Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Kan gjenferd drepe`?

[Globeline]

Hehe...klart definisjonen er viktig. Definisjon vil avgjere om informasjon som nokre påstår dei får, er reellt eller svada.

Madjava - skal vi fortsette dette eller skal vi gå tilbake til utgangspunktet. Der JEG stilte et spørsmål - og når jeg sier at definisjonen ikke er viktig så er den faktisk ikke det. JEG vet hva som er hensikten med mitt spørsmål - du vet ikke det. Det var ikke du som stilte spørsmålet, du vet ikke hva jeg vil frem til med spørsmålet.

Når jeg sier at definisjonen ikke er viktig, så er den faktisk ikke det.

du trenger ikke tro meg, det er greit
Men jeg hadde satt pris på at du lot meg få definere det jeg sier. Så skal du få definere det du sier, jeg skal la være å si at du må ha andre hensikter enn du har. Og hadde satt pris på at du lot være å irritere meg på det viset.

For jeg er lei av diverse digresjoner i alle retninger - gidder ikke bruke tid på det - rett og slett. Klart jeg kan la være å svare, men da ender hele tråden med et rot og jeg vil ikke få svar på spørsmålet mitt. Noe jeg nok ikke vil få uansett.

Hvem som stiller spørsålet er uvesentlig. Det er viktig å sikre seg at man prater om det samme.

Nei, det er helt uvesentlig. Jeg spør deg om dersom du sier du kaster opp - jeg spør deg ikke hva du legger i å kaste opp. Jeg spør deg et helt enkelt spørsmål som ikke trenger noen som helst forklaring.

Men jeg vet også at du ikke ønsker å gå videre der - fordi det blir for enkelt og du vet akkurat hva jeg vil frem til. Og det irriterer deg.

[madjava]

Hehe...klart definisjonen er viktig. Definisjon vil avgjere om informasjon som nokre påstår dei får, er reellt eller svada.

Madjava - skal vi fortsette dette eller skal vi gå tilbake til utgangspunktet. Der JEG stilte et spørsmål - og når jeg sier at definisjonen ikke er viktig så er den faktisk ikke det. JEG vet hva som er hensikten med mitt spørsmål - du vet ikke det. Det var ikke du som stilte spørsmålet, du vet ikke hva jeg vil frem til med spørsmålet.

Når jeg sier at definisjonen ikke er viktig, så er den faktisk ikke det.

du trenger ikke tro meg, det er greit
Men jeg hadde satt pris på at du lot meg få definere det jeg sier. Så skal du få definere det du sier, jeg skal la være å si at du må ha andre hensikter enn du har. Og hadde satt pris på at du lot være å irritere meg på det viset.

For jeg er lei av diverse digresjoner i alle retninger - gidder ikke bruke tid på det - rett og slett. Klart jeg kan la være å svare, men da ender hele tråden med et rot og jeg vil ikke få svar på spørsmålet mitt. Noe jeg nok ikke vil få uansett.

Eg har svart på spørsmålet ditt, dvs på generellt grunnlag fordi spørsmålet ikkje var retta til meg i utgangspunktet og på subjektivt grunnlag fordi egoet mitt påvirker mine valg. Og her gjentek eg svaret mitt:

Først må "kaster opp" definerast slik at begge har samme forutsetningane for å forstå, oppleve og tolke hendinga "kaster opp".

Det å være åpen til ei anna forklaring enn den ein sjølv trur ein opplever, er å være fornuftig skeptisk, fordi sjølv du Globeline vil la deg lure av din egen hjerne i gitte situasjoner, nett som alle oss andre. Er vi da egen og sta, vil vi ikkje godta anna enn det vi trudde vi opplevde. Det er jaffal ikkje åpenhet.

