For å sitere deg rett tilbake!Kimbara skrev:Den historien du forteller der er et godt eksempel på hvor mye helt dagligdagse opplevelser blir farget av troen til enkelte.sparky9 skrev:altså, jeg har en guide. eller jeg kaller henne det. hun har jeg hatt med meg så lenge jeg kan huske. kaller henne bare melissa.
klarer fint og komunisere med henne og hun er så å si overalt, som f.eks på torsdag skulle jeg og noen venninner som også er opptatt av det paranormale, ut på spøkelses jakt. og når vi kom til en sti kom det en katt og satt seg rett forann oss, de andre fortsatte og gå men katten stirra på meg, og med engang jeg sa melissa til katten begynte den og lede oss vei. inn i en skog og over en gammel bro. og hver gang hun stoppet og så i en retning tok jeg bilde i den retningen. og jeg fikk opp minst en orb på hvert bilde!
Men ikke for å komme helt av tema.
Det som antakelig skjedde var at du tolket kattens væremåte slik at det passet med din overbevisning.
Orb er overhodet ikke noe overnaturlig, og er forklart opp og ned her på forumet og andre steder på nettet.
Hvorfor er det slik tror du?Jeg tror alle som har en åpenhet for det overnaturlige har en guide.
Handlinger som f.eks.?og for meg er guiden min lett og snakke med, altså hun svarer ikke med ord. men med handlinger.
Kanskje fordi de ikke tror på akkurat "hjelpere"?Men jeg vet også om folk som er åpen for det overnaturlige på en annen måte som ikke har guide. f.eks min ene venninne har healing hender og viser fine tendenser til empati, men hun har ikke guide. men hun tror heller ikke på at det finnes noe overnaturlig.
Venninna di kan "healing", men tror ikke på det overnaturlige?
Empati er en helt naturlig og menneskelig egenskap, og hvis hun kun viser tendenser til dette, kan det indikere at noe er galt.
Hun tror ikke på det fordi det skremmer henne, men healigen har hun. hun bruker den ubevist hele tiden. hun kan ikke holde noen i hånda engang.
Og hvis du velger å tro dette:
"Den historien du forteller der er et godt eksempel på hvor mye helt dagligdagse opplevelser blir farget av troen til enkelte.
Det som antakelig skjedde var at du tolket kattens væremåte slik at det passet med din overbevisning. "
Så er det ditt syn. det som var rart denne kvelden, som jeg sa vår jeg med flere venninner, 1 som nettopp har begynt å tro, en som ikke tror. og hun med healig evner.
og det var nettopp den av oss som ikke trodde som først la merke til det som skjedde på tilbake veien.
og hun så det pga katten. men det du ikke kan forklare som ikke engang jeg kan forklare er at jeg tok bilde mens jeg sto på en fotball bane, rett inn i en skog. og på bilet er det et rødt/oransj lys. og når jeg zoomer inn på det, så ser det ut som jesus barnet. du kan si hva du vill om min innbilning og alt det der. men vær litt forsiktig med hva du påstår med tanke på at du ikke kjenner noen av mine venner eller meg. samtidig som du prøver og dømme.
Og når det kommer til guider som du sier, så tror jeg de som har en åpenhet til det har en guide fordi de kan trenge hjelpen. altså. for å si det på en fårståeøig måte hvorfor i hukeste skal man kaste bort en god guide på en som nekter å tro og en som ikke har muligheten til å få hjelp av dems bruk i det hele tatt!
Jeg vet at orbs kan være støv og regn og alt det der.. men disse var ikke bare sirkler på en mørk bakgrunn de lyste, og nesten alle av dem hadde skikkelser av annsikt i seg. du skal ikke benekte eksistensen av noe bare fordi den kan bortforklares av noe som ligner eller noe sånt noe!
OG når jeg mener handlinger fra min guide til meg er det meste av det en privat sak. men kan gi eksempler.
hvis jeg foreksempel har gått meg bort i skogen og føler at hun er der, spør jeg hvilken vei jeg skal gå. og da gir hun svaret igjennom en handling som f.eks kan være et dytt(og da mener jeg dytt! ikke noe luft eller noe sånt bull) i riktig rettning og hun viser der med mer enn en handlig. det er gjerne foreksempel et dytt, etterfulgt av lyder i den samme rettningen, som igjen gjerne blir etterfulgt av en skikkelise som viser meg riktig vei.
og disse skikkelisene er alltid en hest/enhjørning, Hund/ulv eller katt som er mine totemdyr. mer en dette gidder jeg ikke fortelle deg siden forholdet mellom en person og dems guide er et privat forhold som er forskjellig fra person til person.
det men hvorfor ikke alle hatr guide har jeg allerede svart på. hvorfor skal de som ikek tror ha guide, det er jo bare bortkastet.
Venninna mi kan healing ja, og hun tror ikke på det overnaturlige. og hun veit selv hva det er men hun prøver og benekte at hun har det. og med empati mener jeg garantert ikke sånn små ting som du mener. hvis jeg f.eks har det vanskelig så kan hun ringe ut av det blå og spørre hvordan det går og at jeg skal si det til henne uten at jeg har sagt et ord!
hun forandrer også humøret sitt etter andres. hvie jeg er kjempe lei meg, så blir hun kjempe deppa uten grunn i det hele tatt. og hun vet heller ikke hvorfor hun blir sånn.
jeg vet alle mennesker kan plukke op på humør osv med kropps språk. men ikke alle kan det når de ikke har sett eller snakka med personen på en stund ansikt til ansikt.
Men hvis du er så opptatt av det paranormale som du sier, hvorfor prøver du å benekte alt? ikke noe slemt ment eller noe, men det forvirrer meg