Ærlig talt Mikkel Rev. Du driver ved litt fram du også. Jeg har ikke lest noen av disse bøkene du maser om. Og jeg tror vel heller ikke at disse i den katolske kirken var gjennom onde eller ondskapsfulle. De trodde helt sikkert på det de gjorde. Trodde det var Guds arbeide de utførte og var hengivne sin tro.
Og det er vel det som virker så skremmende. Hva mennesker både nå og da, kan få seg til å gjøre i denne troen av det er Guds arbeid, eller Guds krig o.l.
Det jeg vil peke på, og helt uten alle slags romaner og bøker, er at de menneskene var mennesker. Ikke Gud selv, og kanskje ikke engang utvalgt av Gud.
Spørsmålet jeg stiller meg, etter å tittet nærmere på den historien, som både katolske kirken og andre kristne viser til, er om Gud i det hele tatt har noen interesse i det vi kaller Guds Ord. Om han i det hele tatt kan begrenses eller legges under "rulership" gjennom en helt igjennom menneskelig oppfinnelse som de kalte kirken, eller katolske kirken. Om pavedømme, som formet mye av denne kristendommen mange tror på, eller tror igjennom, virkelig er noe mer enn menneskelig makt kamp og prestisje.
Selv tror jeg at disse gjorde det de trodde var rett. Men det betyr jo ikke at det er det. Gjør det vel?
Jeg ville også vise til at det fantes andre skrifter. Det var flere slags troende. Enig om det meste, men ikke i alt. Det var flere øyenvitner, enn de fire. Det var flere historier som ble memorert og fortalt, enn det vi leser i dag. Og de som autoriserte, trodde selv de var utvalgt av Gud til å canonisere, det vil si legge det under den ene kirkens rådemakt. Og dermed også kalle deg Guds eget ord. På samme tid som de trodde at de var i Kristi eneste kirke. Og dermed forfulgte opp i gjennom alle andre, som trodde noe annet om det Jesus hadde sagt og gjorde.
Jeg sier heller ikke at de skriftene som landet i det som kalles Bibelen, er totalt gale. Man kan snakke om oversettelser. Som du selv har gjort, når du drar dødstraffen i GT i tvil.
Du nevner selv den syriske urkirken. Etter hva jeg finner
http://i-cias.com/e.o/syr_orth.htm
Så var de med på 325. De skilte seg fra den romerske kirken etter tre kirkemøter fordi de trodde at Jesus ikke hadde to naturer, mennesklig og guddommelig. Men bare Guddommelig.
Monophysitism attempted to declare that he had one divine nature which manifested itself in the flesh. By this, the concept of Christ being both human and divine was opposed.
http://i-cias.com/e.o/monophysitism.htm
Det var for deres kvinne syn som du tok dem opp. Men sett i forhold til den store verden, så var vel denne kirken heller liten i forhold til den kirken som den Romerske katolske ble.
Og de sier på sin egen side at.
he church suffered all kinds of tortures and hardships from all quarters right from its establishment, but its flag still soars high.
http://jacobitesyrianchurch.com/
De skilte seg fra den andre kirken i 451
451: With the divisions of the Christian world after the Council of Chalcedon, the Syrian church joined the Sees of Antioch and Alexandria.
http://i-cias.com/e.o/syr_orth.htm
Hva så, om kvinnene. Ser på bilder på disse sider, bare en haug med gamle menn med skjegg, men jeg ser nærmere.
Women are not permitted into the administrative affairs, or to lead any ritual worships or ceremonies. The community is operated in a strict patriarchal system as well as structure.
http://ignca.nic.in/nl_01407.htm
De får ikke blande seg i administrative affærer, eller lede noen slags ritual tilbedelse eller seremonier. Samfunnet opererer i en strengt patriakalsk system som struktur. Patriakalsk er altså mannstyrt.
Og igjen. Hva er det med denne kirken, spesielt som ikke er kvinnefiendtlig?
Jesus dydde seg heller ikke med sine regler om anstendig oppførsel
Hva mener du her. Anstendig oppførsel og regler om at kvinner skal tie, eller ha noe på hode er overhode ikke samme sak. Kan du vise til et sted hvor Jesus skulle ha en regel som hindret kvinner, og satte dem i en anne rekke. Uten mulighet til å være med å forme den kristne troen?
Slik den romerske, når også syriske og alle andre kirker har gjort opp i gjennom hele historien?
Spørsmålet er hva du mener med ordet diskriminering. Å ikke få være med. Ikke bli hørt. Måtte være snill å tjene sin mann og familie. Ikke være respektert på likefot med menn. Det kaller jeg diskriminering. Og jeg snakker ikke om at resten av verden var slik. Men at Jesus visste veldig godt hvor viktig det var å ha en balanse mellom kjønnene, så at det ikke skulle bære galt avsted etter at han forsvant. Men det skjedde da ikke. Og det bar galt avsted.
Det handler om lover som gjør forskjell på folk. Hvor det er visse lover for noen, men ikke for andre. Og hva er årsaken til det. Jo, fordi de har en annen legning.
Jeg er som jeg har sagt før, ikke imot at noen åpner munn. Men vi kan ikke ende opp med religiøse lover i ett land. Lover som er basert på et visst reliøst syn. Da blir det statsreligion igjen, og andre i landet, som ikke har den troen blir da diskriminert.
