Paranormale / uvanlige hendelser ⇒ Ditt første paranormale minne
Moderatorer: Asbjørn, mod klarsyn, mod hjem
-
Verifisert
- Standard bruker
- Innlegg: 5155
- Startet: 17 Sep 2006 01:35
- 18
- Kjønn (valgfri): hokatt
- Lokalisering: Et steinkast unna glasshuset
- Har takket: 668 ganger
- Blitt takket: 1057 ganger
Takk for alle gode forslag til navn på min usynlige venn i barndommen! Dere har da sannelig god fantasi og en imponerende entusiasme for saken!
Ok, jeg gir meg... Jeg kalte ham "Titte-nisse" Hvor kom det fra liksom? Og hvorfor i alle dager kaller man en usynlig venn noe sånt...?
*flau*
Ok, jeg gir meg... Jeg kalte ham "Titte-nisse" Hvor kom det fra liksom? Og hvorfor i alle dager kaller man en usynlig venn noe sånt...?
*flau*
Antall ord: 53
When life knocks me down, instead of getting back up I usually just lay there and take a nap
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Sjamanistisk konfirmasjon 2025
- En meningsfull reise inn i voksenlivet.
I dagens samfunn søker mange ungdommer etter alternative måter å markere overgangen fra barn til voksen.
En av disse alternativene er sjamanistisk konfirmasjon, arrangert av Sjamanistisk Forbund.
Dette ritualet er en del av en stadig voksende bevegelse som søker å gjenopplive og modernisere gamle, naturbaserte tradisjoner.
Hva er Sjamanistisk Forbund?
Sjamanistisk Forbund er en organisasjon som arbeider for å fremme sjamanisme som en spirituell praksis og livsstil i Norge.
Forbundet ble stiftet i 2012 og har siden den gang vokst i antall medlemmer og aktivitetstilbud.
Sjamanisme, slik det praktiseres av forbundet, er en naturbasert åndelighet som legger vekt på kontakten med naturen, åndeverdenen og indre visdom.
Les mer her
-
Verifisert
- Standard bruker
- Innlegg: 5155
- Startet: 17 Sep 2006 01:35
- 18
- Kjønn (valgfri): hokatt
- Lokalisering: Et steinkast unna glasshuset
- Har takket: 668 ganger
- Blitt takket: 1057 ganger
Huff nei... Jeg skulle ønske jeg hadde kalt ham noe mye mer fancy og hjelper-aktig...Sol@ngelica skrev:Synes det var søtt jeg da, awww
Antall ord: 27
When life knocks me down, instead of getting back up I usually just lay there and take a nap
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Seeee titte nissen
Kanskje det var en gnom, eller en dverg(ikke meg)
Kanskje det var en gnom, eller en dverg(ikke meg)
Antall ord: 13
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
Verifisert
- Standard bruker
- Innlegg: 5155
- Startet: 17 Sep 2006 01:35
- 18
- Kjønn (valgfri): hokatt
- Lokalisering: Et steinkast unna glasshuset
- Har takket: 668 ganger
- Blitt takket: 1057 ganger
Ja kanskje det... Han var ganske liten og hadde skjegg da.Sol@ngelica skrev:Seeee titte nissen
Kanskje det var en gnom, eller en dverg(ikke meg)
Vet ikke om jeg synes det er gøy eller skummelt at jeg muligens var bestevenn med en gnom i min barndom...
Antall ord: 49
When life knocks me down, instead of getting back up I usually just lay there and take a nap
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Det er litt rått det daSvartepus skrev:Ja kanskje det... Han var ganske liten og hadde skjegg da.Sol@ngelica skrev:Seeee titte nissen
Kanskje det var en gnom, eller en dverg(ikke meg)
Vet ikke om jeg synes det er gøy eller skummelt at jeg muligens var bestevenn med en gnom i min barndom...
