Drømmer, NDO & ut av kroppenSøvnparalyse, 11-12 år langt smertehelvete!

Forum dedikert til drømmer, ut-av-kroppen opplevelser som Astral projeksjon, Lucide drømmer og nær-døden opplevelser. Herunder også drømmetydning

Moderatorer: Asbjørn, mod drømmer

kroningen
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 2
Startet: 04 Mai 2008 05:34
16

Innlegg av kroningen »

kroningen skrev:
Hvor umodent er det ikke å slenge dritt tilbake til dem? Hvorfor gjør du det? Det er jo akkurat det de vil ha. De vil tappe deg for energi, og ta den til seg... Hvorfor tror du en som mobber, bare flirer ennå mer når mobbeofferet blir sinna, irritert og frustrert? Fordi det er akkurat det han vil ha. Et mobbeoffer ser på seg selv som et mobbeoffer, derfor er han/hun et mobbeoffer.. No boundaries rundt seg selv og sin egen person, fritt fram for andre og komme å ta energien hans/hennes.


Jeg synes overhodet ikke det er umodent i det hele tatt jeg. Ta imot dritten å løpe og hjemme seg i et mørkt hjørne, for så å ikke fortelle det til noen. Det er sånn man gjorde i barnehagen og barneskolen det. Det hjalp ikke en dritt. Å kjempe tilbake er det eneste som hjelper, og det eneste som får en fram her i livet. Om noen kommer bort til deg å slår til deg, hva gjør du da? Slår tilbake selvfølgelig! Så mitt spørsmål til deg er: Hvor umodent er det å ikke fighte tilbake?
Du misforstår. Jeg snakker ikke om å gjemme seg borti et hjørne og begynne å sutre... Det er også umodent, for det er slikt et lite barn ville gjort. Jeg snakker selvfølgelig om å heve seg over det. Du er da vel mye bedre enn som så er du ikke? Begynne å slå tilbake og gi fra deg energien din til de umodne vesnene der? Du ser på situasjonen som at du ligger under dem. Du må ikke det, du skal sitte oppå dem, og le av dem. Du skal heve deg over dem. Du skal sette deg selv i respekt, ja, men hever du deg over dem er dette den aller mest effektive måten å gjøre dette på. Du må bare snu på situasjonen. Alt samma skaper du bare i ditt eget hode. Imagination is reality. Everything you can imagine is real - Pablo Picasso.

Alt dette handler om ditt selvbilde. For du er ditt bilde av deg selv, og andre vil også oppfatte deg slik som du oppfatter ditt bilde av deg selv. Se deg i speilet en dag og finn ut hvem du virkelig vil være. Det finnes en spot, der hvor du finner ditt senter i deg selv, og hvor du kommer i kontakt med din indre feminine energi. Du kan også kalle det skyggen av deg selv. Først når du er i kontakt med denne siden av deg selv kan du bli fullkomment tilfreds i ditt liv. Først når du innser at realitet ikke er realitet, men at din oppfattelse av realitet er realitet, kan du bil fullkomment tilfreds i ditt liv. Du må snu på fjøla di. De som mobbet deg, er det synd på, for de hadde problemer med seg selv. Du så det ikke der og da, men du må se dypere inn i situasjonene enn bare til overflaten. Og du slår vel ikke tilbake på en det er synd på, gjør du vel? Du kan heller klappe han på skuldern og vise ham et vennlig smil mens du ser ham så dypt inn i øynene at sjela hans skaker fullstendig opp i underlegenhet.

Your relationship with the world is your relationship with the feminine energy.

"Jordens misjon er å utvikle kjærlighetens prinsipp." - Marcello Haugen


- Kroningen
Antall ord: 579

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Yvain el FuchsiaS
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 72
Startet: 01 Apr 2006 13:54
18

Innlegg av Yvain el FuchsiaS »

Hei igjen! Det er nok ikke lett å forstå for dem som ikke har opplevd denne typen søvnforstyrrelser. De er utrolig skremmende, og man drømmer og det er ofte ikke kontrollert, samtidig som man er bevisst på omgivelser. Det er ikke alltid like lett å kontrollere drømmer , Kroningen, :)

Vil gjerne skrive ned et eksempel av mine hypnogogiske drømmer, de er faktisk litt fascinerende. :)

Jeg lå i sengen min. Jeg var halveis våken, halveis i drømmeland da jeg oppdaget at kroppen min var helt lammet. Jeg drømmer at jeg ser døren som står på gløtt, nesten lukket, og det er en skygge der. Plutselig inbiller jeg meg at om jeg ikke våkner snarest, kommer noe grusomt til å skje om bare noen øyeblikk. Derretter begynner kampen om å vokne, hvor jeg roper intenst inne i meg for at noen skal vekke meg, mens de andre (min daværende kjæreste) brukte bare å høre noen lave ynk, og så at øynene mine bevegde seg,og var så vidt åpne.

