I tillegg har jeg også hørt historier om sjeler som bevisst har tatt en annen sin kropp, og i så måte er det vel motivet det står på.

Jeg tror definitivt at alle har en sjel. Det er der personligheten vår ligger, og det er den som senere skal dra videre på andre oppgaver. Kroppen blir bare en tomt skall som huser den.

Er nå dette jeg tenker om saken, som sagt bare refleksjoner jeg har gjort meg.

[Astarte]

Takk, Satsuki!
Det var gode refleksjoner syns jeg, og takk for svar som får meg til å tenke...
Hvis sjelen har en form for hukommelse, kan det da være derfor det påstås at barn er mer mottagelige for ånder og det paranormale? Som usynlige venner, og at de ser ånder?

Jeg er med på den tanken at vi har en "oppgave", og at vi lever for å lære, så da er det vel "noe" som styrer sjelen til rett kropp?

Jeg har lest (blandt annet her inne) at man kan tenke seg en tråd fra sjelen til kroppen slik at man finner tilbake ved UKO, men jeg er også med på tanken at vi hører sammen så lenge kroppen lever.

Kanskje et abortert foster har vært "innom" for å lære mor noe? Det kan i så fall stemme med min situasjon. Men jeg har vondt for å ha en absolutt sjebnetro også.. Jeg tror vel mer at de store linjene er satt, og så fyller vi inn resten selv.

Nå mente jeg ikke å gjøre dette til en ny abort-tråd, bare så jeg har sagt fra :mozilla_wink:

Det finnes jo alle graderinger når det gjelder "for tidlig" død, hvor mye skal vi tukle med det?

[Shania]

For ikke å bli beskyldt for å preke noen sannheter, så er dette det jeg har fått med meg.

Vi jobber som oftest i sjelgrupper, for at vi sammen, gjennom flere liv skal kunne utdype og forsterke en viss erfaring. Derav kommer også det noen kaller familiekarma.
Men litt nå og da, hopper vi rundt.

Noen ganger, og spesielt nå den senere tiden, er det så mye som skjer her på jorden angåend bevisstgjøring og oppvåkning, så flere kommer inn der de får en sjanse. Derav mange som føler seg fremmede i sin egen familie.

Jeg forstår at ikke sjelen hopper inn på et punkt. Overgangen mellom den kroppsløse energien vi har før vi kommer, og lande for godt i en kropp, er veldig stor og krevende. Derfor har jeg forstått det slik at sjelen går litt ut og inn. Gjør seg kjent med moren, familien og får veldig mye hjelp fra den andre siden, for å etterhvert synke helt inn. Dette kan skje litt utti svangerskapet, og det kan skje etter fødselen.
Noen blir her bare litt, kanskje fordi det er lenge siden sist, og de er med på en abort, et dødfødt barn, eller krybbedød i tidlig alder, som en overgang.

Men hele poenget er at vi er ikke en kropp. Dermed går heller ikke liv tapt. Akkurat som det også gjelder når vi forlater kroppen. Men det handler nok litt om hvordan vi kommer oss inn, og hvordan vi forlater. For jeg tror at vi lett kan dra med oss energier på veien.

Det finnes sjeler, som selv etter år ikke helt etablerer seg. Alle de som er født med hjerneskader i ulik form har med at de er både litt her og der på samme tid. Kjenner en som jobber med utviklingshemmede, og flere ganger har han fått sånne sjele opplevelser med dem. Det er som mange av dem har tatt en jobb med å stå midt mellom.
Også flere eldre, med senilitet, Alxheimer og lignende, tror jeg står i en sånn mellom stilling.

[ludoburgero]

Men jeg har tenkt mye på sjelen i det siste.

Når flytter den inn i oss?

Den utvikler seg kanskje?
Når vi først begynner å være oppmerksom på at vi lever.

Jeg tror sjelen er bevisstheten, kjærligheten i oss, følelsene, tankene.

Hvordan finner den rett kropp?

Den finner ikke rett kropp.
Vi har den hele tiden. En sjel kan bytte kropp, men det er fordi sjelen er en kraft som deles ved oss alle. En kan finne sjelevenner, disse deler kanskje samme sjel?

Når vi har UKO, hvordan finner sjelen "hjem" igjen?

Jeg velger å snu på det:
Sjelen er alltid hjemme. Sjelen er der den vil være.
Kroppen er den som fysisk kan flytte seg, mens sjelen er i luften, selv om den kan være midlertidig koblet (f.eks. i løpet av et liv) til en og annen kropp.

Har alle en sjel?

Vet ikke... har dyr en sjel?

Og om de har det, har hunder og de som omgås med mennesker mer en slags årvåken bevissthet, f.eks. i forhold til maur og rotter?

Hva gjør at vi føler vi selv har en sjel?

[Kimbara]

Jeg synes vi begynte på en spennende diskusjon i "abort-tråden", men vi kom ikke så mye lenger... :mozilla_wink:

Men jeg har tenkt mye på sjelen i det siste.