Antall ord: 58
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Standard bruker
- Innlegg: 681
- Startet: 14 Okt 2007 17:36
- 17
- Kjønn (valgfri): Jente :D
- Lokalisering: På kirkegården
- Blitt takket: 2 ganger
Syns det var søtt jeg Svartepus! De var ikke noe verre en mine jeg hadde mangen japanske navnxD Jeg var en skikkelig gutte jente når jeg var liten jeg likte Pokemon,Diggimon og ikke minst Spille serien The legend of zeldaxD Gjett om jeg lagde mangen fantasi venner der i fra da! men jeg har alltid hatt livlig fantasi så derfor vil jeg så gjerne blli forfatter livs drøm! Og gjett om jeg skal følge den drømmen da! Ingen kan stoppe meg der og jeg driter om noen ikke liger historiene mine!
Antall ord: 97
Time passes, people move. Like a river’s flow, it never ends. A childish mind will turn to noble ambition… Young love will become deep affection… The clear water’s surface reflects growth…
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Jeg har et minne. ikke et særlig godt et. jeg var på hytta da jeg var 6. har enda mareritt om det. det var mørkt ute og jeg skulle gå til utedoen. den var ca 50-100 meter fra hytta. det var bare vår hytte der på 1 1/2 mils avstand, og det var ikke en eneste lyd ute. jeg var på vei tilake da jeg hørte pusting bak meg. da jeg snudde meg var det ingen der. så begynte jeg å høre skritt og hvisking. jeg begynte å løpe, men jeg var ikke særlig stor og det var mye snø ute så det gikk ikke så fort. det var som om det var mange folk rundt meg. jeg har aldrig vært så redd før. det var som å løpe hjem fra helvette. det var ingen folk eller dyr i nærheten, men det føltes ut som om jeg sto i en stor mengde med folk som hatet meg for en eller annen grunn. jeg følte at det verket i den høyre armen min. da jeg endelig kom nært hytta forsvant følelsen helt og jeg ble rolig igjen. da jeg kom inn døra, ville jeg si hva som skjedde i skogen, men siden jeg ikke var helt sikker sa jeg det jeg trodde skjedde. jeg sa at hufsa jagde meg i skogen, så ingen trodde på meg xP. jeg kjønte ikke hva det var. jeg vare jo bare 5-6 år.
dette har skjedd mange ganger etter. at jeg hører hvisking rundt meg og at det gjør vondt i armen. det blir bare sterkere og sterkere. noen ganger hender det at jeg ser auraene til åndene, men det er sjeldent. men dette var første gang, og jeg har enda mareritt om det.
dette har skjedd mange ganger etter. at jeg hører hvisking rundt meg og at det gjør vondt i armen. det blir bare sterkere og sterkere. noen ganger hender det at jeg ser auraene til åndene, men det er sjeldent. men dette var første gang, og jeg har enda mareritt om det.
Antall ord: 310
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Standard bruker
- Innlegg: 681
- Startet: 14 Okt 2007 17:36
- 17
- Kjønn (valgfri): Jente :D
- Lokalisering: På kirkegården
- Blitt takket: 2 ganger
Ha ha hufsaxD Det minner meg om når jeg skulle til Geilo så skrek jeg mamma se hufsa uti hagen!!! Vennen min det der er en busk...xD
Det må ha vert en fæl opplevelse tenker jeg...Hvordan takler du det i dag? Eller hvordan takler ALLE det i dag?
Det må ha vert en fæl opplevelse tenker jeg...Hvordan takler du det i dag? Eller hvordan takler ALLE det i dag?
Antall ord: 52
Time passes, people move. Like a river’s flow, it never ends. A childish mind will turn to noble ambition… Young love will become deep affection… The clear water’s surface reflects growth…
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Standard bruker
- Innlegg: 2133
- Startet: 17 Feb 2005 22:07
- 19
- Kjønn (valgfri): F
- Har takket: 8 ganger
- Blitt takket: 21 ganger
Har tenkt litt på dette siden jeg så tråden, men kommer faktisk ikke på så mye som skjedde da jeg var skikkelig liten. Har likevel alltid trodd på dette, som i ånder og ikke som i ''lakenspøkelser'', da jeg var liten.
En ting som hendte da jeg var 7-8 var at jeg og venninna mi gikk hjem til venninna mi i et friminutt, ettersom hun bodde rett ved skolen. Da vi åpnet døra hørte vi tydelig begge lyden av et glass som knuste. Siden vi visste at foreldrene hennes var på jobb, trodde vi at det var noen der, og hentet en lærer. Læreren gikk inn med oss nølende i helene. Vi fant verken noen inntrengere eller NOE som var knust i hele huset etter å ha lett høyt og lavt lenge. Det kan selvfølgelig ha en naturlig forklaring, og kanskje er det mest sannsynlig og, men jeg husker godt der og da hvor ekkelt det føltes.