Alle må være like for lovene i et land. Alle må ha lik rett, til befruktingshjelp, eller legehjelp uansett hvem det måtte være. Og med alle de barn, som da har en far, som stakk, eller ikke brydde seg, eller som aldri ble oppgitt. Opp i gjennom mange år. Det er vel ikke noe annerledes for dem, enn for barn som blir født med to mennesker av samme kjønn. De kunne heller se nærmere på alle de som aldri skulla ha fått barn, hvor barna lider, blir mishandlet eller misbrukt. Men selv når faren har misbrukt eller drept moren, så skal jo han ha rett til å se barna. Det er tull å snakke om barnas rett eller omsorg om barnet. Da bør de heller se på barnas rett og omsorgen andre steder, hvor den mangler.
Jeg mener at ingen samme hva de tror, skal kunne tvinge igjennom religiøse lover. Loven skal være nøytral ikke farget av religiøse fordommer av noen art.
Verset fra Timoteus, var for det første litt morsom å se selv. For det andre tar det vekk hele dette maset om kirker og vranglære, om Guds ord eller bare ord fra en historie. Hele poenget med som har drevet kristendommen fram å påtvinge andre troen, enten det var med sverd, som de kristne i Norge gjorde. Eller med mat som misjonærene gjorde. Eller med god gammeldags fordømmelse og skyldfølelse for ikke å være et bra menneske. Om alle allikevel blir frelst, så blir den kristne religionen en stor bløff.
Men jeg forstår at du ikke vil gi deg i kast med utleggelse av den. Og det er det som er det store kristne problemet. Overlatelsen av seg selv, sin tro og sin mening over til en bok de ikke kan forstå, til en pastor/prest som skal forstå og utlegge det for menigheten. Det er ikke noe annet enn å selge seg til religion. Det er ikke engang å selge seg til Jesus, som mange så gjerne vil prate om. Men det er å selge seg til en tro, skapt av bråk, diskusjoner brenning og forfølgelse av alle andre som ikke var enig, eller utstøtelser av vranglærere.
Jeg har aldri påstått at urkirken brente å ødela skrifter. Men om du mener urkirken helt fram til over tre hundre år senere, så mener jeg det. Like etter kastet om du mener urkirken seg over alle andre religiøse, som en statsreligion, og drepte dem.
Men urkirken kan vel ikke være så sen. Det jeg forstår og mener med urkirken, er omkring det første århundre, kanskje fram til 150. De kunne nok diskutere, fordømme og rettlede hverandre før dette også. Men først etter dette, begynte de store angrepene i ord mot først jødedommen, og så alle vranglærere som ikke de likte. Men det er jo seierherren som skriver historien. Og derfor sitter vi altså igjen med en veldig snever form for kristendom, og ellers en masse hat kristne i mellom.
Internasjonal bibel. Du gidder sannerlig ikke å lese noen av de linker jeg skriver heller. Først krever du å få linker, og etterpå gidder du ikke å lese dem.
Jeg har brukt sia til the evil bible en gang, fordi jeg fant noe interessant der. Den internasjonal bibelen er altså fra en side, hvor du kan søke på mange ulike språks oversettelser. Og den jeg siterete fra, kommer fra en bibel som heter "The new International version"
Så please, ta en titt før du kaster ut noe.
Jeg aner at du kanskje ikke føler deg helt hjemme på engelsk. Derfor prøver jeg å legge litt til rette også.
Jeg skjønner du er paralat, men det unnskylder ikke beskyldningene du kommer med om meg heller.
Jeg har ikke nevnt så mye om når disse andre evangelisen ble skrevet. Men det går tilbake til at jeg ikke tror at noe menneske, eller en gruppe troende kan sitte å autorisere noe som Guds ord. Gud har ennå ikke skrevet annet enn på disse tavlene til Moses, resten av den boka de kaller bibelen er historier, sitater eller tolkninger og opplevelser troende opp i gjennom har hatt. Ingen har skrevet når det skjedde. Markus skrev ca 60 år etter det skjedde, og de andre ser ut til å ha komme etter der. Paulus skrev ikke som øyenvitne, men som fortolker og misjonær til de første menighetene.
Alle både i GT og NT har skrevet lenge etter, hvor det har blitt memorert og fortalt. Spørsmålet er litt om de første kristne var like opptatt av skrifter, som det jødene var. Når de hadde fått oppleve den hellige ånd og det kristne felleskapet og en levende tro. Derfor, hvorfor i all verden skal det de ha skrevet, nesten bli tilbedt som en hellig bok?
For meg blir de nesten blasfemisk i forhold til en levende guddommelig kilde til alt som er.
Jesus selv fortalt jo at Guds rike var i dere. Ikke i en bok, ikke i en troslære, regler eller renhetsprinsipp i troen. Men inne i hver enkelt menneske. Og dette sa han ikke til de kristne, for de fantes ikke da. Han sa det til mennesker, som var tilfelle var jøder.
Den boka har aldri blitt brukt til så mye annet enn åslå hverandre i hue med. Jeg synes det er litt morsomt, for jeg tror ikke på den boka. Men når kristne som begge tror ikke gjør noe annet, når de finner en som tror annerledes, så blir det kvalmt. Og aller mest når kristne bruker boka, som et mystisk redskap, for å få andre kristne. Slenger rundt med bibelvers, som om det var besvergelser. Som om gud selv skulle komme ned å bevise dets sannhet. Det blir for meg forfalskning av troen.
I choose the easy button.