Av teksten som er utheva, kunne og burde du tyda svaret eg gav deg på ditt spørsmål, men eg kan svare deg heilt enkelt oxo:

Klart eg bør være åpen for at opplevelsen min ikkje er det eg trur den er. Eg bør og være åpen for det du forteller meg har skjedd, i dette tilfellet at eg ikkje kastar opp.
(Det er her definisjonen vil avgjere kor åpen ein er for ei anna forklaring enn sin egen)

Eg vil ikkje påberope meg å ha gitt deg eit svar du ynskje, men svart deg på spørsmålet ditt har eg.

[Globeline]

Hehe...klart definisjonen er viktig. Definisjon vil avgjere om informasjon som nokre påstår dei får, er reellt eller svada.

Madjava - skal vi fortsette dette eller skal vi gå tilbake til utgangspunktet. Der JEG stilte et spørsmål - og når jeg sier at definisjonen ikke er viktig så er den faktisk ikke det. JEG vet hva som er hensikten med mitt spørsmål - du vet ikke det. Det var ikke du som stilte spørsmålet, du vet ikke hva jeg vil frem til med spørsmålet.

Når jeg sier at definisjonen ikke er viktig, så er den faktisk ikke det.

du trenger ikke tro meg, det er greit
Men jeg hadde satt pris på at du lot meg få definere det jeg sier. Så skal du få definere det du sier, jeg skal la være å si at du må ha andre hensikter enn du har. Og hadde satt pris på at du lot være å irritere meg på det viset.

For jeg er lei av diverse digresjoner i alle retninger - gidder ikke bruke tid på det - rett og slett. Klart jeg kan la være å svare, men da ender hele tråden med et rot og jeg vil ikke få svar på spørsmålet mitt. Noe jeg nok ikke vil få uansett.

Eg har svart på spørsmålet ditt, dvs på generellt grunnlag fordi spørsmålet ikkje var retta til meg i utgangspunktet og på subjektivt grunnlag fordi egoet mitt påvirker mine valg. Og her gjentek eg svaret mitt:

Først må "kaster opp" definerast slik at begge har samme forutsetningane for å forstå, oppleve og tolke hendinga "kaster opp".

Det å være åpen til ei anna forklaring enn den ein sjølv trur ein opplever, er å være fornuftig skeptisk, fordi sjølv du Globeline vil la deg lure av din egen hjerne i gitte situasjoner, nett som alle oss andre. Er vi da egen og sta, vil vi ikkje godta anna enn det vi trudde vi opplevde. Det er jaffal ikkje åpenhet.

Av teksten som er utheva, kunne og burde du tyda svaret eg gav deg på ditt spørsmål, men eg kan svare deg heilt enkelt oxo:

Klart eg bør være åpen for at opplevelsen min ikkje er det eg trur den er. Eg bør og være åpen for det du forteller meg har skjedd, i dette tilfellet at eg ikkje kastar opp.
(Det er her definisjonen vil avgjere kor åpen ein er for ei anna forklaring enn sin egen)

Eg vil ikkje påberope meg å ha gitt deg eit svar du ynskje, men svart deg på spørsmålet ditt har eg.

Nei nå må du slutte å vri på ting. Jeg har ikke bedt deg om å gi meg et svar jeg ønsker. Jeg stiller et ja/nei spørsmål. Og spørsmålet var ikke til deg - men om du ønsker å svare så må du gjerne svare ja eller nei - jeg har ingen forhåndsdefinerte krav til hva du må svare. Men du har ikke svart. Du har sagt en hel masse, men svar på spørsmålet mitt har det ikke kommet.

Men faktisk så er det nå helt uvesentlig. Ettersom det er to dager siden så gidder jeg ikke en gang gå inn på det igjen.

Poenget mitt har forøvrig kommet frem likevel, for de som gidder seg hva som skjedde. Det forklarer utrolig mye om hvordan/hvorfor forstå eller ikke forstå det spirituelle.

[madjava]

Pøh...nå vrir du på deg her...spørsmålet ditt var ikkje eit ja/nei spørsmål:

Dersom du kaster opp og jeg hevder at du tar feil, du kaster ikke opp. Hvor åpen er du da for at du tar feil og jeg har rett?