Husker forøvrig at jeg fikk ''bad vibes'' på et rom i huset jeg bor i nå da vi flyttet hit. Var omtrent 8 år, og husker at jeg fikk opp et bilde av en mann som hang fra taket(som i at han hadde hengt seg) straks jeg gikk inn dit. Bare det er vel litt spesielt for et barn å se et bilde av. Idag er det gjesterom, og jeg er der nesten aldri. Det skjer veldig mye merkelig i huset mitt, og det er som om det går en slags strøm av energi gjennom gangen og opp trappa og gjennom gangen oppe, som ender i nettopp dette rommet. Min teori er at energien er ekstra sterk der siden det er her den ender. Et slags høyt konsentrert sentrum.
En ting som hendte da jeg var 7-8 var at jeg og venninna mi gikk hjem til venninna mi i et friminutt, ettersom hun bodde rett ved skolen. Da vi åpnet døra hørte vi tydelig begge lyden av et glass som knuste. Siden vi visste at foreldrene hennes var på jobb, trodde vi at det var noen der, og hentet en lærer. Læreren gikk inn med oss nølende i helene. Vi fant verken noen inntrengere eller NOE som var knust i hele huset etter å ha lett høyt og lavt lenge. Det kan selvfølgelig ha en naturlig forklaring, og kanskje er det mest sannsynlig og, men jeg husker godt der og da hvor ekkelt det føltes.
Husker forøvrig at jeg fikk ''bad vibes'' på et rom i huset jeg bor i nå da vi flyttet hit. Var omtrent 8 år, og husker at jeg fikk opp et bilde av en mann som hang fra taket(som i at han hadde hengt seg) straks jeg gikk inn dit. Bare det er vel litt spesielt for et barn å se et bilde av. Idag er det gjesterom, og jeg er der nesten aldri. Det skjer veldig mye merkelig i huset mitt, og det er som om det går en slags strøm av energi gjennom gangen og opp trappa og gjennom gangen oppe, som ender i nettopp dette rommet. Min teori er at energien er ekstra sterk der siden det er her den ender. Et slags høyt konsentrert sentrum.
Antall ord: 300
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
det var en periode der jeg trodde at det bare var innbilning det som skjedde. men så skjedde det noe lignende igjen. jeg og en venn var på et gammelt internat fra før krigen. da hørte jeg også hvisking, ble svimmel og kjente den smerten i høyre armen igjen. slike ting skjer mye oftere nå. enten er alt inbillning eller så kan jeg høre ånder.Rosalind skrev:Ha ha hufsaxD Det minner meg om når jeg skulle til Geilo så skrek jeg mamma se hufsa uti hagen!!! Vennen min det der er en busk...xD
Det må ha vert en fæl opplevelse tenker jeg...Hvordan takler du det i dag? Eller hvordan takler ALLE det i dag?
Antall ord: 123
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Standard bruker
- Innlegg: 681
- Startet: 14 Okt 2007 17:36
- 17
- Kjønn (valgfri): Jente :D
- Lokalisering: På kirkegården
- Blitt takket: 2 ganger
Kanskje du har en ånd etter deg?Liza skrev:det var en periode der jeg trodde at det bare var innbilning det som skjedde. men så skjedde det noe lignende igjen. jeg og en venn var på et gammelt internat fra før krigen. da hørte jeg også hvisking, ble svimmel og kjente den smerten i høyre armen igjen. slike ting skjer mye oftere nå. enten er alt inbillning eller så kan jeg høre ånder.Rosalind skrev:Ha ha hufsaxD Det minner meg om når jeg skulle til Geilo så skrek jeg mamma se hufsa uti hagen!!! Vennen min det der er en busk...xD
Det må ha vert en fæl opplevelse tenker jeg...Hvordan takler du det i dag? Eller hvordan takler ALLE det i dag?
