madjava skrev:ludoburgero skrev:Kimbara skrev:ludoburgero skrev:Jeg kan ihvertfall si så mye som at jeg har brukt søkepinner og gått inn for å IKKE ville/ønske at de skal peke, men de har gått mot samme punkt for det.
Skal noen da forklare meg at jeg ikke har kontroll på min egen vilje
og at jeg er så styrt av underbevisstheten at den er fysisk målrettet mot noe?
Det finner jeg faktisk mer som overtro enn alternative forklaringer.
Hvis du brukte søkepinner, og gikk inn for at du ikke skulle ønske at den skulle peke, så sier det meg at du ikke har helt kontroll nei.
Slik du fremstiller dette så hadde du i utgangspunktet et lite ønske om at det skulle fungere (hvis ikke hadde du ikke trengt å gå inn for ikke å ønske det), og slikt kan man vanskelig underminere bare med vilje.
Det er den mest toskete vridningen jeg noensinne har sett.
Så hvis en går inn for å skyte noen,
så var det egentlig et ønske om å ikke gjøre det også?
Slik fungerer jo logikken din.
Jeg trengte ikke gå inn for det. Jeg gjorde det bare.
Når du så foreslår at jeg trengte det, er det jo du selv som mener (ubevisst eller ei) at søkepinnene finner noe paranormalt. Eller?
I og med at du brukte søkepinnane og så bestemte deg for å ikkje ville lede di til utslag, er det godt mulig at viljen din ikkje er sterk nok eller egentlig ikkje ynskja å overskride dine egne idemotoriske bevegelser. For som Kimbara sier, når du i utgangspunktet ville stoppe eit utslag med viljen din, så ligger det og i underbevisstheten eit ynskje om å ikkje stoppe utslaget.
For å illustere dette, du kan seie unnskyld men trenger ikkje meine det innerst inne(underbevisst), sjølv om du utad er sikker på at du meiner det. Psykologiske greier detta.
Ja, jeg kan se poenget ditt tydeligere i dette eksempelet enn i Kimbaras.
Jeg er forstående til at det kan være slik, men vil ikke si meg for sikker på at det nødvendigvis trenger å være slik heller.
Det er litt som når man skal ha eksamen og man gruer seg, ikke holder hodet kaldt, så gjør man det ofte dårligere (lever opp til "forventningene").
På den andre side kan man gjøre det bedre ved å holde hodet kaldt, mens dette også innebærer å "bry seg litt mindre om at eksamen skal skje" (altså ikke ta det så ille).
Først da en ikke overanstrenger seg, vil en gjør det mye bedre.
Et eksempel der det ikke er tilfelle, er når en går inn for å ikke miste et egg som man balanserer med på en skje: en fokuserer og konsentrerer seg om å ikke miste egget, og gjør det derfor heller ikke.
Selvsagt ligger det mye og svever mellom disse to eksemplene, men jeg vil ihvertfall si at om enn sjansen er der for at noe skal skje, har det lite med utfallet når en først går inn for det ene eller det andre. Det som skjer, det skjer, og enkelte ganger er det mer styrt av de ytre faktorene; omgivelsene, enn det er av vår egen vilje.
Andre ganger er det omvendt.
Så jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være slik at jeg ikke skal kunne stole på min egen intensjon og vilje her. Savner noe bedre argumentasjon.
Vi kan godt fortsette diskusjonen, det kunne vært morsomt å se hva dere klarer å komme opp med. Men at man ønsker det omvendte av det man gjør er bare helt fjollete.
Det har med fokus å gjøre, ikke med ønsker, og dermed ikke alltid i stor nok grad til å sørge for at resultatet blir omvendt av det man går inn for.
Det handler bare om å vite at mulighetene ER der for at det kan gå tvert motsatt av hva en ville gå inn for. Hvor stor påvirkningskraft skulle dette ha?
Da ville det jo ende opp med at alle går rundt og gjør det omvendte av det de skal.