Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Noen dere ville se igjen?

[~Lille Engel~]

Noen dere ville sett igjen en siste gang for og si hadet?

Jeg ville sett igjen den nydelige hunden vi hadde da jeg var tenåring..
Hun sovnet inn da jeg var 14 år, den dagen mistet jeg min beste venn uten og få sagt hadet til henne en gang. Hun var mye syk og de fant ut hos dyrlegen at hun led veldig så vi måtte avgjøre hva vi ville gjøre. Så klart ville vi det beste for henne så vi valgte at hun fikk sovne inn hos dyrlegen.

Den dagen det skjedde fikk jeg ikke vite noe siden de viste hvor glad jeg var i henne og hvordan jeg ville reagere. Så da jeg kom hjem fra skolen var jeg vandt til at hun møtte meg i gangen for en luftetur, men da kom det ingen og møtte meg. Jeg gråt til jeg var tom inni meg og sovnet på teppet hennes.

Vi hadde hatt henne i nesten 10 år så var fryktelig tøft for alle. Kommer alltid til og tenke på verdens herligste hund, men skulle ønske jeg kunne styke på henne en siste gang og få sagt hadet

[green eyes]

Jeg er harhvertheldig i mitt liv, og ikke mistet noen av mine kjære.Men i høst mistet jeg min kjære 1 år gamle hannkatt.Fremdeles når jeg sover, kan det føles som om han kommer opp i sengen til meg.Har tilogmed dedikert en sang til han:)
Lille kosegutten til mamma:)

Nå begynner jeg nesten å sippe her, huff.

[Idali]

Bestefaren min, absolutt.

[Rosalind]

Min store pus...Pjusken som alle var glad i den tøffeste katten i nabolaget.Jeg vokste opp med den katta den ble 14 år....

Også vil jeg gjerne hilse på farfar en min...han døde da pappa var liten så jeg har aldri sett han bare bilde...Han kunne vert koselig å få hilse på....Hans store drøm var å bygge ut naustet til et hyttenaust og det skal vi i sommer Farmor sier at hun aldri føler seg alene etter at han døde....

[MissForgetful]

Vil så utrolig gjerne hilse på lillebroren min, som døde da jeg var 4 år.. og katten min, Susi, som ble 16 år og som jeg hadde hele livet(jeg er 13).. ++mange flere familiemedlemmer og dyr..

[Enira]

jeg ville gjerne sagt hadet til alle jeg har mistet.
men kanskje spesielt bestemor og en kompis som forsvant altfor fort

[Bolle-Chan]

Ville gjort alt for å møte en familievenn igjen, som ble uventet revet fra oss. Vil gjerne se igjen min eksstebror, som døde av mopedkræsj i oktober 2006. Savner dem så inderlig ;/

[anjabla]

Vil så absolutt ha "møtt" bestefarn og tanta mi igjen og sagt skikkelig hadet...
De forlot oss allt for brått:(

[Hecate]

Det er mange...søsteren min, mamma, besteforeldre, favorittonkelen min, venninna mi...hesten min, katta mi gjennom 14 år....
Jeg vet de aldri har forlatt meg, at de er bare en tanke unna, men det hjelper fanken ikke når en savner varmen fra huden deres, snakke i telefonen med dem, be dem på kake, gi dem en fin gave en vet de hadde satt pris på....alle de små tingene en tar for gitt...

[madjava]

Ingen...er fortrolig med at dei er døde...følast naturleg og godt å vite at dei har hatt si tid blant oss, at minna lever vidare gjennom oss som fekk oppleve dei...

Det egoistiske savnet nærer eg ikkje...og for kvar solsnu, kjem det til nye individ eg bærer med meg vidare som minner...

[puma/f]

Det er mange...søsteren min, mamma, besteforeldre, favorittonkelen min, venninna mi...hesten min, katta mi gjennom 14 år....
Jeg vet de aldri har forlatt meg, at de er bare en tanke unna, men det hjelper fanken ikke når en savner varmen fra huden deres, snakke i telefonen med dem, be dem på kake, gi dem en fin gave en vet de hadde satt pris på....alle de små tingene en tar for gitt...

Det er så sant det.... En tanke kan ikke erstatte en klem et smil eller latter....
Leste dette et sted, går sånn cr så her :

" alle mennesker er som bøker. Noen blir lange og gode og følger deg hele livet, andre slutter så alt for fort uten at en fikk den slutten en ville, for en hadde så mye mere en skulle sagt.... men bøkene blir alikevell alltid med deg som minner i hjerte"

Og en lærer også det at det er bedre og gi en klem for mye enn en for lite.... og i allefall prøve og få folk rundt seg til og skjønne at de faktisk betyr noe for en....

Livet er for kort for mange, men en ska ta seg tid til og sørge.... ikke grave seg ned i sorg men en skal alikevell ha lov til og sørge!

puma/f

[FEUER]

jeg mistet hunden min som jeg var så glad i .når det var snø trakk han meg opp baken og slapp meg ned igjen om og om igjen men etter hvert fikk den kreft og døde mamma sa ikke noe til meg jeg viste ikke at den var død en månes tid spørr jeg mamma hvor han var blitt av så sa hun at den var død jeg sørget i flere år men sånn er livet :mozilla_frown:

[Hecate]

Vel, sorgen går over, men ikke savnet. Det vil jo alltid være et tomrom som ingen andre kan utfylle 100%, for ingen kan erstattes. Heldigvis.

[*JUNE*]

ikke har savnet forsvunnet, og heller ikke sorgen. sorgen har bare blitt annerledes....
ville møtt mamma..... verdens beste mamma....

[Kathy]

bestevennen/kjæresten min, ble bare borte.

Skjedde noe for et par dager siden, som virkelig fikk meg til å kjenne hvor sterkt jeg ønsker å se han igjen. Traff en kamerat av meg som jeg ikke hadde sett på flere år, og han sa "Rart å si det, men du lukter helt likt. Vet ikke hvorfor jeg husker det." Etter han sa det, kom tenkte jeg på hvor mye som forsvinner, man prøver å ikke la ting glemmes. Jeg tenkte da (følte meg slem da jeg tenkte det faktisk), at jeg skulle ønske det var han som forsvant, for jeg skjønte da hvor mye sånne små detaljer har å si. Bare en kort stund, så de tingene hadde kommet tilbake...