Etterhvert som jeg sloss for å vokne prøver å bevege meg, men får en angst som er utrolig ekstrem, ja jeg trodde jeg skulle dø om jeg ikke voknet snart, så åpner døren seg millimeter for millimeter, hvor jeg så en kvinneskikkelse med langt sort hår med skyggelagt ansikt. (ja hun fra the ring omtrent hehe! ;P) Jeg klarte alltid å vokne før jeg får sett henne skikkelig.
Antall ord: 246

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
eneri
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 24
Startet: 16 Feb 2008 23:57
16

Innlegg av eneri »

BA. skrev:
eneri skrev:
BA. skrev:Det ser ut til at du misforstår en del om søvnparalyse.

Søvnparalyse er en form for søvnforstyrrelser. Du ser ut til å blande dette med din tro på at det faktisk er noen andre vesener der.

Andre veseners tilstedeværelse har ingenting med søvnforstyrrelser å gjøre i det hele tatt. Du kan drømme at det finnes andre vesener der ved søvnparalyse, og du kan være fastlåst, slik at du ikke kan bevege deg eller våkne, selv om du vil. Likevel er det bare fantasi det er snakk om.

Communicado hadde for en stund tilbake noen flotte innlegg om søvnparalyse. Sjekk disse https://www.paran.no/forum/phpbb2/viewt ... 9788#99788
Slik jeg leser det har Tobben full forståelse for at dette er noe som skjer inne i hans hodet
---> og det han prøver å forklare er nettopp dette at det føles så LEVENDE og LIVAKTIGE!:)
OK, hvis han er klar over at dette foregår i hans eget hode kan du glemme mitt innlegg. Du kan gjerne lese tråden jeg lenket til likevel, men jeg skrev fordi jeg fikk inntrykk av at tobben faktisk trodde vesenene var der.

Hvis du hadde lest lenken, hadde du også sett at jeg er klar over en rekke av virkningene fra søvnparalyse.
var ikke ment som noe " hugg" til deg mitt inlegg, så beklager om du oppfattet det slik *S*

Dette med at folk kan få den forståelsen om at man faktisk tror vensene er der når man forteller er forstålig for det er ikke så lett å beskrive opplevlesene uten å forklare det som "levende"... rett og slett fordi det føles så levnede og livaktig! *S*... det skjer og de er der og man føler det på kroppen for oss som opplever det ;)... men alikevel inne i vårt hode, bare at alt skjer utenfor vårt hode og rundt oss ;) *ler* hallusinasjoner oppleves slik.... levende og livaktig *S*

Det er forståelig for de fleste av oss at det er vanskelig å forstå for andre *S*
og enda vanskeligere er det og forklare opplevlesene rundt dette slik at andre forstår :)
Antall ord: 371
universet er nok ikke så stort...det er bare vi som er så bittebitte små ;)

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
eneri
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 24
Startet: 16 Feb 2008 23:57
16

Innlegg av eneri »

kroningen skrev:
kroningen skrev:
Hvor umodent er det ikke å slenge dritt tilbake til dem? Hvorfor gjør du det? Det er jo akkurat det de vil ha. De vil tappe deg for energi, og ta den til seg... Hvorfor tror du en som mobber, bare flirer ennå mer når mobbeofferet blir sinna, irritert og frustrert? Fordi det er akkurat det han vil ha. Et mobbeoffer ser på seg selv som et mobbeoffer, derfor er han/hun et mobbeoffer.. No boundaries rundt seg selv og sin egen person, fritt fram for andre og komme å ta energien hans/hennes.


Jeg synes overhodet ikke det er umodent i det hele tatt jeg. Ta imot dritten å løpe og hjemme seg i et mørkt hjørne, for så å ikke fortelle det til noen. Det er sånn man gjorde i barnehagen og barneskolen det. Det hjalp ikke en dritt. Å kjempe tilbake er det eneste som hjelper, og det eneste som får en fram her i livet. Om noen kommer bort til deg å slår til deg, hva gjør du da? Slår tilbake selvfølgelig! Så mitt spørsmål til deg er: Hvor umodent er det å ikke fighte tilbake?
Du misforstår. Jeg snakker ikke om å gjemme seg borti et hjørne og begynne å sutre... Det er også umodent, for det er slikt et lite barn ville gjort. Jeg snakker selvfølgelig om å heve seg over det. Du er da vel mye bedre enn som så er du ikke? Begynne å slå tilbake og gi fra deg energien din til de umodne vesnene der? Du ser på situasjonen som at du ligger under dem. Du må ikke det, du skal sitte oppå dem, og le av dem. Du skal heve deg over dem. Du skal sette deg selv i respekt, ja, men hever du deg over dem er dette den aller mest effektive måten å gjøre dette på. Du må bare snu på situasjonen. Alt samma skaper du bare i ditt eget hode. Imagination is reality. Everything you can imagine is real - Pablo Picasso.

