Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ er det noen som vil fortelle sine opplevelser

[Homunculus]

Jøss! Du opplever mye :mozilla_surprised: misunnelig Men er det ikke skummelt iblant?

Når jeg først opplevde tingene så var det skremmendes,fordi da hadde jeg ikke opplevd noe paranormalt før (utenom utedo greia), men etter de 3 mnd det var aktivitet i moderns hus så ble jeg igrunn vandt med at saker å ting skjedde. Å når jeg attpå til flytta til enda en byggning det skjedde saker å ting i, så hadde jeg ikke noe valg enn å bli vandt med det egentli hehe.

[Gjest]

Jøss! Du opplever mye :mozilla_surprised: misunnelig Men er det ikke skummelt iblant?

Når jeg først opplevde tingene så var det skremmendes,fordi da hadde jeg ikke opplevd noe paranormalt før (utenom utedo greia), men etter de 3 mnd det var aktivitet i moderns hus så ble jeg igrunn vandt med at saker å ting skjedde. Å når jeg attpå til flytta til enda en byggning det skjedde saker å ting i, så hadde jeg ikke noe valg enn å bli vandt med det egentli hehe.

Åjaa, ja det forstår jeg godt egentlig.. Knsje det er sånn med synske folk åsså, jeg syns det virker skremmende å se døde, men kansje de er vant til det :mozilla_smile:

[miss]

Åjaa, ja det forstår jeg godt egentlig.. Knsje det er sånn med synske folk åsså, jeg syns det virker skremmende å se døde, men kansje de er vant til det :mozilla_smile:[/quote]





Mitt synspunkt du blir aldri vant med det siden det er noe nytt hver gang.
det er sånn jeg har det forsjelige til forsjelige tider, de dykker bare opp fra intet.
men er det de samme tingene så kan fortrolige og bli vane med det.
hva mener dere andre?

[Homunculus]

Åjaa, ja det forstår jeg godt egentlig.. Knsje det er sånn med synske folk åsså, jeg syns det virker skremmende å se døde, men kansje de er vant til det :mozilla_smile:

Mitt synspunkt du blir aldri vant med det siden det er noe nytt hver gang.
det er sånn jeg har det forsjelige til forsjelige tider, de dykker bare opp fra intet.
men er det de samme tingene så kan fortrolige og bli vane med det.
hva mener dere andre?[/quote]

Når det gjelder synskhet aner jeg ikke hehe
Men aktivitet av gjenferd vil jeg si man blir vandt med uansett hva som skjer, skjer det lang nok tid uten at det er gjør noe skade på deg så er det fullt mulig .
Er ikke sikker på om jeg ville blitt vandt med at skikkelser hadde dukka opp nå og da though..hmm, men det har jeg aldri opplevd så det kan jeg heller ikke si noe på hehe.

[Rosalind]

Nei egentlig ikke noe spesielt men jeg ser skikkelser i kjelleren som ikke noen andre har merket tørr aldri gå ned dit.

[coolpernille]

Ja.. Altså.
Jeg var på besøk hos en veninne en dag.
Og dem har et gammeltpiano stå i kjelleren som dem aldri bruker.
Bestefaren hennes døde for 3 år siden.
Og når jeg satt og ventet mens henne var på badet begynte pianoet og spille av seg selv :S
Hun hørte det ikke.. Så kansje det var var innbiling, jeg vet ikke!

[Konto avsluttet]

En gang gikk jeg over veien, så kom rådyret og sprang forbi vennina mi så det ikke.Glemte briller eller usynsk?
Dette var etter at vi spilte gjenferd av en poltergeitisk ailien ouija.
Så plutselig letter vennina mi å havner i lysstolpen etter at jeg igjennom takekraft kastet henne dit etter krangelen med bambi som godt kebab kjøtt.
Kjæresten hennes komme etter oss i moped å så inget rådyr så jeg tror jeg har overjårdiske kreft.

