Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Søvnparalyse, 11-12 år langt smertehelvete!

[Skarabè]

Flott at du har fått det bedre...

Kan virke som at det å "face" det som har skremt og plaget deg kan få det bort... Når sinne overgår redselen så har makten kommet tilbake kanskje... Har du alltid hatt igjen øynene og ikke "facet" det som har hendt??

Det er vel slik med mareritt so gjenntar seg også. En vekker seg selv akkurat når noe grusomt skal hende med en.. Men viss en klarer og drømme videre og evt oppleve dette grusomme, bli ferdig med drømmen, så har personer opplevd å slippe de mer...

[Tobben]

Heisann. Det går fortsatt bra.

Jeg har ikke alltid hatt øynene igjen når jeg har facet søvnparalysen. Men noen ganger føler jeg at det er noe helt horribelt som jeg er nødt til å møte, og da åpner jeg ikke øynene.

Forrige dagen når jeg lå på sofaen og sov etter å ha kommet hjem fra jobb, og fattern satt på kjøkkenet like ved (Stue og kjøkken i ett), så fikk jeg en ny søvnparalyse. Jeg prøvde å lage lyder for at fattern skulle skjønne det var noe, men det var håpløst. Jeg vrei meg som bare det, og presset meg opp i sofaen med all makt jeg klarte. Men det ble bare "seige" bevegelser. Jeg tror ikke jeg reiste meg opp i sofaen i virkeligheten, men at det føltes slik ut, selvom for meg så var det virkelig. Jeg kunne høre fattern blad i avisen, drikke kaffe og bevege seg. Når jeg var lys våken så lå jeg og hyperventilerte og lagde klynkelyder for å se om han ville reagere, noe han ikke gjorde. Da jeg sperret opp øynene å satte meg opp bare gliste han mot meg med et smil og spurte hva jeg hadde drømt. Søvnparalysen var middels sterk.

Senere på kvelden når jeg la meg til å sove, så fikk jeg ikke sove med en gang pga. jeg hadde sovet tidligere på dagen. Det gikk vel en halvannen time ca, etter mine beregninger (Ser aldri på klokken når jeg skal til å sove). Jeg var lys våken og lå og tenkte mens jeg talte antall blinkesignaler fra vekkerklokka mi, som lyste opp en liten del i taket. Mens jeg holdt på med dette så følte jeg på hele kroppen min at når jeg sovner nå, så får jeg søvnparalyse. Jeg tvang den fram mens jeg var lysvåken som jeg har gjort så mange ganger før. Den paralyserte meg 100 % og jeg var ikke i stand til å gjøre noe som helst annet enn å puste. Jeg prøvde å si "STIKK!" flere ganger uten hell. Hver gang skulle si det sugde søvnparalysen seg sterkt til venstre skuldern min i en enorm smerte. Men jeg signaliserte det med å puste igjennom nesen i et fort "pusteslag". Jeg gjorde det 2-3 ganger uten at det skjedde noe.

Når dette ikke hjalp så ble jeg irritert og prøvde å si "FUCK OFF!". Da ble søvnparalysen MEKTIG provosert å sugde seg i en ubeskrivelig enorm smerte i venstreskuldern min. Og siden jeg ikke fikk sagt noe her heller så signaliserte jeg med 2 raske "pusteslag" ut av nesen. Søvnparalysen vet hva du tenker og skal si, så dem forstår slike tegn. Etter å ha signalisert "FUCK OFF!" mange nok ganger ga den opp.

Jeg lå vel i 3 minutter helt stille uten å bevege meg, og presset på venstre skulderen etter søvnparalysen ble ikke borte før jeg lettet på dyna og bevegde meg i sengen.

Dette er de 2 eneste søvnparalysene på en og samme dag som jeg har hatt siden forrige hendelse som jeg skrev om her inne. Selvom jeg fikk disse søvnparalysene så er jeg ikke noe bekymret. Jeg regnet med at jeg ikke var kvitt det for godt, og de kommer nok tilbake igjen etterhvert også, men kanskje ikke så ofte som før.