Alt dette handler om ditt selvbilde. For du er ditt bilde av deg selv, og andre vil også oppfatte deg slik som du oppfatter ditt bilde av deg selv. Se deg i speilet en dag og finn ut hvem du virkelig vil være. Det finnes en spot, der hvor du finner ditt senter i deg selv, og hvor du kommer i kontakt med din indre feminine energi. Du kan også kalle det skyggen av deg selv. Først når du er i kontakt med denne siden av deg selv kan du bli fullkomment tilfreds i ditt liv. Først når du innser at realitet ikke er realitet, men at din oppfattelse av realitet er realitet, kan du bil fullkomment tilfreds i ditt liv. Du må snu på fjøla di. De som mobbet deg, er det synd på, for de hadde problemer med seg selv. Du så det ikke der og da, men du må se dypere inn i situasjonene enn bare til overflaten. Og du slår vel ikke tilbake på en det er synd på, gjør du vel? Du kan heller klappe han på skuldern og vise ham et vennlig smil mens du ser ham så dypt inn i øynene at sjela hans skaker fullstendig opp i underlegenhet.

Your relationship with the world is your relationship with the feminine energy.

"Jordens misjon er å utvikle kjærlighetens prinsipp." - Marcello Haugen


- Kroningen
" å snu på fjøla" kan man i mange tilfeller gjøre... men går man med en kronisk sykdom som ikke får behandling kan det bli skikkelig ille, det blir som oftest kun værre og den "fjøla" kan man selv ikke snu ved egen hjelp fordi det trenger behandling!!*S*
først skal man for sin egendel få ting undersøkt og få hjelp før man KUN drar seg inn på det "åndelige plan" ...
ellers kan det fint kombineres og universet har mye til den som vil "se" det og ta i mot uansett hva man tror på eller ikke *S*

å få fakta på bordet først bør vel være det som er interessant når det går på helsa løs!! :)

Og selv om man har disse opplevelser betyr det slett ikke at det handler om sitt selvbilde osv osv osv... her er det nok andre ting det handler om som det først og fremst er viktig å få tatt tak i for å kunne få ett godt liv igjen med søvnkvalitet som en vidunderlig god drøm og få tilbake dagsform som en hest igjen ;) *S*
Antall ord: 776
universet er nok ikke så stort...det er bare vi som er så bittebitte små ;)

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Skarabè
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 425
Startet: 31 Mar 2008 12:02
16
Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
Lokalisering: Sunnmøre
Blitt takket: 1 gang

Innlegg av Skarabè »

Har lest litt over svarene du har fått her, og det står mye bra... Men jeg vil si meg enig med det eneri skriver... Jeg synes du bør dra til legen nå med en gang, for etter så mange år med dette, så synes jeg det er rat skulle det plutselg forsvinne ved litt kostholdsendring og mosjon.. (kan self. være tilfelle, men...)

Det er somregel alltid ventekø etter du blir henvist til dette laboratoriet... Jeg synes derfor du bør reise til legen, forklare han dette, å si at du vil bli henvist.. (også ventekø for å komme til fastlegen)Ikke ta i mot medikament fra fastlegen din, si du vil bli grundig undersøkt først.. Skulle du få en diagnose på laboratoriet og de vil sette deg på medisin er dette noe helt annet... :mozilla_smile:

I ventetide kan du fortsette med livstilsendringene dine, og se om det hjelper.. Skulle det hjelpe kan du fortelle det når du endelig kommer inn på dette søvnaboratoriet.. :mozilla_smile:

Etter så mange år, så synes jeg du ikke skal vente en dag lenger.. Ring til din lege den dag i dag...

Synes det med en søvndagbok også var en veldig god ide... Er ofte detaljer en kan glemme.. Skriv ned det du opplever så eksakt som du husker det... Dette kan også være til hjelp når du kommer til søvnlaboratoriet... Kjøp bok i dag... :D

Hva venter du på... Ta telefonen og dra ut og kjøpe din søvnbok... :mozilla_wink: Lykke til... Hold oss oppdater... :D Klem
Antall ord: 265
Klem Torill =o)


Bilde
"Fødselen er ingen begynnelse, døden er ingen ende!"

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Tobben
UGYLDIG Epost
UGYLDIG Epost
Innlegg: 18
Startet: 25 Mai 2004 17:32
20

Innlegg av Tobben »

Heisann. Takker for mange bra svar. Jeg har ikke vært inne på forumet igjen før nå. Jeg er enig i det at jeg burde dra til legen. Jeg kommer til å gjøre det til uken. Heldigvis ikke veldig lang ventekø hos fastlegen min. Han pleier å ta meg imot umiddelbart.

Jeg har opplevd søvnparalyse 3 ganger siden sist jeg skrev her på forumet. Virker som det har gitt seg litt. Kan være fordi jeg snakker mye om det for tiden?

