ludoburgero skrev:Musikk:
Toner kan registreres i form av hvilke svingninger lydbølgene går i.
En A er f.eks. 440 hertz, den samme tonen vi hører i telefonrørets kjente og kjære "summetone". Igjen er 220 hertz en A, bare en oktav lavere på skalaen.
Samtidig består tonene av våre kjære navngitte C, D, E, F, G, A, H (evt. B)
Rent matematisk kan vi altså slå fast hvilke toner det spilles.
Rytmen er også kanskje lettere å matematisk si noe om, og regne på.
For den mest vanlige musikken vi den dag idag spiller går i 4/4 takter.
Vals går som kjent vanligvis i 3/4 takter, om-pa-pa om-pa-pa.
Vi er ikke så innstilt på musikk som spiller i 5/4 takter, da vi er noenlunde "programmert" til den mest fengende 4/4 takten som oftest går igjen i popmusikken.
Et eksempel på en ganske ny sang som spilles i 5/4 takt er Radiohead's "15 Step".
Så kommer den store utfordringen:
Si meg hvordan regner man ut hvordan disse sangene, alle som en, setter følelser i sving hos oss? Gi meg matematiske formler og vis meg hvordan dette fungerer.
Jeg vil gjerne si at det samme prinsippet teller i vitenskapen, som den gjør ellers:
Leter man etter en grunn/unnskyldning/"forklaring" vil man før eller siden finne seg tilpass med en som virker logisk. Grunnlaget igjen kan være andre antagelser som er svært sannsynliggjorte. Men stammer de alle og en fra én samme sannhet som gir opphav til alle disse urokkelige forklaringene? Det er en forutsetning! Det er noe JEG krever at det er.
Når du kan sette opp en matematisk formel, som automatisk genererer slager på løpende bånd, så kan du kreve ett standardsvar på alle disse forklaringene.
Intil du kan vise at det finnes slike standardsvar, så får du greie deg med at det er mange forskjellige forklaringer på forskjellige opplevelser av sjel eller ånd.
Du kan kreve så mye du vil, men ingen er forpliktet til å gi deg en tøddel. Du har fått mange mulige forklaringer, og kan velge på alle hyller for å finne den som passer akkurat din opplevelse.
For at NOE skal være totalt sant, altså i den forstand at alle andre alternative forklaringer enn den som er anerkjent er latterlige og spede forklaringer, eventuelt blir kalt spekulasjoner eller blir avvist fordi de ikke har ryggdekning nok og ikke bygger på troverdige nok forklaringer som er i tråd med all sunn fornuft og logikk - JA, da MÅ (som i INGEN BORTFORKLARING, INGET UNNTAK) det være EN OG ALENE SANNHET som gir et unikt og genuint opphav til alle disse andre forklaringer.
Og da kan jeg heller ikke skjønne at man IKKE tror på skjebnen, da dette igjen blir stikk i strid med at alt rundt oss bare er kaos og ikke henger sammen for en og alene sannhetens grunn.
I begynnelsen av dette sitatet var jeg helt enig. Det er alt for mange som sitter og tror det finnes en enkel forklaring på alle spøkelseshistorier, (nemlig at det er et spøkelse). Alle andre forklaringer blir forsøkt latterliggjort eller bortforklart.
Så ser jeg jo at du tenker stikk motsatt, og at du mener alle de vitenskapelige forklaringene er "den ene og alene sannhet", mens den ene forklaringen som sier det er spøkelse, skal være "alle de latterliggjorte forklaringene".
Vi mennesker kan diskutere, og det har vi gjort, men fremdeles i årtusener forgjeves.
Vi kommer aldri fram til noen løsninger, andre enn dem vi godtar selv og trykker inntil våre hjerter og hjerner. Vi mennesker er fantastiske skapninger, og jeg undervurderer overhode ikke våre evner til å oppdage. Vi har et bra tekke på dette med å se og forklare våre omgivelser. Men hvorfor i helvete tror vi at vi er så perfekte at vi kan bestemme hva som er slik og slik rundt oss? Hah... arrogant, rett og slett vemmelig...
Og hvem er det du mener prøver å bestemme hva som er .... ?
Nei, det som gjør meg mest oppgitt er disse som hengir seg til vitenskapen og sverger til den som om det var deres religion. De opptrer som hjernevaskede flokker uten kritisk vurderingsevne og ser ikke nyanser og andre perspektiv. Igjen har vi disse fanatisk troende som velger å konsekvent se bort ifra all logikk. Igjen har vi alle disse folkene som kan betegnes som mellomting, mer moderate, mer tolerante. Men ingen av dem har verken feil eller rett. Vi har bare hvert vårt ståsted, og vi enes om ting. Andre ting er vi uenige om. Men er det verdt å kjempe for en sannhet vi ikke kjenner?
Hvor mange strpmenn har du egentlig på lager? Det er vanvittig mengde med stråmenn du setter opp, og skal diskutere mot her.
Jeg tror vi skal være litt mer tilbakeholdne med å påberope oss kunnskap og visdom, og kanskje heller være mer spørrende enn påståelige.
Ingen hadde tatt skade av det, og vi hadde tross alt fått vite mer, da vi hadde gitt slipp på disse barrierene vi selv hadde sørget for å sette opp rundt oss.
Hvilke ugjennomtrengelige murer våre sinn er.
Og straks vi har klart å rive dem litt ned, så tar vi helt av og tror vi er frigjorte for all evighet. Vi tar det for gitt - og vips; vi er tilbake til starten igjen...