Korleis kan nokon svare ja eller nei på dette? Du spør om "Hvor åpen er du" og det har eg svart på i forhold til at definisjonen avgjer graden av kor mykje ein vil frafalle egen opplevelse og godta andres forklaring.

Slik eg forstår det spirituelle, er det basert på å være egen og sta utan interesse for at det kan være ei naturlig forklaring til det ein sjølv opplever. Desse spirituelle har det eg vil kalle blind tro eller mistro fordi dei ikkje vurderer anna enn egne opplevingar og eventuellt påvirkning fra andre som sier dei opplever det samme. Er vel og grunnen til at nokon føler at skeptikere ikkje burde fått uttalt seg her på paranormal.

[Globeline]

Pøh...nå vrir du på deg her...spørsmålet ditt var ikkje eit ja/nei spørsmål:

Dersom du kaster opp og jeg hevder at du tar feil, du kaster ikke opp. Hvor åpen er du da for at du tar feil og jeg har rett?

Korleis kan nokon svare ja eller nei på dette? Du spør om "Hvor åpen er du" og det har eg svart på i forhold til at definisjonen avgjer graden av kor mykje ein vil frafalle egen opplevelse og godta andres forklaring.

Slik eg forstår det spirituelle, er det basert på å være egen og sta utan interesse for at det kan være ei naturlig forklaring til det ein sjølv opplever. Desse spirituelle har det eg vil kalle blind tro eller mistro fordi dei ikkje vurderer anna enn egne opplevingar og eventuellt påvirkning fra andre som sier dei opplever det samme. Er vel og grunnen til at nokon føler at skeptikere ikkje burde fått uttalt seg her på paranormal.

Nei, du har helt rett -. jeg var ikke klar over at jeg hadde tatt med hvor åpen er du . men det er da heller ikke så rart i og med at det er to dager siden - og sidesporene har blitt uendelig lange siden den tid.

Det utgjør forøvrig ingen forskjell - og spørsmålet er fortsatt det samme - nærmere definisjoner er fortsatt ikke noe som har med saken å gjøre.

Dersom du sier du kaster opp - eks se for deg at du har drukket deg dritings og kaster opp. Dersom du så forteller meg dette og jeg hevder at du ikke kastet opp.


Forøvrig er det, som sagt, ikke noe jeg lenger gidder gå inn på. Det er nyttår i dag og denne ene dagen der jeg ikke ofrer meg på negativ kverulering. Slik negativitet får ikke følge meg i denne natten - og heller ikke de nærmeste dagene. Så du får vente til utpå nyåret med spillet videre

Godt nyttår og ha en gledelig innstilling ved overgangen da, det lover godt nytt for neste år.

[madjava]

Samma for meg...har sagt mitt og treng ikkje dvele meir ved dette. Ha eit positivt Godt Nytt År du oxo.

[Globeline]

Samma for meg...har sagt mitt og treng ikkje dvele meir ved dette. Ha eit positivt Godt Nytt År du oxo.

Nei, ser heller ikke noen grunn til å dvele ved ikke-eksisterende greier... Det blir unødvendig slitsomt i lengden

[BA.]

Nei, det er helt uvesentlig. Jeg spør deg om dersom du sier du kaster opp - jeg spør deg ikke hva du legger i å kaste opp. Jeg spør deg et helt enkelt spørsmål som ikke trenger noen som helst forklaring.

Men jeg vet også at du ikke ønsker å gå videre der - fordi det blir for enkelt og du vet akkurat hva jeg vil frem til. Og det irriterer deg.

Som Madjava nevner, er det ikke et spørsmål, men du protesterer på min påstand.

Når jeg så står i den situasjonen, så er definisjonene viktige for meg. Det spiller overhodet ingen rolle hva du mener om det, men definisjonene er såpass viktige for meg at jeg venter til vi har fått dem avklart før jeg avfeier deg som kverulant.

Imidlertid er spørsmålet irrelevant, fordi vi sjelden diskuterer og er uenige om selve opplevelsen, men grunnen til opplevelsen. Da er det heller grunnen til oppkastet som er tvilsspørsmålet.

Ha forøvrig et godt nyttår du også.

[Skuttis]

Det er nok mange som med en gang tenker "nei selvfølgelig kan ikke ånder eller spøkelser drepe mennesker". Noen tenker det fordi de ikke tror på det paranormale, andre fordi de rett og slett er litt redde for å åpne den "døren" og holder den lukket ved å bare ignorere det. Jeg har alltid vært en skeptiker, og holdt den døren lukket. Det siste året har jeg dog begynte å tenke mer på akkurat det her med paranormale fenomener, åndelig aktivitet og entiteter. Jeg har snakket med gamle damer som har opplevd det på nært hold flere ganger, og som ikke bare forteller meg åpenhjertig alt de har opplevd men som i tillegg advarer meg om å oppsøke det. Man må aldri si sånn til meg, da blir jeg bare mer nysgjerrig. I tillegg har jeg ble litt betatt av de forskjellige seriene som har gått på tv i det siste.

Som en skeptiker tenkte jeg jo selvfølgelig, ok dette er bullshit. De vil bare tjene penger. Meeeen så klarte jeg alikevel ikke å legge det helt i fra meg, så jeg begynte å snoke litt på nettet. Fant masse spennende, så noen rare filmer på youtube og letet meg fram til en spesiell hendelse.
The Amityville Horror (som den heter på film). Det er laget en veldig bra hjemmeside www.theamityvillemurders.com hvor Ric Osuna (forfatter og etterforsker) har brukt mange år på å undersøke hva som egentlig skjedde 13 november 1974. Nå skal ikke jeg begynne å ta opp alt som skjedde der, men en familie (DeFoes) ble drept. Sønnen i huset (Ronnie DeFoe) reiser samme natt til politiet og sier seg skyldig til drapene. Han påstår han hørte stemmer i huset, og at disse stemmene eller tilstedeværelset av noe han ikke kunne sette fingeren på drev han til massakeren. Da jeg leste dette, tenkte jeg med en gang at mannen må være stein gal i hodet, å legge skylda på noe så håpløst som at han hørte stemmer som sa han skulle gjøre det. (er vel ganske brukt opp?) Det samme tenkte tydeligvis det amerikanske rettsystemet. Ronnie DeFoe fikk livstid.

Uansett var det noe litt anderledes med denne plassen. Kanskje fordi jeg allerede hadde sett filmen, og også fordi den har fått så mye oppmerksomhet i media. Da jeg kom over en bok av Jeff Bellanger (forfatter og paranormal etterforsker i mange mange år) slo jeg til. I den boken jeg fikk tak i, hadde Bellanger fått tak i mannen som flyttet inn i det samme huset 1 år senere. (akkurat som i filmen). og han lar seg intervjue av Bellange. Grunnen til at han vil gå ut offentlig med det her, er fordi han selv vet at politiet har fengslet en mann som snakker sant om sine dager i Amityville huset.

Etter å ha lest alt denne mannen hadde opplevd, kan jeg med hånden på hjertet si at; ja ånder kan "gå inn i" levende mennesker og besette dem. Det skjer ikke ofte, men der er en del hendelser som kan "bevise" at dette er noe som KAN skje.

-Det finns mer mellom himmel og jord enn det vi liker å tro-

[^Idril^]

Spørsmålet høres kanskje helt koko ut, men kan gjenferd drepe mennesker?

Jeg har ikke lest tråden, så jeg aner ikke hva folk har svart, men det er kun et gjenferd som dokumentert har drept et annet menneske...

Se filmen american haunting du....

[Globeline]

Nei, det er helt uvesentlig. Jeg spør deg om dersom du sier du kaster opp - jeg spør deg ikke hva du legger i å kaste opp. Jeg spør deg et helt enkelt spørsmål som ikke trenger noen som helst forklaring.

Men jeg vet også at du ikke ønsker å gå videre der - fordi det blir for enkelt og du vet akkurat hva jeg vil frem til. Og det irriterer deg.

Som Madjava nevner, er det ikke et spørsmål, men du protesterer på min påstand.

Når jeg så står i den situasjonen, så er definisjonene viktige for meg. Det spiller overhodet ingen rolle hva du mener om det, men definisjonene er såpass viktige for meg at jeg venter til vi har fått dem avklart før jeg avfeier deg som kverulant.

Imidlertid er spørsmålet irrelevant, fordi vi sjelden diskuterer og er uenige om selve opplevelsen, men grunnen til opplevelsen. Da er det heller grunnen til oppkastet som er tvilsspørsmålet.

Ha forøvrig et godt nyttår du også.

Nei BA. Det er akkurat det som er poenget. Det er IKKE grunnen til oppkastet som er tvilsspørmålet. Eller - jeg er hjertens klar over at fra ditt ståsted så er det tvilsspørsmålet. Men for meg, og mange andre så er det store spørsmålet hvordan du faktisk hevder at vi ikke kaster opp når vi faktisk gjør det. Og da - fra en sånn vinkling kan du kanskje også forstå at det blir irriterende og virker nærmest respektløst når du m flere) starter å diskutere om det er oppkast eller gulp eller... whatever.

Grunnen til oppkastet er det ingen som vet - fordi vi er ingen som kan forklare disse. Joda, vi kan ha våre teorier, men de vandrer fra engler til hjelpere til gud til aliens til... div. Men det vi vet er at vi kaster faktisk opp - enten det nå er noen som vil kalle det gulp eller kalle det fylleoppkast - så er det å kaste opp.

Og - dersom du ser hva jeg prøver å si her - så vil du forstå en hel haug mer.

[BA.]

Nei BA. Det er akkurat det som er poenget. Det er IKKE grunnen til oppkastet som er tvilsspørmålet. Eller - jeg er hjertens klar over at fra ditt ståsted så er det tvilsspørsmålet. Men for meg, og mange andre så er det store spørsmålet hvordan du faktisk hevder at vi ikke kaster opp når vi faktisk gjør det. Og da - fra en sånn vinkling kan du kanskje også forstå at det blir irriterende og virker nærmest respektløst når du m flere) starter å diskutere om det er oppkast eller gulp eller... whatever.

Grunnen til oppkastet er det ingen som vet - fordi vi er ingen som kan forklare disse. Joda, vi kan ha våre teorier, men de vandrer fra engler til hjelpere til gud til aliens til... div. Men det vi vet er at vi kaster faktisk opp - enten det nå er noen som vil kalle det gulp eller kalle det fylleoppkast - så er det å kaste opp.

Og - dersom du ser hva jeg prøver å si her - så vil du forstå en hel haug mer.

Det er dette som jeg mener er løgnen din. Vis meg ett eneste sted der jeg protesterer på selve opplevelsen.
Selv mener jeg at jeg tar utgangspunkt i opplevelsen, og forsøker å finne ut hvordan denne opplevelsen kan ha forekommet. Som f.eks. at den kan være drømt eller misforståtte naturlige situasjoner.

I de eventuelle tilfeller jeg diskuterer om det er oppkast eller gulp, så er det nok for å avklare definisjonene.

Det er de raske konklusjonene om at det er aids som forårsaket oppkastet jeg går imot. Da prøver jeg heller å finne mer sannsynlige årsaker, som f.eks gårsdagens fyll eller omgangssyken.

Jeg forstår hva du sier, men er ikke enig. Det er ikke definisjonen på spøkelser jeg pleier å diskutere, heller ikke om folk mente de hørte en lyd, men om lyden kom fra et spøkelse eller noe annet.