Men det som skremmer meg litt er at jeg hadde det når jeg sov over hos en kompis forrige uke. Når jeg sover hos han er det det ENESTE stedet jeg ikke opplever det, og jeg sover over hos han OFTE pga søvnparalysen. Jeg fikk en svak søvnparalyse forrige stedet han bodde. Men denne gangen var den ENORM. Denne gangen uten uhyggelig halluisasjoner heldigvis, det eneste jeg så var at den ene ryggputa til sofaen bevegde seg på en elektrisk måte. Men denne søvnparalysen kontrollerte jeg nesten helt fullstendig. Det virket som jeg hadde utrolig stor kontroll over den. Jeg lå og tok imot alt jeg kunne mens hodet bare svermet i et rent arsenal av følelser og tanker jeg ikke kan sette fingeren på. Blandet av en god følelse og smerte. Utrolig frustrerendes.

Noen dager etter så fikk jeg det når jeg sov hjemme så fikk jeg det igjen. Da var det ansiktet til en hund, en stor hund, som bevegde seg inn fra venstre og over meg. Jeg sa til den "Jeg vil ikke ha deg her, jeg vet alt om deg!" og den forsvant. Rett etterpå ble jeg tvunget i søvn og den kom sterkere tilbake. Jeg skrek (kom selvfølgelig bare klynkelyder): "Se til helvete og kom deg vekk, jeg vil for faen ikke ha deg her" og den forsvant.

Nå idag så var jeg hjemme fra jobben. Etter jeg ringte og sa ifra at jeg ikke kunne komme, så gikk jeg for å sove igjen. Og i det jeg la meg så VISSTE jeg at jeg kom til å få søvnparalyse. Den kommer ALLTID når jeg er hjemme fra jobb, og dette er ingen hvilket som helst søvnparalyse. Den er et rent SMERTEHELVETE. Jeg fikk den 2 ganger oppmot 10-15 som er vanligvis på "hjemme-fra-jobb" dager. Disse søvnparalysene er de verste.

Men når det kommer til søvnlaboratrier, er ikke det veldig dyrt? Og sover man der i helgen eller i ukedagene? Er det sterke eller svake medikamenter? Vil de medikamente påvirke meg på noen merkbar måte?
Antall ord: 443
And the memories comes back to haunt me, haunt me like a curse!

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Skarabè
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 425
Startet: 31 Mar 2008 12:02
16
Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
Lokalisering: Sunnmøre
Blitt takket: 1 gang

Innlegg av Skarabè »

Flott at du har bestemt deg for å ringe legen... :mozilla_smile: Og bra at du holder oss oppdatert med dine oplevelser... Spennende for å oss andre her inne og lære om det og at vi nå via deg kan få vite hvordan du går frem og hvordan resultatet blir til slutt, hvordan du får kontroll på dette, for det er jeg overbevist om at du til slutt får! :D

Men du spør angåande om hva det koster... Skulle tro at hvis legen henviser deg så skulle det ikke koste mer enn en egenandel... (men skulle du selv velge og få fortgang i sakene og gjøre det på privatklinikk vil det nok koste en del) Men venter du tolmodig i kø i det offentlige så kan det vel ta litt tid.. Men jeg vet ikke om ventekøer på akkurat dette, bare at de generelt er lange på andre ting..
Men de vil selfølgelig se and alvorlighetsgrader og vurdere utrfa dette... :mozilla_smile:

Angående medikamet så vet jeg lite om medisiner til dette... Jeg ar jobbet mest med hjertepasienter, så det er hjertet som er mitt felt... :mozilla_smile:

men du sier at det har bedret seg litt i det siste, kanskje fordi du snakker om det... De kan være en bra ting.. Hvis en sitter inne med en frykt eller noe ubehagelig og ikke åpner opp byllen så kan den bare bli større og større... Du startet med og åpne deg opp for oss, da lettet trykke på byllen... Når du snakker om det og tenker tanker så vil du automatisk bearbeide det litt i ditt underbeviste, og det kan nå se ut som det virker...

En ting til, du sier at du alltid får det når du er borte fra jobben.. Er det noe du forventer skal dukke opp da?? Har du lagt merke til om det kommer oftere de gangene du "forventer" at det skal dukke op??
At du f.eks. tidligere fikk det noen ganger da du var borte fra jobben, så oppdaget du at det ofte sjedde når du var vekke fra jobben... Etter du "oppdaget" dette så har det sjedd hver gang?? Alså at det du forventer skal sje, sjer?? "nå er jeg vekke fra jobben, så da skjer det vel"....
For du siser at du "vet" når du legger hodet på puten at det sjer.... Hvordan?? En følelse du får, eller noe du tror... Du tror=det skjer???

