Carman skrev:Jeg har nå lest hele denne tråden og blir (som alltid når jeg er "utsatt" for hyperreligiøse - du må gjerne kalle deg noe annet! - mennesker) litt uggen.. Sikkert flott å kunne ha en sånn suveren ovebevisning om at ting er AKKURAT som det står i den der boka! Men det som slår meg er at denne dømmende guden som velger ut med hard hånd hvem som er verdt å reddes og hvem som skal dø i stor smerte, helt bevisst, må være mer lik "han andre" enn den fantastiske guden du vil han skal være! Å ØNSKE noen en pinefull død som dine ord vil indikere at han gjør er jo intet annet enn ondskap i mine øyne! Og så i tillegg å forlange at alle mennesker skal følge alt han har sagt - og likevel aldri bli bra nok - er mildest talt deprimerende lesning! Jeg kan mye heller leve med en gud som har gitt mennesker fri vilje og står og ser maktløst på hva vi gjør med denne viljen! Tilfeldighetene råder, noen dør, noen overlever! Ikke dermed sagt at jeg skal på noen måte påstå at ikke undre kan skje, men at det sitter en hersker der oppe og peker med sin stolte pekefinger og sier "Denne damen på 84 skal overleve!" før han rett etterpå peker ned på lille Magnus på 3 år og sier "Denne lille gutten skal dø av kreft!" DET TROR JEG RETT OG SLETT IKKE PÅ! Så ond nekter jeg å tro at en gud er! Og hva skal isåfall være hensikten med å utvise en sånn ondskap? Nei, livet er tilfeldigheter og flaks - og av og til ett og annet mirakel! Hva det skyldes...? Tja.. Jeg tror det finnes en guddommelighet, men at dette er en eneherskende jeg-vil-at-alle-skal-frykte-meg Gud? Nei, sorry.....
Du ønsker at jeg skal svare på denne delen av ditt innlegg, sier du. Vel, det blir en avsporing fra hva denne tråden handler om, men jeg kan jo si dette: Uten tro er det umulig å tekkes Gud, det leser vi i skriften, og det er sant. Har også fått erfare det.
Om du har lest andre tråder som jeg har deltatt i om dette, så går spørsmål om tro kontra vantro igjen som en rød tråd, for TRO er nøkkelen til å finne frem til Gud. Det går ikke på gjerninger av noe slag, for frelsesverket er fullbragt på Golgata kors, forbannelsens tre.
Når troen er moden fører den frem til frelsesøyeblikket, hvor en blir født Åndelig påny. Da blir vi nyfødte skapninger i Kristus, og vår vandring mot himlenes evige rike har startet. Vi har altså begyndt å gå den smale vei, og har forlatt den brede.
Da jeg vandret på den brede vei hadde også jeg mange vrangforestillinger om Gud, men alt da elsket Han meg, slik Han elsker deg nå, selv om din motvilje nå mot Gud er stor. Men Jesus Kristus ble korsfestet også for dine synder, Carman, og så lenge du lever så står dette kjærlighetsbudskapet klar til å frelse dvs berge deg for evigheten.
Vi har altså to valg: Gud, med alt det innebærer på den smale vei. Og verden, og alt det fører med seg på den brede vei. Valget er opp til den enkelte, Gud tvinger ingen, men opplyser oss om hva følgene tilslutt vil bli ang. hvilke valg vi tar.
En kristen sa til meg en gang at: Om du ser en liten gutt eller jente på en liten trehjulssykkel ned en bakke mot en motorvei og den sikkre død, og du er der og kan forhindre at ulykken er ute, ville du da ikke ha forhindret det? Og slik er det med Gud Fader, han sendte oss sin sønn, Jesus Kristus, slik at vi skulle slippe å gå i fortapelsen. Jesus hadde ikke trengt om å komme ned fra himlenes høye saler, men han gjorde det frivillig, for bare på den måten kunne mennesket oppnå frelse. Han led hån, spott, tortur og tilslutt korsets død, og det på tross av at Han var uskyldig.
Apgj 4:12 Og det er ikke frelse i noen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.