Men uansett sier jeg det hær, hvor ingen kjenner meg.
Helt siden jeg var liten har jeg følt at jeg aldri har vært alene, jeg har sett skygger og sitte å snakket med "noen" i senga mi.
Jeg hører også ting som ikke andre alltid hører eller bare ikke får med seg.
Og spessielt etter at farmoren min døde har dette blitt verre, men nå blir jeg redd.
Noen ganger føles det som om noen sitter oppi annsiktet mitt når jeg skal sove, noe som har gjort att jeg har blitt mørk redd.
Det virker kanskje som om jeg bare opplever dette når jeg er alene og på kveldene, men det stemmer ikke.
Jeg kan for ekspemel sitte midt i ett klasserom føle at jeg blir stirret på, eller jeg kan se eller høre noe som absolutt ikke kan være dær.
(Dette var bare ett eksempel.)
Er det flere som har disse følelsene?
Eller bare noen som kan vite hva det er?
Vær så snill å svar, begynner å tro att jeg er gal
