Kimbara skrev:A) Hvordan kan noen vite om vi likner fysisk på en gud ingen har sett? Uansett ble det sagt lengre opp her at det bodde mennesker utenfor hagen. Er ikke disse skapt i Guds bilde? Og hvorfor skulle Gud sette to mennesker i en hage for å passe på at de andre ikke kom seg inn? Logikk?
Se heller på det som om de ble ansatt I en flott hage, hvor de skulle forvalte hagen og passe på at ingen ødela den. Hagen var et paradis. Et slikt idyllisk paradis kan nå teoretisk være I hele verden, hadde det ikke vært for menneskers ustyrlige gjerrig- og grådighet. Det var også menneskers grådighet som gjorde at de fikk sparken fra Edens Hage, om en kan si det på den måten.
Kimbara skrev:B) Hvorfor skulle Gud skape to mennesker som skal settes på prøve, for så å bli straffet om de spiser et eple? Hvorfor plante "kunnskapens" tre i denne hagen i utgangspunktet? Alt tyder på at dette er et Big Brother-opplegg fra denne guden sin side. For hvorfor skapte han dem ikke perfekte i utgangspunktet, hvis det var dette han ville?
“Settes på prøve” er dine ord. De fikk en jobb, men som var på en betingelse. Betingelsen var å styre sin grådighet. Menneskene var ikke perfekte, har aldri vært og er ikke nå heller. Fremdeles lar vi oss styre av den ødeleggende grådigheten.
Kimbara skrev:D) Menneskets frie vilje og Satan, for å nevne to ting.
Mennesker har alltid hatt fri vilje, uavhengig av Gud. Satan har alltid eksistert, uavhengig av Gud.
BA skrev:Ja, siden elohim er flertallsform av eloah, så kan det se ut som at det er snakk om flere guder ja.
Nei, slik fungerer ikke hebraisk. Det er mange ord som har flertallsendelse, men allikevel ikke er det. Himmel og vann for eksempel. Hebraiske verb har både kjønn og tall, og her ser man at det ikke kan være snakk om flertall. Hadde Elohim vært flertall, hadde det vært brukt andre former av verbene. Elohim kan som sagt ha andre betydninger andre steder, og der brukes de respektive verbformene. Spørsmålet er heller hvorfor det er brukt flertallsformen av subjektet når det ikke er flere det er snakk om.
BA skrev:Jeg falt litt av i tellemåtene her.
Dag En – Søndag: v1-5
Andre dag – Mandag: v6-8
Tredje dag – Tirsdag: v9-13
Fjerde dag – Onsdag: v14-19
Femte dag – Torsdag: v20-23
Sjette dagen – Fredag: v24-30
(bestemtheten på dagsnavnet er slik det står I originalen)
Du snakket om at skapelsesberetningen også kanskje inneholdt en del naturvitenskapelige fakta. Vil du komme tilbake til dem?
Det er snakk om selvfølgeligheter for oss som lysets konstante hastighet, at lyset utbrer seg og ikke er fast, at jorden er rund, fysiske egenskaper for stoffet vann og at universet utvider seg. Jeg kan ikke nok om disse tingene til å gå I dybden og prøve å forklare hvor hva står.
Han skapte alle dyr som har vinger og kan fly, og alt liv som det yrer og kryr av i vannet, og han velsignet dem.
Gud skapte alle slags ville dyr og alle slags fe og krypet på marken av alle slag. Og Gud så at det var godt
Gud skapte alle dyr på lik linje som han skapte de store sjødyrene osv. Det står kke eksplisitt at han velsignet dem, men det står vel heller ikke at de ikke fikk en velsignelse?
Gud skapte ikke alle dyr på lik linje som han skapte fisk, fugl og mennesker nei. Landdyrene ble satt på plass eller satt fast (les: Det ble slik).
Australia hadde de samme dyr som andre kontinener med tilsvarende klima den gang det ble adskilt fra resten. Deretter har evolusjonen virket forskjellig, og en del dyr, fugler, fisk og insekter har utviklet seg ulikt. Mennesket var også fastlåst til sine kontinenter til vi kunne lage båter store nok til frakte oss over større avstander. Og vi har også utviklet oss forskjellig, så aboriginerne er ikke like som afrikanerne eller asiatene.
Dette er vel noen tusen år før I tid? Vi er nå rundt 6000 f.Kr.