Det er veldig spennende, og ikke minst frigjørende for dem som opplever det, denne forskningen om søvnen.
Jeg vet ikke om noen av dere så det programmet som var på TVNorge sent i går kveld, om søvn og alle de lidelsene som de forsker på. Det var filming om folks oppførsel i søvne, også tatt med et tilfelle om mord, fordi de ble forstyrret i en jobb de gjorde i søvne. Også søvnparalyse var tatt opp.
Dette er noe som har eksistert i mange år. Gamle malerier som forteller om demoner, hekser o.l. som setter seg på brystet og kveler vedkommende. Det var et intervju med ei jente som opplever dette hele tiden.
Søvnparalyse er normalt når vi sover, men det er som vi våkner før kroppen kommer ut av paralysen. Og dette er veldig skremmende. Og det følges oftest av opplevelse av besøk av noen som truer.
Tobben du burde virkelig se om du får sett dette programmet på nettet. Vet ikke helt hvordan, men det er vel nett tv på TVNOrge også.
Allikevel blir det litt begrenset av å se det hele i lys av kjemiske ubalanse i hodet, og at man skaper alt der.
Opplevelsen av å ikke være tilstede i kroppen, bli slått ut, når man blir skremt, sjokk tilstand etter ulykke, dette ut, når du holder på å faller. Eller komme seg tilbake i kroppen når man våkner. Det er flott forskning på dette, men jeg tror nok at svaret, løsningen og helbredelsen må kommer fra flere kanter.
Det handler vel litt om hva man opplever, er overbevist om eller tror om hva et menneske egentlig er. Og tar man med en virklighet om at menneske er en sjel, tatt bolig i en kropp. At vi eksisterer etter døden, at vi først og fremst er energi. Ja, da åpner det seg mange flere muligheter og løninger. Og enten det gjelder søvnparalyse, sykdom eller syndromer, så gir ikke en diagnose en løsning. Det er bare et ord, som systemet krever. Og kanskje en aksept på at man ikke er gal, allikevel.
Kan du utdype litt mer om hvordan man gjenerobrer tronen og blir konge i sitt eget rike? Du har nok rett i at jeg valgte å tre ned fra tronen i ung alder. Men du skriver at dette fortsetter til jeg har fått nok. Burde dem ikke fått nok for lenge siden? Dem har jo holdt på snart halve livet mitt.
Å gjenerobre tronen er en stor del av oppvåkningen, erindringen og bevisstgjøringen, som mange opplever nå for tiden.
Mye går tilbake til den virkeligheten og bevisstheten vi har vokst opp meg, og levd i mange år og mange ganger. Det er dualistisk erfaring vi lever i. Det vonde, driver oss fram til noe godt, som driver oss videre til å ødelegge for å skap nytt.
Du gikk av tronene din tidlig. Mange som er født inn og lever nå, opplevde den tilbakedragelsen rett og slett fordi de ikke kunne fortsette med den bevisstheten og kraften de var født inn i denne verden med. De måtte på en måte gjemme og glemme den for å fortsette videre. Noen opplevde dette hjemme, med overgrep. Andre på skolen, da de ble dratt opp i hodet.
En slik opplevelse skaper sinne, hat, fordømmelse og bitterhet, mot de som gjorde det. Og dette fører til at man holder fast denne virkeligheten som ble skapt. Det er fullt forståelig i en dualistisk bevissthet, ogjeg dømmer ingen. Men det løser ikke problemet.
Det er denne virkligheten av avmakt som du har virkeliggjort gjennom søvnparalysen og skrekk bildene der. Igjen for å bevisstgjøre deg fordi du er klar for å ta inn denne bortgjemte og glemte bevisstheten du måtte gi opp.
Du har tatt et kjempesteg med å dele. Uttrykke og skrive om dette. Dette vil ikke disse entitetene du selv har skapt. De vil fortsatt ha din frykt, din angst og også ditt sinne. Det er mat for dem. De har selv angst for at du skal gjennomskue illusjonen i det du selv har skapt. Og egentlig har det ikke noe å si om det er ånder som hjelper til eller ikke. Det er det samme som gjelder.
Du lurer på om hvorfor de fortsetter. Det er fordi du fortsetter. Ikke misforstå. jeg vet godt at du ikke ønsker dette selv. Men når vi nå har fratrett en posisjon i vårt liv, så finnes det ikke noe som heter tomrom. Den tomme tronen vil bli tatt over. Mest av noe vi selv skaper, som et aspekt av oss selv.
Ser du hva som står her?
Det er et barns evne til å overleve. Og kjent innenfor psykologien. Vi lever alle med ulike aspekter av oss selv. Og i noen tilfeller kan det føre til totalt skille mellom aspekter. Multpersonlighet, eller schizofreni. Men like ofte kan vi "se" møte dem i drømmer, og som deg i søvnparalyser. Meget plagsom, og skremmende forstår jeg.
Grunnen til en adskillelse av aspekter, er ren overlevelse. Den åndelig årsaken bak, kan være som jeg nevnte, at man velger å adskille den åndelige bevisstheten man tok med inn, fordi tiden ikke var inne for å bevisstgjøre den i det voksne livet. Det ville bli for store konsekvenser. Disse avskjermede og fornektede aspektene, oppleves etterhvert som fryktelige demoner.
Å angripe disse demonene, er ikke noe annet, enn å fore dem med den energien de trenger. Det er en ren dualistisk handling som vil forsterke trusselen. Og snakke om det, dele det med andre, er et første steg mot en ikke dualistisk forståelse. En undersøkelse på søvnlaboratorie kan utvide denne forståelsen, men også fore dem med en diagnose. Og egentlig kanskje ikke forløse dem.
Men i siste ledd, er det også et sidespor som kanskje ikke når målet. Forskere har ofte mer spørsmål enn svar å komme med.
Å ta tilbake tronen er bare en ting. En total aksept av hele deg. Det er ingen lettvint vei. Holder fortsatt på å ekspandere aksepten etterhvert som ting dykker opp. Og ofte etter noen omganger med fordømmelse av aspekter, irritasjon og frustrasjon over hvor dum jeg har vært. Men tilslutt og mange nok ganger har jeg sett hvilken forløsning det er å gi et aspekt full og hel aksept, bortenfor en dualistisk bedømmelse.
Ikke minst en medfølelse. Jeg ser i det du skriver, at det skinner igjennom en frustrasjon om hvordan du tillot mobbing på skolen. Hvordan du abslutt ikke vil håndtere denne situasjonen, slik du gjorde det da, med å krype inn i et hjørne. Nå vil du reise deg som en mann, og slå tilbake.
Det er på denne måten du egentlig ikke har fått nok.
Jeg tror jeg skal avslutte her. Enten er du her, og du skjønner, og vi kan gjerne fortsette privat. Send meg da et pm.
Eller så er du ikke, og jeg ønsker deg all lykke til og håper og tror du kan få det noe bedre med de råd og den hjelp du kan finne i helsevesenet.
Det er ikke her heller et enten eller. Men kanskje et både og.
I choose the easy button.