Nei, i grunnen ikke. For de færreste realister pleier å ta sorgene på forskudd, det er for mange variabler til at en kan slutte katastrofale følger utifra det. Derimot er det ikke sikkert mannen i gata vil takle å få servert A, men ikke B.Gaute skrev:Du skrev nettopp at du sitter på skremmende vitenskapelig informasjon. Er du bekymret selv? Skaper denne informasjonen bekymring i vitenskapsmiljøet ditt? Da har du/dere i så fall ikke tillit til livet og til at dette er under guddommelig kontroll. For det er det...ingenting kan gå galt. Og om noe blir sett på som "galt", så kommer dette også av mangel på tillit til livet.Hecate skrev:Dette viser jo bare hvor få vitenskapsmenn/kvinner du virkelig kjenner....Gaute skrev:Jeg er ikke i tvil om at dine vitenskapelige kilder er mer skremmende enn mine. Og det er jo ikke rart. Vitenskapen vet ikke at alt er under guddommelig kontroll, de tror at alt er meningsløse tilfeldigheter og katastrofer....slik de tror livet er. Derfor vier vitenskapsmenn livet sitt til å strebe etter å forhindre kataklysmiske "katastrofer", av mangel på tillit til livet...kort og godt. Hadde de bare visst hvor enkelt og bekymringsløst livet er
Til det andre svaret ditt; jeg kommer aldri til å godta at folk skal dø for åndelige overbevisninger. Jeg ser fler sanne mestere i folk på gata enn i guruer som søkerå bli overbevist via sin tro eller noen utenfor denne dimensjonen. Livet i bilogi er ikke evig i seg selv, folk gjør seg selv vondt ved å begå ugjennomtenkte gjerninger....ja, folk vil alltid dø. Og det har jeg ingen problemer med forsåvidt, det er slik det skal være.
Derimot vil jeg ikke tro at det åndelige, eller kanskje det skinnhellige, vil at folk skal lide eller utslettes for "en ny verden". Lidelse er vi fullstendig kapable til å påføre oss selv...men dette er en diskusjon som vi ikke kommer noen vei med. Og hva jordendringer angår, det eneste som er unormalt er at det er så helsikes forsinket....om det er positivt eller negativt....vet du...jeg bryr meg egentlig ikke så mye om Gaia og det der mer. Har mistet troen et sted på veien, hun greier seg.... jeg er mer opptatt av at folk skal ha det bra. Og at det er mange som lider allerede, det gjør at jeg føler meg ganske så hjelpeløs, men ikke håpløs. Når alt kommer til alt er vi jo enige i at folk må stå i seg selv for å realisere sitt potensiale, vi er bare uenige om hvordan det skal hentes frem. Jeg mener at en ikke behøver å sprenge grenser for å realisere det i kraft av å være ånd, du mener at det er helt nødvendig med renselse, karma og sånt....jeg ser ikke vitsen i det lenger.....kan hende min tro på mennesket er utopisk, men jeg har ihvertfall intakt. Og det mener jeg er mye viktigere når det kommer til stykket, for det er jo mennesker i relasjoner vi er.....ikke eneboere som har nok med sitt....