Søvnparalyse er jo noe man tross alt ikke blir kvitt før man runder 27-28år ut ifra hva jeg har lest på diverse fora og artikler.

Mvh
Tobben

[Skarabè]

Hmmm, høres så voldsomt ut, og det med at de kan gi deg smerte også... Har du snakket med noe medium? For kan dette være noe bare din egen fantasi gjør?? Virker for merkelig og mektigt til det, synes jeg.. Og siden du ikke har så mye kontroll.... Vet ikke jeg... Men veldig interesangt og kjekt at du oppdaterer oss om det... Takk for det... :mozilla_smile:

Du skreiv her oppe at du merker det kommer fra venste, eller fra en annen vinkel.. Hvordan merker du at det kommer?? Lammelse få den siden først?? Eller føler du at "noe" er der??

Har du bestilt legetime, hva sier han??

[MATRIX]

Hei Tobben,
Ta en titt på denne siden http://www.saltcube.com/
Det er en side med teknikker for å få lucid dreaming og OBE, ved hjelp av søvnparalyse.
Kansje du lærer noe der som gjør at du får kontrollen tilbake.for det ER du som har kontrollen.Frykt er din verste fiende.....FACE YOUR FEARS.
Det er to videoer,disse koster ca 20 dollar,jeg betalte med paypal og kunne laste ned begge med en gang bealingen var registrert,Meget interesange videoer. :mozilla_cool: :mozilla_cool: :mozilla_cool:

[eneri]

Heisann. Det går fortsatt bra.

Jeg har ikke alltid hatt øynene igjen når jeg har facet søvnparalysen. Men noen ganger føler jeg at det er noe helt horribelt som jeg er nødt til å møte, og da åpner jeg ikke øynene.

Forrige dagen når jeg lå på sofaen og sov etter å ha kommet hjem fra jobb, og fattern satt på kjøkkenet like ved (Stue og kjøkken i ett), så fikk jeg en ny søvnparalyse. Jeg prøvde å lage lyder for at fattern skulle skjønne det var noe, men det var håpløst. Jeg vrei meg som bare det, og presset meg opp i sofaen med all makt jeg klarte. Men det ble bare "seige" bevegelser. Jeg tror ikke jeg reiste meg opp i sofaen i virkeligheten, men at det føltes slik ut, selvom for meg så var det virkelig. Jeg kunne høre fattern blad i avisen, drikke kaffe og bevege seg. Når jeg var lys våken så lå jeg og hyperventilerte og lagde klynkelyder for å se om han ville reagere, noe han ikke gjorde. Da jeg sperret opp øynene å satte meg opp bare gliste han mot meg med et smil og spurte hva jeg hadde drømt. Søvnparalysen var middels sterk.

Senere på kvelden når jeg la meg til å sove, så fikk jeg ikke sove med en gang pga. jeg hadde sovet tidligere på dagen. Det gikk vel en halvannen time ca, etter mine beregninger (Ser aldri på klokken når jeg skal til å sove). Jeg var lys våken og lå og tenkte mens jeg talte antall blinkesignaler fra vekkerklokka mi, som lyste opp en liten del i taket. Mens jeg holdt på med dette så følte jeg på hele kroppen min at når jeg sovner nå, så får jeg søvnparalyse. Jeg tvang den fram mens jeg var lysvåken som jeg har gjort så mange ganger før. Den paralyserte meg 100 % og jeg var ikke i stand til å gjøre noe som helst annet enn å puste. Jeg prøvde å si "STIKK!" flere ganger uten hell. Hver gang skulle si det sugde søvnparalysen seg sterkt til venstre skuldern min i en enorm smerte. Men jeg signaliserte det med å puste igjennom nesen i et fort "pusteslag". Jeg gjorde det 2-3 ganger uten at det skjedde noe.

Når dette ikke hjalp så ble jeg irritert og prøvde å si "FUCK OFF!". Da ble søvnparalysen MEKTIG provosert å sugde seg i en ubeskrivelig enorm smerte i venstreskuldern min. Og siden jeg ikke fikk sagt noe her heller så signaliserte jeg med 2 raske "pusteslag" ut av nesen. Søvnparalysen vet hva du tenker og skal si, så dem forstår slike tegn. Etter å ha signalisert "FUCK OFF!" mange nok ganger ga den opp.

Jeg lå vel i 3 minutter helt stille uten å bevege meg, og presset på venstre skulderen etter søvnparalysen ble ikke borte før jeg lettet på dyna og bevegde meg i sengen.

Dette er de 2 eneste søvnparalysene på en og samme dag som jeg har hatt siden forrige hendelse som jeg skrev om her inne. Selvom jeg fikk disse søvnparalysene så er jeg ikke noe bekymret. Jeg regnet med at jeg ikke var kvitt det for godt, og de kommer nok tilbake igjen etterhvert også, men kanskje ikke så ofte som før.

Søvnparalyse er jo noe man tross alt ikke blir kvitt før man runder 27-28år ut ifra hva jeg har lest på diverse fora og artikler.

Mvh
Tobben

Er snart inne de fagre hærlige 42 år jeg og hatt dette meste av min tid
Dæven hann'steike... går på overtid jeg da!!? hehehe

[karobb5]

det virker som om du har hatt noen utrolig fæle opplevelser når det gjelder søvnparalyse.
jeg hadde først, ingen halluinasjoner... det var bare at jeg ikke kunne røre på meg, og jeg kom ut av paralysen etter noen sekunder. men etterhvert har det blitt litt annerledes, og det har sjedd litt oftere.
de ene gangen sov jeg, fikk paralyse.. så våknet jeg, så sovet jeg igjen og kom inn i paralysen igjen, dette hadde aldri skjedd før.

Så kom det plutselig en natt. jeg la meg for å sove, så våkent jeg plutselig av at noe satt oppå meg, det var ikke så veldig skremmende for jeg viste at dette var en av disse søvnparalysene. men plutselg så jeg en mannlig overkropp ligge attmed meg i engen, den hadde ikke hode. det var bare en bar overkropp. jeg greide ikke å røre på meg, så det var litt ekkelt. "skikkelsen" rørte heller ikke på seg, den bare logg der. så greide jeg til slutt å bevege på meg, og da våknet jeg. så skulle jeg legge meg igjen, så hørte jeg en intens lyd av vann som bruset, som om jeg var under vann i en elv eller noe. jeg fikk da også sønparalyse, men greie å våkne igjen.. dette skjeddd sånn ca 4 ganger før jg sovnet helt.

jeg får håpe at mine opplevelser ikke utvikler seg til dine, for det se ut til å være et reint hælvete! jeg er ikke så sterk psykisk at jeg hadde taklet noe sånt med alle de skikkelsene. jeg ble jo til og med redd for en skikkelise som ikke engang rørte på seg eller sa noe.

[Tobben]

Nå er det lenge siden jeg har vært innom denne siden.

Jeg har ærlig talt ikke gått til lege da jeg føler at det ikke vil hjelpe noe som helst og jeg nekter å ta medikamenter for å bli kvitt dette. Jeg føler jeg nesten bare akseptere det uhyggelige fenomenet. Jeg kan dog ikke fatte og begripe hvorfor verdenen min skal være så urettferdig. Er jo faktisk helt sinnsykt.

Søvnparalysen min er veldig ustabil for tiden. Det kan gå en uke uten, det kan gå en uke med opptil 2-3 søvnparalyser osv.

De to siste var skremmendes.

1. Jeg ligger på ryggen og skal sove. Plutselig så føler jeg noe presse noe helt sinnsykt på magen, jeg prøver å bevege armene mine over magen for å dempe den sinnsyke smerten, og jeg klarer å få dem delvis over magen. Så sperrer jeg opp øynene mine og ser en mørk sky med X antall millioner prikker fly over rommet på vei mot meg. Jeg tar imot hele støyten og kjemper meg ut. Første gang jeg har opplevd den slags. Nærmeste må være kanonen med "tennisballer" som ble skutt på meg.