Helt til slutt vil jeg avspore litt og fortelle litt fra en bok jeg las.. Husker ikke direkte hvilken da jeg har lest så mange lignende.. Men det var en bok ett Medium har skrevet (kanskje en av de tre Marion Dampie-Jeans bøkene jeg har lest? )
Hun fortalte at på ett punkt i livet sitt opplevde hun det samme som deg.. Ansikter, skremmende skikkelser, grusom latter og hun var vettskremt.. Hun hadde hele livet sitt vært i kontakt med veilederen sin og kunne ikke forstå hvor han nå var... Dette pågikk i lang tid, helt til hun var så sliten av søvnmangel og uttmattelse at sinnet og irritasjonen tok fullstendig over.. Hun hadde bare sinne igjen, Ingen frykt var tilbake... Med dette sinnet ba hun desse skikkelsenne komme seg bort! Da først dro de sin veg...
Hun spurte sin veileder etterpå hvor han var og hvorfor hun opplevde dette, og hun fikk vite at dette var noe hun skulle lære....
Dette er kanskje ikke det samme som du har, men ville bare nevne det... Har du hatt noen paranormale opplevelser tidligere for eksempel...??
Antall ord: 611
Klem Torill =o)


Bilde
"Fødselen er ingen begynnelse, døden er ingen ende!"

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Skarabè
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 425
Startet: 31 Mar 2008 12:02
16
Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
Lokalisering: Sunnmøre
Blitt takket: 1 gang

Innlegg av Skarabè »

Dobbel...
Antall ord: 1
Klem Torill =o)


Bilde
"Fødselen er ingen begynnelse, døden er ingen ende!"

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
eneri
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 24
Startet: 16 Feb 2008 23:57
16

Innlegg av eneri »

Tobben skrev:Heisann. Takker for mange bra svar. Jeg har ikke vært inne på forumet igjen før nå. Jeg er enig i det at jeg burde dra til legen. Jeg kommer til å gjøre det til uken. Heldigvis ikke veldig lang ventekø hos fastlegen min. Han pleier å ta meg imot umiddelbart.

Jeg har opplevd søvnparalyse 3 ganger siden sist jeg skrev her på forumet. Virker som det har gitt seg litt. Kan være fordi jeg snakker mye om det for tiden?

Men det som skremmer meg litt er at jeg hadde det når jeg sov over hos en kompis forrige uke. Når jeg sover hos han er det det ENESTE stedet jeg ikke opplever det, og jeg sover over hos han OFTE pga søvnparalysen. Jeg fikk en svak søvnparalyse forrige stedet han bodde. Men denne gangen var den ENORM. Denne gangen uten uhyggelig halluisasjoner heldigvis, det eneste jeg så var at den ene ryggputa til sofaen bevegde seg på en elektrisk måte. Men denne søvnparalysen kontrollerte jeg nesten helt fullstendig. Det virket som jeg hadde utrolig stor kontroll over den. Jeg lå og tok imot alt jeg kunne mens hodet bare svermet i et rent arsenal av følelser og tanker jeg ikke kan sette fingeren på. Blandet av en god følelse og smerte. Utrolig frustrerendes.

Noen dager etter så fikk jeg det når jeg sov hjemme så fikk jeg det igjen. Da var det ansiktet til en hund, en stor hund, som bevegde seg inn fra venstre og over meg. Jeg sa til den "Jeg vil ikke ha deg her, jeg vet alt om deg!" og den forsvant. Rett etterpå ble jeg tvunget i søvn og den kom sterkere tilbake. Jeg skrek (kom selvfølgelig bare klynkelyder): "Se til helvete og kom deg vekk, jeg vil for faen ikke ha deg her" og den forsvant.

Nå idag så var jeg hjemme fra jobben. Etter jeg ringte og sa ifra at jeg ikke kunne komme, så gikk jeg for å sove igjen. Og i det jeg la meg så VISSTE jeg at jeg kom til å få søvnparalyse. Den kommer ALLTID når jeg er hjemme fra jobb, og dette er ingen hvilket som helst søvnparalyse. Den er et rent SMERTEHELVETE. Jeg fikk den 2 ganger oppmot 10-15 som er vanligvis på "hjemme-fra-jobb" dager. Disse søvnparalysene er de verste.