Den kunnskap vi besitter skal vi ikke være redd for å påberope oss, men vi bør være forsiktig med å kalle tro for kunnskap.
Ved å bygge på den kunnskapen vi har, så får vi tilgang til enda mer kunnskap, men om vi ikke tør å akseptere at vi tross alt vet en del, så har vi ikke noe grunnlag for å utarbeide mer kunnskap.
Å i det hele tatt avslå muligheten for at sjelen eksisterer
er like dumt som å avslå muligheten for at Gud skapte jorden
som igjen er like dumt som å avslå muligheten for at BigBang skjedde
og det er like dumt å avslå muligheten for at det fins flygende elefanter.
Her trekker du fram enda en stråmann. Vil du vente på at noen som føler seg truffet av denne påstanden skal diskutere med deg, eller er det bare for å provosere.
Vi er begge klar over at ingen her avviser sjelen slik du legger det fram her, men vi viser til at det er ingen gode grunner til å tro sjelen finnes. Det er totalt annerledes enn hva du prøver å innbille folk at noen mener.
Jepp, sorry... det er dumt å uttale seg på vegne av sannsynlighet og logikk.
Dette er totalt feil. Man bør tvertimot basere seg på sannsynligheter og logikk.
Sannsynlig er det beste vi har av viten i dag, bortsett fra logikk og matematikk som er 100% sikkert. (hvis det er gyldig)
Man tar noe for gitt og stenger ute andre muligheter.
Ja, man tar det for gitt at korteste vei mellom to punkter er den rette linje, og utelukker alle andre muligheter. Hvis vi hver gang vi skal beregne en avstand, skal begynne å regne på om det finnes kortere vei enn den rette linje, vil man aldri komme videre i vår kunnskapsøke.
Det betyr ikke at man trenger fokusere så mye på flygende elefanter og tenke så mye på dem (med mindre man skal skrive ei barnebok?), men tingen er at det i det hele tatt er dumt å basere seg på noe man tar for gitt. Ingen regel uten unntak, og alt det der.
Den regelen har også unntak, og det er nok ganske mange regler som har unntak. F.eks. det med korteste vei osv.
Så lenge man ikke har noen gode grunner til å tro det finnes flygende elefanter er det heller ingen grunn til å regne med dem, dvs at man regner dem som ikkeeksisterende, og så lenge vi ikke har noen gode grunner til å tro det finnes ånder,...
Selvfølgelig er det relativt, for hva skal du bruke kunnskapen til.
Det er bedre å gå utifra at man skal sette kateter på noen som har sprengt av seg kjønnsorganet enn å gi dem krones-is, og det er bedre å fylle bensin på bilen når tanken begynner å bli tom enn å hoppe ut av bilen i fart for så å plukke blåbær. Noen muligheter er å foretrekke. Men her snakker vi om muligheter hvor vi står fast... hva om vi ikke visste noe helt sikkert og egentlig ikke hadde noe konkret å gå utifra?
?
Hvordan kan vi si at hunder ser i svart-hvitt?
Hvilket menneske som har konstatert det har kommet frem til dette og er helt sikker på det, og hvordan? Har han stukket ut sine egne øyne, satt inn labradorøyne og sett selv? Og hva om hundeøyne fungerer annerledes i en menneskekropp enn de gjør i hundens egen kropp? Hva kan gjøre en så sikker? På hvilke kriterier?
Man har kanskje latt hunder se på bilder i forskjellige farger, og sett på hundens reaksjoner, omtrent slik vi ser om mennesker har fargesyn?
Er det vitenskapelig bevist at fargen rød ER rød?
Ja.
Bare fordi mange nok mennesker sier at rødt er rødt, betyr det ikke at det er sant. På lik linje som at mange nok mennesker har sett romskip fra andre planeter og galakser.
Gi meg den vitenskapelige forklaringen på hvorfor rødt er rødt!
Når lyset har en bølgelengde mellom 625 og740 nm er det rødt. Hvis det har andre bølgelengder har det andre farger.
Hvis den som tror på matematiske forklaringer, vitenskapens logikk i alle varianter og er opptatt av at alt kan forklares på denne måten... hvorfor tror ikke de samme personene på numerologi, som mener at alt kan forklares med tall?
Det er forskjell på å beregne og beskrive virkeligheten og å tro at virkeligheten bestemmes av tall.
Hvor går grensen mellom tro og viten?
Hvordan kan vi ta for gitt at vi har rett idag, når imorgen viser oss at vi tar feil?
Det har skjedd før. Igår var feil og vi baserte oss på gårsdagen, vi gjorde fremskritt på feil basis men endte likevel opp med mye som var rett.
Er alt et sjansespill? Et kaotisk vrimlende hav av tilfeldigheter?
I morgen viser oss neppe at vi tar feil i det vi regner som viten, men det kan vise oss at vi kan fylle ut denne kunnskapen, og vite mer enn i dag.
Det vi visste i går, vet vi fortsatt i dag, mens det vi trodde i går kan være erstattet av viten idag.
Fortell meg gjerne også hvem som skapte den guden som skapte BigBang som skapte universet som skapte det mennesket som skapte tanken om troen og vitenskapen som forklarte hvordan gud ikke skapte verden.
Det er et spørsmål snudd på hodet, men vis meg den guden som skapte den guden som skapte guden som .......... som skapte jorden og menneskene på en ukes tid.
Nå vet jeg ikke hvordan jeg skal klare å forklare dette uten å bli nedlatende.