2. Denne hadde jeg i går natt og er faktisk den verste jeg noen sinne har hatt. Jeg ligger på magen og med ansiktet mot venstre. Plutselig blir jeg døv på høyre og kjenner en sinnsyk smerte i hele kroppen samtidig som jeg blir kvalt. Jeg visste rett og slett ikke hva jeg skule gjøre. Jeg trodde seriøst jeg skulle dø. Etter dette turte jeg ikke sove og lå LENGE våken, noe som igjen resulterte i at jeg kom 1,5 time for sent på jobb.

--

Det som også er sykt og tenke på er at jeg 2/3 ganger merker på kroppen at nå kommer jeg til å få søvnparalyse. Det er en ubeskrivelig følelse, men gud så ekkel den er. Enkelte ganger pleier jeg bare å hoppe rett inn i den for å bli kvitt den.

Det jeg også har lært meg til er at når jeg først kjemper meg ut av den så lønner det seg å holde seg våken en stund. De gangene du klarer/orker å komme deg ut av senge så lønner det seg så absolutt. Gå på do om du må, eventuelt gå å drikk et glass vann. Hva som helst bare du kommer deg ut av sengen, da er sjangsen for å få søvnparalyse igjen betraktelig redusert.

Har også et par ting jeg har oppdaget med søvnparalysen:

Enkelte ganger tar jeg meg selv i å kontrollere søvnparalysen til å massere meg. Ja jeg vet det høres helt sinnsykt ut, men det kjennes faktisk ut som du blir massert på ordentlig. Men du har fortsatt en ubehagelig følelse over det hele, men det er faktisk ikke så ille. Og det er bedre å få dette enn en helt horribel søvnparalyse.
Når du klarer å fange en av delene av søvnparalysen som svever rundt deg, så kjenner du en «elektrisitets-vibrering» i hånden din, slik at den blir litt nummen. Men om du klemmer til så blir søvnparalysen mer intens og smertefull. Enkelte gannger klemmer jeg alt jeg orker for at smertene skal bli sinnsyke, og det er også noe søvnparalysen misliker sterkt. Alt for å provosere og ta igjen. Ja det går også utover meg selv, men enkelte ganger blir jeg bare fly forbanna.
Enkelte ganger når jeg ligger der og ler og morer meg over søvnparalysen så blir søvnparalysen bare oppgitt og gir seg halveis ut i leken.
Noen ganger kan jeg også ligge der å ta imot alt sammens. Da føler jeg at jeg svever inn i et slags paradis du selv kan styre hva skal være, og smertene opphever totalt. Her er det kun fantasien som setter grenser for hva du ønsker paradiset skal bestå av.

Det jeg ønsker mest av alt er at hele dritten bare skal forsvinne ut av livet mitt. Nå er jeg snart 25år, og jeg har hatt denne dritten som ukentlige hendelser i over halve livet mitt. Det sliter så innmari på meg psykisk og gir meg store søvnproblemer samt en ødelagt døgnrytme. Jeg har heldigvis gode venner jeg kan snakke med om dette problemet uten å bli stemplet sinnsyk.

Nå har jeg prøvd alt jeg er villig til å prøve, og ingenting fungerer. Jeg har lært meg til å akseptere det, men skulle helst sett at søvnparalysen skulle forsvinne, for dette er noe jeg ikke unner min verste fiende.

Mvh
Tobben

[Kimbara]

Gå til lege. Han kan eventuelt henvise deg til et søvnlaboratorium hvor de kanskje kan finne hva som foregår oppi topplokket. Det er fullt mulig du dermed kan få gode råd til hvordan du kan unngå slike ubehagelige opplevelser.

[eneri]

Nå er det lenge siden jeg har vært innom denne siden.