Men når det kommer til søvnlaboratrier, er ikke det veldig dyrt? Og sover man der i helgen eller i ukedagene? Er det sterke eller svake medikamenter? Vil de medikamente påvirke meg på noen merkbar måte?
søvnparalysen med hallusinasjonene bestemmer man ikke når skal komme :) men hos meg kommer den nok oftest når jeg er mest sliten i kroopen og det er jeg stort sett hele døgnet med mine to sovesyker å jabbe med *S* paralysen og hallusinasjonene rusler desverre innom enten det er dag eller natt og tar ikke hensyn til om man vil eller ikke ;)
Det samme med katapleksien jeg har... den spør ikke først hehe
På Søvnlabratoriet/søvnklinikk-turer må man betale egenandelen etter at lege/nevrolog har henvist deg dit... reisen får du dekket på trygdekotoret av det som er over egenandelen bare du har kvitteringer på utgiftene du har hatt.
Men finnes sikkert også noe søvnsenter på privatplan også som skarabè sier, men da må man betale hele sulamitten selv vil jeg tru *S*
Medisineringen er forsjellig fra pasient til pasient og det vil du få vite mere om hvis det blir akuelt for deg Det blir en oppfølging og kontroller for å se til at du blir rett medisinert med rette medisiner.
Jeg fikk først noe som heter for Modiodal... de var vanvidd så fantastiske... for første gang på årevis ble jeg klar i huet, klarte å følge med, husket som en hest, konsentrasjonen var toppis...Man var liksom *pling våken* mest hele dagen... *S* i det hele tatt de holdt meg oppe og det var en fantastisk følelse.
Nå står det vel på alt av medisiner at det kan ha bivirkninger, men for meg merket jeg intet ubehag med disse... det var som å få ett nytt liv!!... plustelig klarte jeg alt det dagligdagse uten at det var en kamp.. det var en fryd med jobben, hobbyer, aktiviteter osv... jeg klarte "henge med" igjen på ALT jeg bare orket ...og jeg orket alt!!!
deverre måtte jeg slutte med disse pga en annen søvnsyke jeg har, det ble en nedtur for meg som hadde fått en liten smak på hvordan man kunne ha det " i normalen" , men det er en annen historie *S*... skulle ønske jeg kunne få dem igjen, men vet nå at det kan jeg ikke :( *S* Dette er en vanvidd så dyr medisin, og med medisinkjøp på opptil 2000,- mnd kan tære hard på :/ til man får innviglet og bare betale egenandelen *S*
-->Alså her finnes flere typer medisin for narkolepsi... men det var disse som fungerte best for meg så derfor nevnte jeg dem her *S* Derverre så er det ikke dem jeg får bruke selv om det er disse jeg syntes jeg fungerte best med *S*
Når det gjelder overnatting for søvntest har jeg sovet på søvnklinikken og søvnlabratoriet på ukedager og også vert til kontroll på ukedager, men det kan jo være forskjellig fra sted til sted og kansje man kan få utreding på helg også, men alt dette vil du få svar på fra dit du skal, når den tiden kommer
Jeg ventet lenge på å få komme til nevrologen etter at min lege henviste meg dit... men fra nevrologen til søvnklinikken var det ikke lang ventetid for meg heldigvis :)

Lykke til... detta blir bra skal du se ;) :)
Antall ord: 986
universet er nok ikke så stort...det er bare vi som er så bittebitte små ;)

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Shania
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 445
Startet: 03 Nov 2007 02:10
17
Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
Lokalisering: Tønsberg
Blitt takket: 1 gang

Innlegg av Shania »

Det er veldig spennende, og ikke minst frigjørende for dem som opplever det, denne forskningen om søvnen.
Jeg vet ikke om noen av dere så det programmet som var på TVNorge sent i går kveld, om søvn og alle de lidelsene som de forsker på. Det var filming om folks oppførsel i søvne, også tatt med et tilfelle om mord, fordi de ble forstyrret i en jobb de gjorde i søvne. Også søvnparalyse var tatt opp.
Dette er noe som har eksistert i mange år. Gamle malerier som forteller om demoner, hekser o.l. som setter seg på brystet og kveler vedkommende. Det var et intervju med ei jente som opplever dette hele tiden.
Søvnparalyse er normalt når vi sover, men det er som vi våkner før kroppen kommer ut av paralysen. Og dette er veldig skremmende. Og det følges oftest av opplevelse av besøk av noen som truer.
Tobben du burde virkelig se om du får sett dette programmet på nettet. Vet ikke helt hvordan, men det er vel nett tv på TVNOrge også.

Allikevel blir det litt begrenset av å se det hele i lys av kjemiske ubalanse i hodet, og at man skaper alt der.
Opplevelsen av å ikke være tilstede i kroppen, bli slått ut, når man blir skremt, sjokk tilstand etter ulykke, dette ut, når du holder på å faller. Eller komme seg tilbake i kroppen når man våkner. Det er flott forskning på dette, men jeg tror nok at svaret, løsningen og helbredelsen må kommer fra flere kanter.
Det handler vel litt om hva man opplever, er overbevist om eller tror om hva et menneske egentlig er. Og tar man med en virklighet om at menneske er en sjel, tatt bolig i en kropp. At vi eksisterer etter døden, at vi først og fremst er energi. Ja, da åpner det seg mange flere muligheter og løninger. Og enten det gjelder søvnparalyse, sykdom eller syndromer, så gir ikke en diagnose en løsning. Det er bare et ord, som systemet krever. Og kanskje en aksept på at man ikke er gal, allikevel.
Kan du utdype litt mer om hvordan man gjenerobrer tronen og blir konge i sitt eget rike? Du har nok rett i at jeg valgte å tre ned fra tronen i ung alder. Men du skriver at dette fortsetter til jeg har fått nok. Burde dem ikke fått nok for lenge siden? Dem har jo holdt på snart halve livet mitt.
Å gjenerobre tronen er en stor del av oppvåkningen, erindringen og bevisstgjøringen, som mange opplever nå for tiden.
Mye går tilbake til den virkeligheten og bevisstheten vi har vokst opp meg, og levd i mange år og mange ganger. Det er dualistisk erfaring vi lever i. Det vonde, driver oss fram til noe godt, som driver oss videre til å ødelegge for å skap nytt.
Du gikk av tronene din tidlig. Mange som er født inn og lever nå, opplevde den tilbakedragelsen rett og slett fordi de ikke kunne fortsette med den bevisstheten og kraften de var født inn i denne verden med. De måtte på en måte gjemme og glemme den for å fortsette videre. Noen opplevde dette hjemme, med overgrep. Andre på skolen, da de ble dratt opp i hodet.
En slik opplevelse skaper sinne, hat, fordømmelse og bitterhet, mot de som gjorde det. Og dette fører til at man holder fast denne virkeligheten som ble skapt. Det er fullt forståelig i en dualistisk bevissthet, ogjeg dømmer ingen. Men det løser ikke problemet.
Det er denne virkligheten av avmakt som du har virkeliggjort gjennom søvnparalysen og skrekk bildene der. Igjen for å bevisstgjøre deg fordi du er klar for å ta inn denne bortgjemte og glemte bevisstheten du måtte gi opp.