Antall ord: 132
Time passes, people move. Like a river’s flow, it never ends. A childish mind will turn to noble ambition… Young love will become deep affection… The clear water’s surface reflects growth…
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Nybegynner
- Innlegg: 72
- Startet: 01 Apr 2006 13:54
- 18
Hei Folkens,
Ser en del skriver om ting som har skjedd i et mørkt rom da de var små. Selv har jeg hatt
mange mystiske opplevelser på barnerommet, gjerne etter jeg har vært våken en stund.
Dørhåndtak som vipper ned sakte, dukker som smiler eller er sinte og lign.
Bilder som beveger seg osv. Jeg har i senere tid fått mistanke om at slike opplevelser kan ofte kobles opp med at hjernen lager fantasier og hallunsinasjoner, ettersom det er så mørkt i rommet at synet vårt gir begrenset informasjon for hjernen å jobbe med. (Det gjør selfølgelig ikke opplevelsen mindre virkelig)
Det er veldig vanlig blant mennesker som feks har blitt kidnappet og som holdes i mørke rom. (De hører stemmer, musikk, ser slanger og annet rart) Så en veldig interessant dokumentar om akkurat dette for en stund siden.
Ser en del skriver om ting som har skjedd i et mørkt rom da de var små. Selv har jeg hatt
mange mystiske opplevelser på barnerommet, gjerne etter jeg har vært våken en stund.
Dørhåndtak som vipper ned sakte, dukker som smiler eller er sinte og lign.
Bilder som beveger seg osv. Jeg har i senere tid fått mistanke om at slike opplevelser kan ofte kobles opp med at hjernen lager fantasier og hallunsinasjoner, ettersom det er så mørkt i rommet at synet vårt gir begrenset informasjon for hjernen å jobbe med. (Det gjør selfølgelig ikke opplevelsen mindre virkelig)
Det er veldig vanlig blant mennesker som feks har blitt kidnappet og som holdes i mørke rom. (De hører stemmer, musikk, ser slanger og annet rart) Så en veldig interessant dokumentar om akkurat dette for en stund siden.
Vilma skrev:Jeg husker en episode som virkelig satte en støkk i meg da jeg var liten.
Jeg var vel 3-4 år gammel.
Vi bodde i en liten leilighet, og jeg hadde sengen min på mamma og pappa sitt soverom. Jeg, som de fleste andre barn, gikk aldri på do alene om natten, det måtte jeg ha selskap for å gjøre. Ikke fordi jeg var redd eller noe, bare fordi jeg sikkert måtte tørkes og sånn hehe
En natt jeg ligger i sengen, og må på do, roper jeg som vanlig på pappa. Og rett etter jeg har gjort det, hører jeg en stemme, som hermer etter meg. Den sier "pappa" på et slikt ondskapsfullt vis at stemmen sitter i meg den dag i dag. Foreldrene mine ville aldri funnet på å "tulle" med meg på den måten, så dem var det ikke. Det er vanskelig å beskrive, men den skapningen stemmen kom fra ville meg intet godt. Jeg ble liggende musestille, og turte ikke si noe mer den natten.
Dette kan selvsagt ha sin naturlige forklaring, men, jeg tror ikke det kom fra noe menneske. Så kan man selvsagt si at en 3-4 åring har livlig fantasi, og at minner blir forstyrret, men jeg vet med meg selv at det er ikke tilfellet. Noe var det, og hva det var aner jeg ikke.
Sist redigert av Yvain el FuchsiaS på 05 Jul 2008 23:24, redigert 1 gang totalt. Antall ord: 381
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Nybegynner
- Innlegg: 23
- Startet: 04 Jul 2008 03:15
- 16
- Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
- Lokalisering: Stavanger
mitt første møte med det paranormale var da jeg var 16. Jeg var ute litt sent en natt da det skjedde. Jeg husker ikke hvordan det skjedde men jeg våknet i hvertfall opp liggende på bakken. jeg tror at jeg hadde besvimt men noe var anderledes. jeg kunne for første gang se fra et rovdyrs synsvinkel. det første jeg husker at jeg undret mye på var hvorfor jeg kunne kjenne og nesten høre min egen puls, samt pulsen til en katt jeg hadde sittet å småsnakke litt med før jeg besvimte. katten hadde vert vennelig og tam før jeg besvimte, men den virket urolig over å ha meg i dens nærver etterpå. i noen uker etter dette hadde jeg store søvnvansker, temperaturen min sank, jeg ble blekere og klarte så vidt å være ute i solen på grunn av hvite irriterende byller jeg fikk på huden etter kort tid i solen. symtomene mine søkte jeg opp på internett og kom over en internettside der Sanguinarians ble forklart. alle symtomene stemmte. Først lo jeg høyt av det hele. "Vampyrer finnes bare i historier og i tenåringshoder" tenkte jeg. Under denne perioden da jeg var i fornektelse hadde jeg mange drømmer. en av dem var at jeg var ute å gikk om natten da jeg møtte på ei venninde, jeg er fremdeles ikke sikker på at dette var en drøm for jeg kunne føle pulsen hennes og jeg kunne føle huden på nakken hennes sprekke opp i to hull da jeg satte hoggtennene mine i den.
