Ja, mange lyver. Mennesker er dessverre slik. Saken er bare den at når du sier ting som at de sier under vann fordi mange er funnet i vann eller det er vann i nærheten - da tar du utgangspunkt i at de lyver. FORDI - at du tar da utgangspunkt i at de gjør noe annet enn å "se".BA. skrev: Mange lyver. Det er det ingen tvil om.
Så er spørsmålet hvem som lyver. Det vet jeg ikke. Deter sikkert ikke alle som sier det er undr vann som lyver. Noen får en ide om det, kanskje fordi det er en sjø i området den savnede skulle forbi, kanskje av andre grunner. Likevel er dette en beskrivelse som gir stor sannsynlighet for treff, og de som lyver vet slikt.
Nen ganger kan en få slike ideer fordi en tilfeldgvis hører om andre som er funnet i slike situasjoner, man kan høre eller se noe om gir et slikt inntrykk akkurat mens en tenker på den savnede, uten at en fester seg ved helheten.
Det er ikke synskhet når en kjenner msse fakta og bruker disse til å ressonnere seg fram. Da handler det om helt naturlig tankevirksomhet. Lkevel kan slik kunskap om situasjonen føre ti at tankene spinner og en får nye ideer som noen vil påstå var synskhet.
Så utgangspunktet mitt er ikke at alle lyver. Det er at slike vage formuleringer vil gi mange overlappende beskrivelser. Som vi har sett her på forumet vil også en så vag beskrivelse som viser seg å være riktig gjøre at en "synsk" beskrivelse blir regnet som riktig, selv om veldig mye annet ikke stemmer.
Du skjønner det at å si noe med utgangspunkt i hva som er mest sannsynlig har overhode ikke noe med verken intuisjon eller synskhet eller spådom å gjøre. Tvert imot.
En av de største bøygene ved å bruke denne egenskapen er å forholde seg til det som er så usannsynlig at man har problemer med å sette ord på det. Derfor snakker folk noen ganger om en spirituell virkelighet vs virkeligheten. Ikke fordi det er to forskjellige ting, men fordi at det man får inn spirituellt der og da ikke kan forstås med den logiske sans. Stort sett fordi at de mest utrolige ting kan skje på veien - hvis vi snakker om fremtid. Og fordi at i eks søken på savnede så mangler en del informasjon.
Så om noen sier noe basert på sannsynlighet så er de ikke synske. Og hvis noen sier at de ser noe på en åndelig måte, og du sier at det er fordi de mener det er mest sannsynlig - da har du, i prosessen ved å si at det er gr logikk og sannsynlighet, også kalt dem løgnere. U see?
Dette er også grunnen til at diskusjonene dine de siste 5-6 årene alltid ender med det samme. Fordi du diskuterer noe med et utgangspunkt som er ikke eksisterende - og ikke har noe med synkshet å gjøre. Det er liksom hvis noen (ja enda et eksempel) skal forklare deg hvordan det er å gå på ski, og du mottar forklaringen demmes i den tro at de spiller et pc spill - så lenge du ikke innser at de faktisk ikke spiller et pc spill, vil du for all fremtid bli frarøvet muligheten til å forstå hva det vil si å gå på ski. Sånn er det bare. Du kan selvfølgelig fortelle hele verden, om og om igjen at de egentlig spiller et pc spill og at det er hjernen som gir dem følelse av natur, fysiske utfordringer, sne og fart. Men de som går på ski vet inderlig godt at det ikke er hjernen men en fysisk opplevelse - og det vet de, uansett hvor mange ganger du hevder at de sitter inne på gutterommet og spiller dataspill. Fordi det er ikke hva de gjør, og med mindre du er villig til å høre etter hva de sier så vil de til slutt ikke gidde forklare mer. Og du vil gå glipp av opplelevelsen. Til syvende og sist er jo det like greit da du tydeligvis ikke er interessert, og det er litt mye forlangt at de skal gjenta om og om og om igjen at det er en reel ting og ikke et spill. Ofte tenker vi at vi sier ting en gang, så er det opp til mottakeren om han vil tro det eller vurdere det som løgn. Hvis det er mangel på evne til å forstå vil man ofte gi litt mer slingringsmonn og kanskje være mer tålmodig. Men når det er ren skjær mangel på velvilje, da er det ikke særlig fristende å utvise tålmodighet.
Nei, du opplevde det nok ikke urimelig fordi du sansynligvis ikke forstår det jeg sier over her. At den spissgangen din faktisk er urimelig da den tar utgangspunkt i noe som ikke eksisterer. Fordi at synskhet ikke har noe med tippeleken å gjøre. Det du forholder deg til er mer konkurranse - som man finner i ol og lignende. Åndelig arbeid har ikke noe med konkurranse å gjøre, selv om mange ønsker å vise at de ikke er gale i hodet når slike som du hevder det.Jeg satte det på spissen, men jeg opplever den ikke urimelig.
Viljen til å finne slike spådommer riktig er så stor at en slik tolkning ikke vil forundre meg.
Derfor vil en spådom ikke kunne ha et slikt utgangspunkt som du sier. Av en veldig enkel grunn - spådom har ikke noe med logikk å gjøre, altså vil det ikke være en spådom dersom det er gjort ved kald beregning.
Hvem som lyver er nok i mange tilfeller ingen. Mistroende hevder at de synske lyver, og derav skjer en prosess der de finner andre muligheter og bruker dette som bevis. mistroende lyver ikke, de trekker bare uriktige konklusjoner på bakgrunn av manglende kunnskap. Det som er problemet med de mistoendes handlinger er ikke at de lyver men at de lar sin begrensede evne til oppfattelse gå ut over andre. De er villige til å tråkke på andres verdighet for å få frem egne standpunkt og de bruker svært ufine metoder til tider.
De som lyver er stort sett folk som har hørt for mye spekulasjoner om at alle synske lyver - disse spekulasjonene kommer ofte fra mistroende. Og da vil noen faktisk tro dette, de tenker da at synske finnes hvis ikke - derfor kan jeg late som jeg er synsk, lure folk og tjene penger og heder på dette. På den måten blir det en motbydelig spiral som er svært selvødeleggende både for den synske, den falske og den mistroende.
Og nei, dette er ikke synske tanker, det er ren og skjær logikk. Intuisjonstankene og følelsene som vi ikke gidder sette ord på sier svært lite om konsekvenser slik som dette. Men de kan si en del mer omkring hva som er bakgrunnen for at mennesker velger en slik holdning til sine omgivelser. Og det gjør arbeidet med å forstå en del lettere.