Jeg har ærlig talt ikke gått til lege da jeg føler at det ikke vil hjelpe noe som helst og jeg nekter å ta medikamenter for å bli kvitt dette. Jeg føler jeg nesten bare akseptere det uhyggelige fenomenet. Jeg kan dog ikke fatte og begripe hvorfor verdenen min skal være så urettferdig. Er jo faktisk helt sinnsykt.

Søvnparalysen min er veldig ustabil for tiden. Det kan gå en uke uten, det kan gå en uke med opptil 2-3 søvnparalyser osv.

De to siste var skremmendes.

1. Jeg ligger på ryggen og skal sove. Plutselig så føler jeg noe presse noe helt sinnsykt på magen, jeg prøver å bevege armene mine over magen for å dempe den sinnsyke smerten, og jeg klarer å få dem delvis over magen. Så sperrer jeg opp øynene mine og ser en mørk sky med X antall millioner prikker fly over rommet på vei mot meg. Jeg tar imot hele støyten og kjemper meg ut. Første gang jeg har opplevd den slags. Nærmeste må være kanonen med "tennisballer" som ble skutt på meg.

2. Denne hadde jeg i går natt og er faktisk den verste jeg noen sinne har hatt. Jeg ligger på magen og med ansiktet mot venstre. Plutselig blir jeg døv på høyre og kjenner en sinnsyk smerte i hele kroppen samtidig som jeg blir kvalt. Jeg visste rett og slett ikke hva jeg skule gjøre. Jeg trodde seriøst jeg skulle dø. Etter dette turte jeg ikke sove og lå LENGE våken, noe som igjen resulterte i at jeg kom 1,5 time for sent på jobb.

--

Det som også er sykt og tenke på er at jeg 2/3 ganger merker på kroppen at nå kommer jeg til å få søvnparalyse. Det er en ubeskrivelig følelse, men gud så ekkel den er. Enkelte ganger pleier jeg bare å hoppe rett inn i den for å bli kvitt den.

Det jeg også har lært meg til er at når jeg først kjemper meg ut av den så lønner det seg å holde seg våken en stund. De gangene du klarer/orker å komme deg ut av senge så lønner det seg så absolutt. Gå på do om du må, eventuelt gå å drikk et glass vann. Hva som helst bare du kommer deg ut av sengen, da er sjangsen for å få søvnparalyse igjen betraktelig redusert.

Har også et par ting jeg har oppdaget med søvnparalysen:

Enkelte ganger tar jeg meg selv i å kontrollere søvnparalysen til å massere meg. Ja jeg vet det høres helt sinnsykt ut, men det kjennes faktisk ut som du blir massert på ordentlig. Men du har fortsatt en ubehagelig følelse over det hele, men det er faktisk ikke så ille. Og det er bedre å få dette enn en helt horribel søvnparalyse.
Når du klarer å fange en av delene av søvnparalysen som svever rundt deg, så kjenner du en «elektrisitets-vibrering» i hånden din, slik at den blir litt nummen. Men om du klemmer til så blir søvnparalysen mer intens og smertefull. Enkelte gannger klemmer jeg alt jeg orker for at smertene skal bli sinnsyke, og det er også noe søvnparalysen misliker sterkt. Alt for å provosere og ta igjen. Ja det går også utover meg selv, men enkelte ganger blir jeg bare fly forbanna.
Enkelte ganger når jeg ligger der og ler og morer meg over søvnparalysen så blir søvnparalysen bare oppgitt og gir seg halveis ut i leken.
Noen ganger kan jeg også ligge der å ta imot alt sammens. Da føler jeg at jeg svever inn i et slags paradis du selv kan styre hva skal være, og smertene opphever totalt. Her er det kun fantasien som setter grenser for hva du ønsker paradiset skal bestå av.

Det jeg ønsker mest av alt er at hele dritten bare skal forsvinne ut av livet mitt. Nå er jeg snart 25år, og jeg har hatt denne dritten som ukentlige hendelser i over halve livet mitt. Det sliter så innmari på meg psykisk og gir meg store søvnproblemer samt en ødelagt døgnrytme. Jeg har heldigvis gode venner jeg kan snakke med om dette problemet uten å bli stemplet sinnsyk.