Jeg har nå godtatt mitt vesen og er fornøyd med det. Min historie kan virke skremmende eller uvirkelig, og tro meg det var mer uvirkelig å oppleve det hele enn å høre om det.
Jeg har nå godtatt mitt vesen og er fornøyd med det. Min historie kan virke skremmende eller uvirkelig, og tro meg det var mer uvirkelig å oppleve det hele enn å høre om det.
Antall ord: 305
-Zylace the Sanguinarian-
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Standard bruker
- Innlegg: 467
- Startet: 18 Okt 2006 23:09
- 18
- Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
- Lokalisering: Follo
- Har takket: 1 gang
- Blitt takket: 5 ganger
......
Mitt første møte med overnaturlige hendelser er ganske omfattende.
Det hele begynte da min familie flyttet til et hus hvor vi betalte 6 666 kr i månden i leie.
Utrolig nok.
Jeg var bestandig livredd i det huset selv om jeg bare var 6 år og ikke hadde begrep om noe som helst.
Fikk aldri sove om natten for jeg hadde mareritt om en gammel mann som lekte med fyrstikker under sengen min for å brenne meg opp.
Når jeg skulle ned trappen så jeg ofte den samme mannen stod å gliste til meg nederst i trappen.
Kunne stå utenfor huset og se hvordan lysene blinket inne, dette gjaldt også min mor.
Dette ga seg da familien kjøpte nytt hus og vi flyttet, på tross av at det nye huset bare var 100 meter unna.Men jeg er livredd for å se inn i vinduer, og å gå ned trapper, faktisk.
En litt mer festlig historie utspant seg da jeg var rundt 13 år:
Veldig enkelt. Jeg stod i dusjen da en veldig klar skygge plutselig stod forran meg, realtivt lenge før den dukket ned og forsvant. Etter 10 år har jeg fremdeles ikke klart å gjenskape den med min egen kropp:)
Den historien får meg til å smile hver gang jeg tenker på den, for jeg skvatt skikkelig men jeg ble ikke redd:)
Det hele begynte da min familie flyttet til et hus hvor vi betalte 6 666 kr i månden i leie.
Utrolig nok.
Jeg var bestandig livredd i det huset selv om jeg bare var 6 år og ikke hadde begrep om noe som helst.
Fikk aldri sove om natten for jeg hadde mareritt om en gammel mann som lekte med fyrstikker under sengen min for å brenne meg opp.
Når jeg skulle ned trappen så jeg ofte den samme mannen stod å gliste til meg nederst i trappen.
Kunne stå utenfor huset og se hvordan lysene blinket inne, dette gjaldt også min mor.
Dette ga seg da familien kjøpte nytt hus og vi flyttet, på tross av at det nye huset bare var 100 meter unna.Men jeg er livredd for å se inn i vinduer, og å gå ned trapper, faktisk.
En litt mer festlig historie utspant seg da jeg var rundt 13 år:
Veldig enkelt. Jeg stod i dusjen da en veldig klar skygge plutselig stod forran meg, realtivt lenge før den dukket ned og forsvant. Etter 10 år har jeg fremdeles ikke klart å gjenskape den med min egen kropp:)
Den historien får meg til å smile hver gang jeg tenker på den, for jeg skvatt skikkelig men jeg ble ikke redd:)
Antall ord: 225
Når leken nærmer seg slutten vil fanden være med
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |