Ja, livet er urettferdig når folk sitter på sin høye hest og tror de lever i ett vakuum og at de ikke påvirkes av andre og heller ikke er så nøye med hvordan de selv påvirker andre. For Gaute, jeg er redd du aldri ville ha levd dette livet dersom det ikke var under påvirkning av mange flere faktorer enn deg selv. Hva hadde drevet deg til dine erkjennelser dersom ikke livet hadde kastet deg ut i nettopp det som vekket det. For dersom det ikke er andre krefter som driver deg frem, så er summen av kreftene som virker null og da blir det enten å fortsette uberørt av omverdnene eller en forblir i ro og stagnerer.Gaute skrev:Ja hva så? Jeg trenger ikke kommentere noe mer fra innlegget ditt enn dette. I hvert eneste innlegg du skriver her på forumet så skinner det gjennom at du synes livet er blodig urettferdig og meningsløs. Jeg kan forsikre deg om at det ikke er det. Nå skulle jeg nettopp til å skrive det at vi alle velger livsvei før vi inkarnerer, men så ser jeg at du faktisk har fått det med deg. Da gjenstår det bare for deg å også erkjenne den sannheten.Hecate skrev:I disse jordendringene ser vi at det er ikke akkurat de som er suicidale eller dødsens som går med, men livsglade mennesker i den fattige delen av verden. Folk som ikke vet hva jordendringer eller 2012 er...
Nei jeg har ikke barn. Jeg har kontakt med sjela til dattera mi som jeg vil få om ett års tid da. Men hva har det å gjøre med mitt syn på livet? Mitt syn kommer innenfra, ikke fra følelsene. Vonde følelser fra dette og tidligere liv gråter jeg ut, det er ikke derfra vi henter sannheten.
Ok, om jeg synes livet er urettferdig. Jeg synes ikke det stemmer så godt med mitt eget bilde av meg selv, men det kan godt være at jeg er like sneversynt som jeg synes du er.
Forskjellen på deg og meg, er at jeg ikke kan snu ryggen til folk som ikke har kommet frem til erkjennelse og er like heldige "som deg". Jeg strekker heller ut hendene mot dem som vil ta dem, enn å stikke dem i lomma og si at alt er som det skal være, for dette har sjelen din valgt, så det er ikke noe å bry seg om. Det er så fint å dø, atte....og ikke tenk på dem du etterlater deg heller, for de klarer seg og har valgt å oppleve tapet av deg, så det gjør ikke noe det heller...Har vi fri vilje og påvirkningskraft, så må vi bruke den da! Som sagt, vi lever ikke i et vakuum, vi drar lasset sammen. Og dessverre blir det j**lig tungt når noen bare vil flyte med istedet for å bruke krefter. Og selvom det tilsynelatende er bare jeg som gidder å diskutere med deg nå, så tror jeg at de aller fleste er skremt over innleggene dine og hva det lyser ut av dem.
Og hva angår datteren din; jeg håper hun klarer å åpne hjertet ditt til å elske fler enn bare deg selv, for du har ikke godt av å bruke så mye bare på deg selv. Og så kan det jo tenkes at du forandrer syn på hva som virkelig er verdt å LEVE for! Hun er ditt ansvar, og my my, det er det største ansvaret du noensinne kommer til å få, og det mest ærefulle i et menneskes liv.
Men du behøver jo ikke å bekymre deg for fremtiden, du. Dere skal jo hentes med romskipet fra Pleiadene og komme dere på trygg avstand innen resten av denne begredeligheten synker i et inferno av hav og lava.....jaja, god tur. Hva om ikke du hadde følt deg så sikker på akkurat det? Hadde det vært greit i betraktning at du skal sette et barn til verden. For husk hun blir jo "bare" et sårbart menneske på denne jord. Du blir kanskje sårbar igjen du også?