Nå har jeg prøvd alt jeg er villig til å prøve, og ingenting fungerer. Jeg har lært meg til å akseptere det, men skulle helst sett at søvnparalysen skulle forsvinne, for dette er noe jeg ikke unner min verste fiende.

Mvh
Tobben

Tjohei tobbis Takk for sist.
Klarer ikke dy meg annet enn å svare deg igjen jeg
når jeg leser nå av det siste du skriver så bare rister jeg på huet og tenker,
I ALLE DAGER GÅR DU DER ENDA MED DETTE og ikke har fått deg avsted for en henvisning til søvklinikk/laboratoriet!!!!

*sparker deg i baken, ta ett hint da mann*

Din verdenTRENGER IKKE være så urettferdig og sinnsyk!!!!... men du må også ville gjøre noe med det selv!!! ... og DU SELV må ta de første skritt mot den hjelpen du kan få, og med riktig hjelp vil du også få det bedre.

Hva vil skje om du må medisineres?
Søvnparalysen med alle de jævlige hallusinasjonene vil bli borte... kansje ikke helt men du vil få det bedre med dem... hva og hvor mye av medisiner hver enkelt får er noe man finner ut av ettersom hva din "grad" av dette er...

Hva mere vil skje om du må medisineres?
Jo du vil øke livskvaliteten STORT i forhold til i dag!!
Du vil med rett medisinering ha en god søvnkvalitet fordi du slipper å "falle inn i den dritt'n" og med bedre og god søvnkvalitet, vil man også mestre hverdagen bedre. Man våkner uthvilt om morgenen, man har ork til mest hele dagen uten å føle seg så forbanna sliten i kroppen med alle musklene i skrotten som værker, trøttheta, konentrasjonsvansker m.m..ja alt som følger med... for dette er ikke bare 1 problem, det blir mange og de andre problemene som oppstår kjenner man på dagtid når man vil at kroppen skal fungere normalt i jobb, sosialt osv osv... noe kroppen slettes ikke klarer fordi den har strevd og slitt seg igjennom natta...jobba som en gal!

Og kan fortelle om mere goder med medisineringen
DU VIL FÅ ETT NYTT LIV MANN!!!! Det vil bli godt og bedre!!! Skjønner'ru!!!????
Man orker å være på jobb, man orker å være med venner etter jobb, man orker være sosial, man orker kjøre på og vakse hele huset om det trengs, du kan lese en bok og huske alle arka du leser, du er heller ikke trafikkfarlig om du kjører bil osv osv
Dette vet jo også du alt om fordi dette har vi da vert så enige i tidligere skriv her det jeg kan huske
I det heletatt du vil ha mere og god energi i kroppen til å klare hverdagen på en grei og god måte uten å føle deg utslitt før øya er oppe om mårran.

Er det ikke det du ønsker deg da!!!??? Og bli bedre!!??? og få det bedre!!???
ja da er det bare en ting å gjøre...KOM DEG TIL UTREDNING FOR DINE SØVNFORSTYRRELSER!!!!
Kun deg selv som kan ta første handling mot den hjelp du trenger...
DET vet du jo også selv... at det er deg som må ta det skrittet!
Men vil du ikke, så kan man ikke noe gjøre... da må du bare få forstette med dine mareritt som du vet vil komme nå og da og innimellom veldig ofte!

Du har to valg... enten og la det hele være som det er og ikke ha det bra, gå å slite med psykiske plager og alt som kan følge med dette her....
eller få orden på den dritten og LEVE GODT!

DU ahr prøvd alt du er villig til sier du for å få dette på "normalt plan" og INGENTING FUNGERER!!!
Det finnes enda håp og det vet du godt og vil du ha det bedre så få ut finner'n og kom deg avsted til utredning av din søvn!
legger du go'viljan til så prøver du også dette, som jeg er sikker på gir deg resultatet du ønsker deg... nemlig å få det bedre!!!

