Jeg tror ikke akkurat det nytter å "se en film".Frikadilla skrev:Jeg tror det finnes liv på andre planeter. Har aldri opplevd noe personlig, men det virker bare logisk.
Tror også at det finnes ting her på jorda som jeg ikke er istand til å se/føle. At andre har den evnen er jeg ikke i tvil om.
Men, selv om jeg tror på dette har jeg pr dags dato aldri sett et bilde, hørt en historie eller sett en film som har fått meg til å tenke at jøss... dette er sant.
Er bilde/filmen for uklare setter jeg spørsmålstegn med hvorfor.
Er de for skarpe ser de "menneskeskapte" å redigerte ut.
Etter at vi fikk digetalt kamera å redigerings programmer er det ihvertfall vanskelig å ta noe seriøst.
Er nok en av de som må oppleve noe selv før jeg tror på det... selv om jeg i utgangspunktet tror det finnes... phu. Skjønte du den?
Selv har jeg opplevd mye som tyder på at det finnes ting vi ikke kan se som faktisk er der. Ja, det er for meg ganske naturlig... hva med lydbølger? De finnes, vi ser dem ikke, men vi hører dem. Hva med lys og bilder? Vi ser dem, men hører dem ikke. Hva er det da som er så rart med å tro at enkelte ting får oss til å føle noe, selv om vi verken ser eller hører dem? Vi gjør jo det også. Og hva med ting vi ikke kan "sette fingeren på" hva er for noe - vi kan jo også høre lyder eller se ting vi ikke kan forstå.
Alt er for meg like naturlig.
Det at vi lever dette livet, at vi er bevisste på at vi faktisk "ER HER" som mennesker... det at vi opplever kjærlighet, hat og alle følelser imellom... det at vi trenger mennesker rundt oss og forholde oss til... det at vi elsker og blir elsket... det at vi kan føle en inderlig ro og en behagelig stillhet i vårt sinn når vi enten ser på stjernene eller ut mot havet... det er bevis nok for meg at vi alle søker mot et sted... et sted vi ikke klarer å si med ord... et sted vi ikke vet hvor eller hva er... og det stedet er det vi alle søker mot. På ferden, altså i vårt liv, vil vi alle oppleve ting som virker mer eller mindre kjente med det vi er vant med fra før... tidene forandrer seg... energier finnes overalt... og når vi bryter ned alt i alt... og vi tenker igjennom hva det hele egentlig dreier seg om... så kan vi komme opp med allslags teorier... men det meste peker mot noe som sier at vi IKKE VET ALT som foregår rundt oss. Det er mye vi ikke forstår.
Hva er det egentlig vi vet?
Jeg vil si at vi ikke vet noe for sikkert. Det finnes alltid et nytt spørsmål, det finnes alltid tvil, skepsis og nysgjerrighet. Det skeptiske og det troende går på mange måter hånd i hånd, og vi vet ikke noe med mindre vi føler vi gjør det. Men det som var riktig igår er feil idag, og det som er feil idag er riktig imorgen. Vi vet ingenting. Aldri for gitt. Vi er hele tiden søkende, og vi finner aldri ett svar.
Det finnes liv på andre planeter. Det finnes mye mer enn vi aner.
Hvem skapte menneskene? Hvem skapte dem/det som skapte menneskene?
Hvem skapte dem/det igjen? Og så videre.
Alt er uendelig av kraft, alt er alltid og har alltid vært her.
Alt er bare i konstant endring, vi søker hele tiden, men vi får aldri ett svar.
Det er ikke nok. Ingenting er nok, ingenting er forklarlig.
Men lysten er der - vi søker - og det gir oss mening.
En dag forsvinner det alt for oss, ene og alene, men spørsmålene forblir i evig tid.