Jeg må innrømme at jeg også ynes det er vanskelig å kommunisere med dem, men noen ganger er det de sier meg veldig klart og tydelig. Jeg hadde en katt engang som forsvant brått. Vi lette er den i flere dager, uten hell. Det var veldig ulikt denne katten å bare forsvinne, for han fo fulgte meg og min yngste sønn. Når veslegutten var lei seg, satt alltid pusen tett ved hans side og nektet å fjerne seg. Husker godt en episode i barnehagen, det er noen år siden, men da var det noen 2. klassinger som drev og plaget på mindre unger. Akkurat denne gangen var det min sønn. Plutselig var pusen der ved hans side og den knurret og oppførte seg som en hund. Nå var katten svær fra før, men så enda større ut ettersom pelsen reiste seg og han flekket tenner mot de som plaget min sønn.Viking skrev:Hei
For meg høres disse lysvesnene du får beskjeder av ut som hjelpere. Vet ikke om du får konkrete beskjeder, men hvis du gjør det så er det jo flott. Da kommuniserer du jo med hjelperne dine, å det er ikke alle som får til dette. Jeg har jevlig kontakt med min hjelper, han viser seg for meg, men sliter med å skjønne hva han vil meddele. Så hvis du klarer å kommunisere så er det flott.
Mvh
Viking
Det var bhg-personalet som fortalte dette til meg, men tilbake til lysvesnene. Jeg hadde savnet katten i ca en uke, og en natt kom den største av lysvesnene i en drøm. Da hørte jeg klart og tydelig at denne sa: "Den er innestengt i rommet uten vinduer". Lysvesene fortalte meg også at pusen voktet meg og min sønn, at han var der for oss. Lysvesenet snakket ikke med stemme, men jeg hørte det klart og tydelig inn i mitt hode. Jeg viste automatisk at denne sterke energien(det er slik jeg oppfatter lysvesnene)mente jordkjelleren til min nabo.
Jeg bråvåknet, og det var som om det mørke rommet skinte av et svakt lysskjer. Syntes det var rart siden det var om vinteren og bekmørkt ute. Men jeg sto opp og kledde på meg. Gikk over til naboen og snek meg bort til jordkjelleren. Hadde ikke før åpnet luken, før hørte jeg en svak, svak mjauing. Stakkars pus! Han var skinnmager og dehydret. Orket ikke å gå. Jeg bar ham hjem og matet ham med vann på en liten spiseskje.
Jeg har mange ganger tenkt på denne hendelsen i ettertid, og synes det er ganske utrolig hele greia! Men hadde det ikke vært for lysvesenet, hadde jeg sannsynligvis ikke funnet katten i livet. Etter den hendelsen, vek ikke katten far neg en eneste gang uten at han ble tvunget til det.
har hatt en opplevelse, men det er lenge siden.. det var mørkti rommet, og uansett om jeg lukket øynene eller ikke, var det et ansikt jeg så hele tiden... er ikke sikkert dette har noe med dette å gjøre, men kunne det kanskje har vært min hjelper?? og kan hjelpere snakke til oss? fordi nå nylig syntes jeg at noen sa mitt navn mens jeg lå i sengen........ og det var bare jeg der nede---