Deilig å ha gode venner som også er forståelsesfulle ... Ta de med til pc'n og logg deg inn så de får lese av det jeg har skrevet til deg nå og også tidligere!!!
Dine venner ønsker du skal ha det godt, de ønsker å se deg glad og tilfreds med livet...
de ønsker å ha deg med på alt hva venner har lyst å gjøre sammen..

søvnparalysen og hallusinasjonene er din verste fiende!!!... også min... jeg får det da på besøk enda dann og vann ...bare at jeg har det nå mye bedre fordi jeg fikk hjelp til mine søvnsykdommer

Slik kan det også bli for deg...om du VIL gå veien for å få det bedre


Tilate deg ikke å la dette trekke deg ned! Kom deg avsted!

HØRER DU JEG ROPER TIL DEG!!!!? hehehe

sender en klem i farta... for du synes kansje jeg er tastestreng

[eneri]

Kom på jeg skulle fortelle deg den siste opplevelsen med søvnparalysen jeg hadde for ettpar mnd siden.
Det hele var veldig merkelig fordi det er en av de ytterst få gangene jeg slettes ikke ble liggende under og etter opplevelsen med hjertebank, angst og heile den pakka der du veit...

Jeg lå der som dau i den forhatte søvnparalysen og vedsiden av meg kom det en liten mann...ikke dverg... bare en liten mann og satte seg vedisden av senga mi.
Det var ett så utrulig snilt vesen og se på, uten at jeg kan huske ansiktstrekkene...men han utstrålte slik ro og godhet der han bare satt å så på meg.
jeg ble ikke redd når han kom å satte seg heller... bare forundra, fordi jeg følte bare godhet med dette...
Så oppdaget jeg det var noe som styra med no greier, jeg veit ikke hva og så heller ingen, bare hørte lydene av romstering i ett rom bak denne lille mannen og kjente en stakket stund angsten høgge seg fast, jeg ville rope -dra dere for helvete vekk!!! og mer i den sjangeren der du veit men det nytta jo ikke å få ut en lyd, de kom bare i freblilske tanker som jobba som besatt for å få ordene ut og kroppen i gang igjen og da på nippet til panikkangstfølelsen....

...men så var det var den lille mannen da, som bare satt der og så på meg med sitt milde og gode vesen og jeg følte han "sendte meg energi av godhet" som fikk meg " i ballanse" igjen og som sa meg at jeg ikke skulle være redd...jeg skulle holde fokus på ham....
han sa slettes ingenting med ord!!!... men jeg fornemmet at det var det han ville si meg... eller
no' deromrundtomkringåsånn hehe
vanskelig å forklare, men det kjenner du jo til hehe

Jammen han kan godt få sitta ved senga mi hver natt å passe på meg den lille mannen med slik god energi *ler*
han er så hjertelig velkommen til hver eneste søvnparalyse som måtte komme! hehehe
men ikke sett'n igjen jeg... og det snåle ER at jeg etter den opplevelsen ikke har vert i søvnparalyse. Det er ettpar mnd siden sist ( +, - ) ... innmari rart *S*

Jeg banker i bordet jeg, for det skal man, om man helst ikke vil ting skal komme igjen....
ja om man er l i t t overtroisk da hehehe

Har tengt på i lang til å få satt opp ett videokamera for å filme når jeg sover... for å se meg selv etterpå, hvordan jeg er når jeg er i søvnparalysen...
..men så var det å få ordna seg med ett videokamera da hehe

nei dÆr serru, har ikke jeg fått rævva i gir enda

[Wild-Wicca]

Ja, det der har jeg opplevd en gang..
Jeg lå stille og rolig og strakk meg på morgenen for kanskje et år siden, og plutselig klarte jeg ikke å røre meg. Jeg ble vettskremt! Jeg klarte ikke å rope på hjelp, ingenting. Det kjentes som om noen satt oppå meg, og jeg fikk bilder av kniver og økser og all slags torturredskaper, og det gikk på en måte strøm gjennom meg, fra korsryggen og opp til hodet. det var sinnsykt vondt!
Det pågikk noen minutter for alt ble normalt igjen.