Når flytter den inn i oss?
Hvordan finner den rett kropp?
Når vi har UKO, hvordan finner sjelen "hjem" igjen?
Har alle en sjel?

Det er godt mulig dette blir nok en "dead-end-tråd", men jeg håper i det minste på en litt mer nyansert diskusjon enn i abort tråden

Og jeg vil gjerne høre fra skeptikerene også......... :mozilla_surprised:

De viktigste spørsmålene er vel "hva er sjelen?" og "hva er indikasjonene på at denne eksisterer?".

Hittil er begrepet 'sjel' udefinert. For å mer nøyaktig kunne stadfeste dens eksistens må man finne hva som skiller den fra vår bevissthet. Kanskje ER sjelen bevisstheten? I såtilfelle er det interessant å spørre seg "hva er bevisstheten?" og "hvordan oppstår den?".

[Satsuki]

Takk, Satsuki!
Det var gode refleksjoner syns jeg, og takk for svar som får meg til å tenke...
Hvis sjelen har en form for hukommelse, kan det da være derfor det påstås at barn er mer mottagelige for ånder og det paranormale? Som usynlige venner, og at de ser ånder?

Dette høres egentlig veldig fornuftig ut. Har ikke tenkt tanken selv.

Kanskje et abortert foster har vært "innom" for å lære mor noe? Det kan i så fall stemme med min situasjon. Men jeg har vondt for å ha en absolutt sjebnetro også.. Jeg tror vel mer at de store linjene er satt, og så fyller vi inn resten selv.

Nå mente jeg ikke å gjøre dette til en ny abort-tråd, bare så jeg har sagt fra :mozilla_wink:

Det finnes jo alle graderinger når det gjelder "for tidlig" død, hvor mye skal vi tukle med det?

Jeg veksler litt mellom å tro at alt er skjebnebestemt fram til det minste nivå, og at kun de store linjene er satt. Grunnen til det er at jeg har fått erfare at selv små hendelser, utsagn eller handlinger kan få store ringvirkninger på sikt. Eventuelt at de kan fungere som frampek eller forberedelse på noe man senere kommer til.

Jeg synes tanken om at vi på en eller annen måte lærer av alt, er veldig interessant. I så måte vil skjebnen bestemme også når vi "tukler".

Shania: Der satte du meg på et nytt spor jeg ikke har vært inne på før. Takk!

[Astarte]

Det var 3 svar som fikk meg til å fostå at mine spørsmål er mye dypere enn jeg trodde :mozilla_surprised: :mozilla_wink:

Jeg tror på reinkarnasjon, og at det finnes en mening med våre liv, og at vi skal lære. Dette med sjelegrupper, Shania, hadde jeg aldri hørt om før, kan det være en årsak til at jeg føler meg "fremmed"? Mener du at sjelen har sin egen vilje til å begynne med? Og er som et eget vesen som etterhvert smelter sammen med kroppen vår? For jeg føler ikke at kroppen min er viktig, jeg lever mer med sjelen på "utsiden" føles det.

Ludoburgero: Mener du at hver sjel er ny? Og at den er der og utvikler seg på samme stadium som kroppen? Og at vi har en type "sjele-dna, som forbinder alle mennnesker sammen?

Jeg er helt overbevist om at alle dyr også har sjel, kanskje på forskjellig nivå enn oss. Jeg er jo snart en kjent dyrefanatiker, så det kommer vel ikke som et sjokk :mozilla_wink:

Men jeg ser på dem som hjelpesjeler, som vi kan lære mye av.

Hva med "onde" mennesker; har de mindre sjel, en ødelagt sjel?

Ja, Kimbara, som dere alle sikkert ser, så har jeg mange spørsmål, men få svar...
Men hva mener dere skeptikere om "sjel"? Vi kan godt kalle det bevisstheten,.Og da spør jeg, hva er bevisstheten?

[Shania]

Det er nok mange ulike svar på det spørsmålet Kimbara. Mange ulike tusenårige tradisjoner og erfaringer både gjennom egen erindring, barn som forteller og regresjon.

Fant her en interssant undersøkelse som viser at i det et dyr dør. Så blir kroppen fra 18 til 780 gram tyngre . De har også funnet at det skjer små forandringer under meditasjon også. Er det da en livsenergi, som holder kroppen oppe, som da forsvinner?
Her står det om denne undersøkelsen. Jeg har ikke lest hele.
http://www.scientificexploration.org/js ... lander.pdf

Dette er vel kanskje ikke sjelens persona ettersom det gjelder dyrs død. Men det er noe som forandres, som også kan måles.

Når det gjelder mennesker så forsvinner det noen gram

This loss of weight could not be due to evaporation of respiratory moisture and sweat, because that had already been determined to go on, in his case, at the rate of one sixtieth of an ounce per minute, whereas this loss was sudden and large, three-fourths of an ounce in a few seconds.

http://www.ghostweb.com/soul.html
Dette er fra en undersøkelse, som du kan lese om selv.
Det ser ut som om det er snakk om 21 gram.