Du har tatt et kjempesteg med å dele. Uttrykke og skrive om dette. Dette vil ikke disse entitetene du selv har skapt. De vil fortsatt ha din frykt, din angst og også ditt sinne. Det er mat for dem. De har selv angst for at du skal gjennomskue illusjonen i det du selv har skapt. Og egentlig har det ikke noe å si om det er ånder som hjelper til eller ikke. Det er det samme som gjelder.
Du lurer på om hvorfor de fortsetter. Det er fordi du fortsetter. Ikke misforstå. jeg vet godt at du ikke ønsker dette selv. Men når vi nå har fratrett en posisjon i vårt liv, så finnes det ikke noe som heter tomrom. Den tomme tronen vil bli tatt over. Mest av noe vi selv skaper, som et aspekt av oss selv.
Ser du hva som står her?
Det er et barns evne til å overleve. Og kjent innenfor psykologien. Vi lever alle med ulike aspekter av oss selv. Og i noen tilfeller kan det føre til totalt skille mellom aspekter. Multpersonlighet, eller schizofreni. Men like ofte kan vi "se" møte dem i drømmer, og som deg i søvnparalyser. Meget plagsom, og skremmende forstår jeg.

Grunnen til en adskillelse av aspekter, er ren overlevelse. Den åndelig årsaken bak, kan være som jeg nevnte, at man velger å adskille den åndelige bevisstheten man tok med inn, fordi tiden ikke var inne for å bevisstgjøre den i det voksne livet. Det ville bli for store konsekvenser. Disse avskjermede og fornektede aspektene, oppleves etterhvert som fryktelige demoner.

Å angripe disse demonene, er ikke noe annet, enn å fore dem med den energien de trenger. Det er en ren dualistisk handling som vil forsterke trusselen. Og snakke om det, dele det med andre, er et første steg mot en ikke dualistisk forståelse. En undersøkelse på søvnlaboratorie kan utvide denne forståelsen, men også fore dem med en diagnose. Og egentlig kanskje ikke forløse dem.
Men i siste ledd, er det også et sidespor som kanskje ikke når målet. Forskere har ofte mer spørsmål enn svar å komme med.

Å ta tilbake tronen er bare en ting. En total aksept av hele deg. Det er ingen lettvint vei. Holder fortsatt på å ekspandere aksepten etterhvert som ting dykker opp. Og ofte etter noen omganger med fordømmelse av aspekter, irritasjon og frustrasjon over hvor dum jeg har vært. Men tilslutt og mange nok ganger har jeg sett hvilken forløsning det er å gi et aspekt full og hel aksept, bortenfor en dualistisk bedømmelse.
Ikke minst en medfølelse. Jeg ser i det du skriver, at det skinner igjennom en frustrasjon om hvordan du tillot mobbing på skolen. Hvordan du abslutt ikke vil håndtere denne situasjonen, slik du gjorde det da, med å krype inn i et hjørne. Nå vil du reise deg som en mann, og slå tilbake.
Det er på denne måten du egentlig ikke har fått nok.

Jeg tror jeg skal avslutte her. Enten er du her, og du skjønner, og vi kan gjerne fortsette privat. Send meg da et pm.
Eller så er du ikke, og jeg ønsker deg all lykke til og håper og tror du kan få det noe bedre med de råd og den hjelp du kan finne i helsevesenet.
Det er ikke her heller et enten eller. Men kanskje et både og.
Antall ord: 1233
I choose the easy button.