[BA.]

Det er nok mange som med en gang tenker "nei selvfølgelig kan ikke ånder eller spøkelser drepe mennesker". Noen tenker det fordi de ikke tror på det paranormale, andre fordi de rett og slett er litt redde for å åpne den "døren" og holder den lukket ved å bare ignorere det. Jeg har alltid vært en skeptiker, og holdt den døren lukket. Det siste året har jeg dog begynte å tenke mer på akkurat det her med paranormale fenomener, åndelig aktivitet og entiteter. Jeg har snakket med gamle damer som har opplevd det på nært hold flere ganger, og som ikke bare forteller meg åpenhjertig alt de har opplevd men som i tillegg advarer meg om å oppsøke det. Man må aldri si sånn til meg, da blir jeg bare mer nysgjerrig. I tillegg har jeg ble litt betatt av de forskjellige seriene som har gått på tv i det siste.

Som en skeptiker tenkte jeg jo selvfølgelig, ok dette er bullshit. De vil bare tjene penger. Meeeen så klarte jeg alikevel ikke å legge det helt i fra meg, så jeg begynte å snoke litt på nettet. Fant masse spennende, så noen rare filmer på youtube og letet meg fram til en spesiell hendelse.
The Amityville Horror (som den heter på film). Det er laget en veldig bra hjemmeside www.theamityvillemurders.com hvor Ric Osuna (forfatter og etterforsker) har brukt mange år på å undersøke hva som egentlig skjedde 13 november 1974. Nå skal ikke jeg begynne å ta opp alt som skjedde der, men en familie (DeFoes) ble drept. Sønnen i huset (Ronnie DeFoe) reiser samme natt til politiet og sier seg skyldig til drapene. Han påstår han hørte stemmer i huset, og at disse stemmene eller tilstedeværelset av noe han ikke kunne sette fingeren på drev han til massakeren. Da jeg leste dette, tenkte jeg med en gang at mannen må være stein gal i hodet, å legge skylda på noe så håpløst som at han hørte stemmer som sa han skulle gjøre det. (er vel ganske brukt opp?) Det samme tenkte tydeligvis det amerikanske rettsystemet. Ronnie DeFoe fikk livstid.

Uansett var det noe litt anderledes med denne plassen. Kanskje fordi jeg allerede hadde sett filmen, og også fordi den har fått så mye oppmerksomhet i media. Da jeg kom over en bok av Jeff Bellanger (forfatter og paranormal etterforsker i mange mange år) slo jeg til. I den boken jeg fikk tak i, hadde Bellanger fått tak i mannen som flyttet inn i det samme huset 1 år senere. (akkurat som i filmen). og han lar seg intervjue av Bellange. Grunnen til at han vil gå ut offentlig med det her, er fordi han selv vet at politiet har fengslet en mann som snakker sant om sine dager i Amityville huset.

Etter å ha lest alt denne mannen hadde opplevd, kan jeg med hånden på hjertet si at; ja ånder kan "gå inn i" levende mennesker og besette dem. Det skjer ikke ofte, men der er en del hendelser som kan "bevise" at dette er noe som KAN skje.

-Det finns mer mellom himmel og jord enn det vi liker å tro-

Forstår jeg det riktig slik at du var skeptisk, men etter å ha sett filmen "The Amityville Horror" begynte du å tro på onde ånder?

[Globeline]

Nei BA. Det er akkurat det som er poenget. Det er IKKE grunnen til oppkastet som er tvilsspørmålet. Eller - jeg er hjertens klar over at fra ditt ståsted så er det tvilsspørsmålet. Men for meg, og mange andre så er det store spørsmålet hvordan du faktisk hevder at vi ikke kaster opp når vi faktisk gjør det. Og da - fra en sånn vinkling kan du kanskje også forstå at det blir irriterende og virker nærmest respektløst når du m flere) starter å diskutere om det er oppkast eller gulp eller... whatever.