[open_palm]

[xmaggiex]

Skeptiker, men nysgjerrig og fasinert=) Fortell, fortell. Liker en god historie (dog med punktum og komma så den blir forståelig... ). Likte den med huseieren=) Hehehe....
Samme med spøkelset som vistnok gikk igjen hos en tidligere skolekamerat. Brettet tøyet hans etter vask:D Kjekt å ha;)

[Kathy]

Husker da jeg var liten, så var jeg hos en venninne som bor rett ved. Vi var 3-4 jenter, som snakket om noen historier vi syntes var skumle da. Plutselig rant vannet for fullt ut av springen på kjøkkenet. Vi skrudde av vannet og syntes det var rart, ble jo så klart litt redde, satt i sofaen sammen og slo over til morsomme historier. Da søsteren kom hjem fortalte vi hva som hadde skjedd, hun sa bare - bestemor.

En ting til jeg husker fra jeg var liten, var da pappa fortalte nattahistorier sa jeg ofte at det kom noen inn bak han, eller jeg sa nå kommer de menneskene igjen. Han har alltid hatt god fantasi, så han leste aldri, bare fant på historier. Var mørkt i rommet, men jeg så masse prikker formet som mennesker nesten hver natt. Hver gang var jegr sikker på at de kom inn turde jeg aldri sove på ryggen, jeg var redd for at Gud skulle ta feil av meg og en som var død. Derfor ville jeg ikke ligge som de som ligger i en kiste gjør.

[Kathy]

Kom på ei litta ting til nå, hadde rettet nesa mot loppekassa, men men..ikke noe jeg har opplevd selv, men syntes det fortjente en plass her.

Jobber som vikar i forskjellinge barnehager, i den ene jeg var satt jeg ved siden av en 4åring under et måltid. Han kan og vet veldig mye til å være 4år (blir overrasket over hvor mye barn vet til tider). Han sa plutselig at han noen ganger på natten har et spøkelse på rommet, da blir han redd og løper til søsteren sin eller moren og faren for å sove der. Så spurte jeg hvordan spøkelse det var, han sa at det var en død mann som kom noen ganger. Jeg spurte om han visste hvordan han døde, han svarte - jeg vet ikke jeg, men han ser lei seg ut. Han er ikke farlig, men jeg blir litt redd. Måten han fortalte det må gjorde at jeg virkelig trodde på han. Han sa til og med at jeg kunne være med hjem til ham og se på spøkelse en dag. (Kunne komme i bursdagen hans og se etter spøkelset etterpå...søte de småtassene, blir verpesjuk vett)

[Borte..]

Oida....ja det er utrolig hva unger kan plukke opp
Har en del smårollinger selv i familien, og det er skremmende og fascinerende hva som har kommmet ut fra dem

[Kathy]

Sant så sant, barn er herlige:)

[Borte..]

Helt enig

[xmaggiex]

Hehehe... Må vel dele en liten opplevelse, til forlystelse for både de som tror og tviler:D
Jobbet for en tid tilbake i en bygning med tre etasjer. Lunsj rom i tredje, mitt kontor med kaffemaskin i andre; rett ved siden av trappa. Gammelt bygg med sine lyder.
Så satt jeg der og jobbet overtid. En arbeidskollega jobbet også ofte sent men i 1.etasje.
Har en last ift røyking begge to; så med ujevne mellomrom kom han opp hvor det er en verranda for oss.
Mens jeg satt der ble jeg klar over at noen gikk i 3 etasje (over meg). Syntes det var rart siden jeg ikke hadde hørt min arbeidskollega på vei opp trappa (som jeg bestandig gjorde & kaffemaskina var i "min" etasje). Men tenkte ikke mer over det. Digg med røykepause snart var det eneste.
Jobbet videre, og "ventet" på at han skulle komme og distrahere meg med en pause. Hørte det gikk både over meg, ned gangen og inn i min etasje, men nei. Ingen som spurte om jeg ville bli med ut.
Det varte og rakk og da jeg hørte skrittene nok en gang, tok jeg med kaffekoppen og gikk for å møte han. Men arbeidskollegaen min var det jo ikke...
Skrittene kom helt inn i gangen; men "ingen" kom meg i møte.
Han hadde gått 2 timer tidligere; og jeg var alene.
Fikk fart på meg på vei ut for å si det sånn:) No more working overtime;D