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Tobben
UGYLDIG Epost
UGYLDIG Epost
Innlegg: 18
Startet: 25 Mai 2004 17:32
20

Innlegg av Tobben »

Skarabé skrev:En ting til, du sier at du alltid får det når du er borte fra jobben.. Er det noe du forventer skal dukke opp da?? Har du lagt merke til om det kommer oftere de gangene du "forventer" at det skal dukke op??
At du f.eks. tidligere fikk det noen ganger da du var borte fra jobben, så oppdaget du at det ofte sjedde når du var vekke fra jobben... Etter du "oppdaget" dette så har det sjedd hver gang?? Alså at det du forventer skal sje, sjer?? "nå er jeg vekke fra jobben, så da skjer det vel"....
For du siser at du "vet" når du legger hodet på puten at det sjer.... Hvordan?? En følelse du får, eller noe du tror... Du tror=det skjer???
Det er noe som begynte for ca 2år siden. Først kom det veldig ofte, så etterhvert så kom det HVER gang. Jeg har bare lagt merke til det nå i det siste. Enkelte ganger når jeg legger meg kan jeg faktisk merke på meg selv at nå skjer det! Det er en utrolig ekkel og ubeskrivelig følelse. Da tar det ofte veldig lang tid før jeg blir innhentet av søvnparalysen å tvunget i søvn.

Eneri: Takk for at du forteller litt om kostnader og hva slags forskjellige medisiner som finnes for narkolepsi :)

Shania: Takk for informasjon om hvordan jeg kan gjenerobre min egen trone. Jeg jobber med saken nå, og virker som at det hjelper ganske mye. Jeg har ikke hatt så veldig mange søvnparalyser nå i det siste.

Siden sist jeg skrev innlegg her har jeg hatt 2 søvnparalyser.

Den første så følte jeg at den kom, og den var kraftig. Den kom inn fra venstre som den oftest gjør. Noen ganger kommer den ovenifra, og veldig sjeldent fra høyre. Men uansett, jeg merket at den kommer, og den var kraftig. Jeg lukket ikke opp øynene mine denne gangen, men jeg ba den komme seg vekk fordi jeg ikke ville ha den her. Jeg kjente at den ble kraftigere og jeg gjentok meg flere ganger. Plutselig forsvant den.

Uken etter så kom den tilbake igjen, og denne gangen gjorde jeg noe jeg aldri før har gjort. Jeg bare lå å så og tok imot det skjedde. Jeg sperret opp øynene og bare lå der uten å bevege en muskel i kroppen. Jeg stirret på det ulve/hunde-hodet som svevde over magen min mens det pågikk. Smertene ble bare svakere og svakere mens jeg så frustrasjonen bredte seg over skikkelsen/hallunisasjonen. Jeg tenkte ingenting eller gjorde NOE som helst og plutselig forsvant den. Dette er vel snart 1,5-2 uker siden, og jeg har ikke hatt noe som helst søvnparalyser i ettertid. En veldig deilig følelse.

Jeg har ikke kontaktet noen lege enda iom. at det virker som det begynner å gi seg nå. Alle tips og råd som jeg har fått ifra dere har hjulpet utrolig mye. Før var det et rent helvete uten like i enkelte perioder, men nå virker det som det begynner å gi seg.

Det er en spesiell episode jeg har glemt å fortelle, og den er for noen år tilbake da jeg hadde en ekkel søvnparalyse som skiller seg ut ifra de vanlige. Mens jeg ligger å sover, så blir jeg angrepet av en søvnparalyse. Plutselig er den over meg og jeg kjenner jeg får en tung belastning på brystet samtidig som jeg kjenner smerter som kommer i bølger (smertene kommer ALLTID i bølger), og jeg kjenner jeg får et kvelertak i strupen. Jeg mister pusten etterhvert og alt blir svart. Jeg trodde jeg skulle død, men i det millisekundet det blir svart så bråvåkner jeg. Utrolig ekkel opplevelse.
Antall ord: 645
And the memories comes back to haunt me, haunt me like a curse!

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Tobben
UGYLDIG Epost
UGYLDIG Epost
Innlegg: 18
Startet: 25 Mai 2004 17:32
20

Innlegg av Tobben »

Jeg var hjemme fra jobben idag, og jeg hadde IKKE søvnparalyse!! :mozilla_cool: Dette virker lovende og fantastisk. Men dog hadde jeg slitsomme, tunge og forvirrende drømmer.

Jeg tar det ikke for gitt at søvnparalysen er borte, men dette virker rimelig lovende. Håper det fortsetter slik.
Antall ord: 50
And the memories comes back to haunt me, haunt me like a curse!

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
FandenTa
UGYLDIG Epost
UGYLDIG Epost
Innlegg: 249
Startet: 12 Mar 2008 05:09
16
Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
Lokalisering: Oslo
Blitt takket: 1 gang

Innlegg av FandenTa »

slike drømmer er drit digg da, eneste som er skvip er at man er skikkelig sliten når man vokner...

sov over 36 timer en gang jeg drømte slik... kona mi var skikkelig skremt
Antall ord: 36
FandenTa de som nekter for alt det ukjente, mystiske!

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Konto avsluttet

Innlegg av Konto avsluttet »

12 år og gift?
Ikke værst!
Var ikke forlova enda jeg da :(
Antall ord: 13

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Yvain el FuchsiaS
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 72
Startet: 01 Apr 2006 13:54
18

Innlegg av Yvain el FuchsiaS »

Går det fortsatt bra? :)
Antall ord: 5

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links