Grunnen til oppkastet er det ingen som vet - fordi vi er ingen som kan forklare disse. Joda, vi kan ha våre teorier, men de vandrer fra engler til hjelpere til gud til aliens til... div. Men det vi vet er at vi kaster faktisk opp - enten det nå er noen som vil kalle det gulp eller kalle det fylleoppkast - så er det å kaste opp.

Og - dersom du ser hva jeg prøver å si her - så vil du forstå en hel haug mer.

Det er dette som jeg mener er løgnen din. Vis meg ett eneste sted der jeg protesterer på selve opplevelsen.
Selv mener jeg at jeg tar utgangspunkt i opplevelsen, og forsøker å finne ut hvordan denne opplevelsen kan ha forekommet. Som f.eks. at den kan være drømt eller misforståtte naturlige situasjoner.

I de eventuelle tilfeller jeg diskuterer om det er oppkast eller gulp, så er det nok for å avklare definisjonene.

Det er de raske konklusjonene om at det er aids som forårsaket oppkastet jeg går imot. Da prøver jeg heller å finne mer sannsynlige årsaker, som f.eks gårsdagens fyll eller omgangssyken.

Jeg forstår hva du sier, men er ikke enig. Det er ikke definisjonen på spøkelser jeg pleier å diskutere, heller ikke om folk mente de hørte en lyd, men om lyden kom fra et spøkelse eller noe annet.

Sukk

Det var, muligens, mitt aller siste forsøk på å få en dialog med deg. Gir opp - for ørtende gang.

[BA.]

Nei BA. Det er akkurat det som er poenget. Det er IKKE grunnen til oppkastet som er tvilsspørmålet. Eller - jeg er hjertens klar over at fra ditt ståsted så er det tvilsspørsmålet. Men for meg, og mange andre så er det store spørsmålet hvordan du faktisk hevder at vi ikke kaster opp når vi faktisk gjør det. Og da - fra en sånn vinkling kan du kanskje også forstå at det blir irriterende og virker nærmest respektløst når du m flere) starter å diskutere om det er oppkast eller gulp eller... whatever.

Grunnen til oppkastet er det ingen som vet - fordi vi er ingen som kan forklare disse. Joda, vi kan ha våre teorier, men de vandrer fra engler til hjelpere til gud til aliens til... div. Men det vi vet er at vi kaster faktisk opp - enten det nå er noen som vil kalle det gulp eller kalle det fylleoppkast - så er det å kaste opp.

Og - dersom du ser hva jeg prøver å si her - så vil du forstå en hel haug mer.

Det er dette som jeg mener er løgnen din. Vis meg ett eneste sted der jeg protesterer på selve opplevelsen.
Selv mener jeg at jeg tar utgangspunkt i opplevelsen, og forsøker å finne ut hvordan denne opplevelsen kan ha forekommet. Som f.eks. at den kan være drømt eller misforståtte naturlige situasjoner.

I de eventuelle tilfeller jeg diskuterer om det er oppkast eller gulp, så er det nok for å avklare definisjonene.

Det er de raske konklusjonene om at det er aids som forårsaket oppkastet jeg går imot. Da prøver jeg heller å finne mer sannsynlige årsaker, som f.eks gårsdagens fyll eller omgangssyken.

Jeg forstår hva du sier, men er ikke enig. Det er ikke definisjonen på spøkelser jeg pleier å diskutere, heller ikke om folk mente de hørte en lyd, men om lyden kom fra et spøkelse eller noe annet.

Sukk

Det var, muligens, mitt aller siste forsøk på å få en dialog med deg. Gir opp - for ørtende gang.

Var det oppfordringen om å finne en plass jeg protesterer på opplevelsen som gjorde at du ga opp? Skjønner du kanskje nå at jeg ikke diskuterer slik du vil ha det til at jeg gjør?