[Kimbara]

Ja, Kimbara, som dere alle sikkert ser, så har jeg mange spørsmål, men få svar...
Men hva mener dere skeptikere om "sjel"? Vi kan godt kalle det bevisstheten,.Og da spør jeg, hva er bevisstheten?

Vel, først mener jeg vi må skille begrepene 'bevissthet' og 'sjel' før vi kan snakke om noen 'sjel', men for diskusjonens skyld kan vi anta at 'sjelen' er det samme som bevisstheten.

Saken er; jeg vet ikke. Bevisstheten er jo åpenbart det som gjør oss til tenkende mennesker. Bevisstheten er resultatet av at hjernen er våken og arbeider.
Vi kan si med ganske stor sannsynlighet at bevisstheten - tanker - er elektrokjemiske impulser i hjernen...men hva som gjør at den fungerer som den gjør er jo fremdeles uklart. Hadde vi visst det hadde nok kunstig intelligens vært rett rundt hjørnet.

Når det er sagt finner jeg det lite sannsynlig at bevisstheten er noe som "finner veien til oss". Jeg ser heller på det som at hjernen ved fødselen er en helt fersk datamaskin som må fylles med informasjon for å få sitt preg og sine særtrekk.
Hjernen hos spedbarn er faktisk ikke ferdig utviklet ved fødselen, noe som kan forklare hvorfor vi ikke husker noe fra ihvertfall vårt første leveår.

[Kimbara]

Det er nok mange ulike svar på det spørsmålet Kimbara. Mange ulike tusenårige tradisjoner og erfaringer både gjennom egen erindring, barn som forteller og regresjon.

Fant her en interssant undersøkelse som viser at i det et dyr dør. Så blir kroppen fra 18 til 780 gram tyngre . De har også funnet at det skjer små forandringer under meditasjon også. Er det da en livsenergi, som holder kroppen oppe, som da forsvinner?
Her står det om denne undersøkelsen. Jeg har ikke lest hele.
http://www.scientificexploration.org/js ... lander.pdf

Dette er vel kanskje ikke sjelens persona ettersom det gjelder dyrs død. Men det er noe som forandres, som også kan måles.

Når det gjelder mennesker så forsvinner det noen gram

This loss of weight could not be due to evaporation of respiratory moisture and sweat, because that had already been determined to go on, in his case, at the rate of one sixtieth of an ounce per minute, whereas this loss was sudden and large, three-fourths of an ounce in a few seconds.

http://www.ghostweb.com/soul.html
Dette er fra en undersøkelse, som du kan lese om selv.
Det ser ut som om det er snakk om 21 gram.

Denne 21 gram-greia impliserer jo at 'sjelen' da er noe fysisk som kan måles og veies. Spørsmålet blir da; hvorfor har vi ikke kunnet påvise denne substansen som da kan sies å være 'sjelen'?

[Mathema]

Bra debatt, bra spørsmål.
Det hadde vært mye enklere å svare hvis man visste hva sjelen er. Konkret.
https://www.paran.no/forum/phpbb3/viewt ... ht=#331330 her er noe spørsmål til.

[Astarte]

Jeg leste det nå, og det var godt skrevet!
Kan du ikke lime det inn her? Tanker som er verdt a tenke på!

Jeg liker såmme teorier...og så er det så inderlig godt å få seriøse svar fra mennesker som forstår, og som ike er ute etter å drite ut noen.

[Astarte]

Det er nok mange ulike svar på det spørsmålet Kimbara. Mange ulike tusenårige tradisjoner og erfaringer både gjennom egen erindring, barn som forteller og regresjon.

Fant her en interssant undersøkelse som viser at i det et dyr dør. Så blir kroppen fra 18 til 780 gram tyngre . De har også funnet at det skjer små forandringer under meditasjon også. Er det da en livsenergi, som holder kroppen oppe, som da forsvinner?
Her står det om denne undersøkelsen. Jeg har ikke lest hele.
http://www.scientificexploration.org/js ... lander.pdf

Dette er vel kanskje ikke sjelens persona ettersom det gjelder dyrs død. Men det er noe som forandres, som også kan måles.

Når det gjelder mennesker så forsvinner det noen gram

This loss of weight could not be due to evaporation of respiratory moisture and sweat, because that had already been determined to go on, in his case, at the rate of one sixtieth of an ounce per minute, whereas this loss was sudden and large, three-fourths of an ounce in a few seconds.

http://www.ghostweb.com/soul.html
Dette er fra en undersøkelse, som du kan lese om selv.
Det ser ut som om det er snakk om 21 gram.

Denne 21 gram-greia impliserer jo at 'sjelen' da er noe fysisk som kan måles og veies. Spørsmålet blir da; hvorfor har vi ikke kunnet påvise denne substansen som da kan sies å være 'sjelen'?

Har det ikke vært snakk om at den ligger i pinjalkjertelen? Eller har jeg misforstått igjen

[Kimbara]

Har det ikke vært snakk om at den ligger i pinjalkjertelen? Eller har jeg misforstått igjen

Pinealkjertelen produserer melatonin, og veier ca. 0,2 gram, så jeg tviler.