[FreeZeMan]

Da havnet jeg også her siden det er snakk om akkurat det samme som jeg har. det startet med kanskje 1 gang i måneden for mange år siden, men nå får jeg det så og si hver eneste dag. Dette er for jævlig for å si det pent, men da jeg begynte å få det oftere og oftere så begynte jeg å forske mer og mer på det for å skjønne hva det er som egentlig skjer.

Jeg ser at du får smerter i magen, til meg så er det ryggen, Som en stokk som presses utrolig hardt imot ryggen, det gjør så utrolig vondt. Jeg ser også skygger som beveger på seg, folk som snakker og føler at det er noen som er bak meg.

Etter hvert begynte jeg å prate med mange om dette og om de vet hva dette kommer av, det verste er vel når du har hodet ned mot puten og begynner å slite med å kunne puste, rett og slett for at du ikke klarer å bevege hodet bort fra puten slik at du skal klare å puste ordentlig igjen.

Etter denne lange tiden med utspørringer, lesing og testing når dette skjer så har jeg kommet frem til at mye av dette er ren innbildning. Får du frykt når dette skjer, så skaper du det verste av det verste. Det som er veldig viktig når det skjer er å klare å lære deg til å ikke frykte det som skjer. Vær rolig og bare godta at det skjer, for jeg ser på det som en åpning til ditt høyere selv eller noe lignende. For hvis du klarer å være rolig og aksepterer det som skjer (selv om det kan være utrolig vanskelig), så kan du selv få styringen over det (ikke helt, du er fortsatt lammet), men du vil ikke lenger få den frykten og klarer å slappe skikkelig av. Da er det også mye enklere å komme seg ut av det.

Må si at jeg fortsatt ikke har klart å komme frem til det grunnleggende svaret på dette, men jeg har begynt å glede meg til hver natt nå, for jeg er en person som liker å forske litt når det skjer. Har prøvd å gå ut av kroppen i det siste, men har for lett å komme ut av det når jeg prøver på det, eller sovner helt. Men husk, det er intet å frykte. Selv om jeg så på det som et helvete de første 100 gangene, hehe...

[nightshadow]

Enig med FreeZeMan her

sist jeg hadde søvnparalyse tenkte jeg at jeg ikke skulle være redd, uansett hvor skremmende det kom til å ville bli. vesenet begynner å legge hendene på halsen min, men jeg legger merke til at hvor roligere jeg var jo mer kontroll fikk jeg på min egen kropp. jeg spurte rett og slett hvem det (vesenet) var. jeg fikk svar, men skjønte ingenting av det, for det var bare "growling" og lyder. bestemte meg for å bare være vennlig, gi han en klem å greier hehe ^^ (kall det overlevesles-innstinkter) hehe
eneste jeg ikke klarte var å åpne øynene, så jeg fikk ikke sett "vesenet"
men det gikk fra skrekk til noe skikkelig bra, skulle likt å ha filmet det, for det føltes ut som den løftet meg opp og rettet ut ryggen min ordentlig (som når man legger seg i bue bakover) hadde vært gøy om det faktisk skjedde og at det ikke bare var en drøm. jeg følte meg lett som en fjær og ryggen kjentes superbra

jeg har ikke opplevd søvnparalyse etter den gangen.... men nå har jeg egentlig bare lyst til å ha det mer, så jeg kan utforske mer! hvertfall når det er en som kommer å fikser ryggproblemene mine hehe
men tror den ble skikkelig forundret over meg hehe - som at den forventet at jeg skulle være redd så den kunne "suge energi" ut av meg på en måte



--- Har du prøvd det forresten? istedenfor å kjefte på de, spørre dem på en rolig måte hva de faktisk vil deg? kanskje det er noe i underbevisstheten din som prøver å fortelle deg noe. hvis det er det så bør du isåfall lytte kanskje det også kunne ha hjulpet deg håper det!

lykke til med å bli kvitt det

[nightshadow]