Heisann!
Ville bare komme med en liten oppdatering, om en opplevelse jeg hadde for noen uker siden.
Det kan sikkert diskuteres hvorvidt det var en drøm eller ikke, men dette føltes virkelig VIRKELIG!
Ble en sen kveld den lørdagen, og jeg var rimelig utslitt etter en hard arbeidsuke. La meg ned i senga for å slappe av, og meditere litt.
Jeg holder litt på med å forsøke på bevisste UKO(Ut av Kroppen)/Astralreiser for tiden, men hadde ingen planer om å øve på dette den kvelden.
Kort tid etter at jeg har gått igjennom en avslappningsøvelse for hele kroppen, kjenner jeg at jeg synker lenger og lenger bort, og
kan ikke lenger føle kroppen. Jeg får så høyfrekvente lyder (pipelyd, og susing) i begge ørene ( slik jeg tidligere har føtt før/under en UKO) og kjenner at jeg begynner
å "skli ut" av meg selv ( det er virkelig en UFATTELIG merkelig følelse!). Kroppen blir lammet, slik at jeg ikke kan bevege meg/snakke, selvom jeg forsøker på dette flere ganger, det blir bare tung pusting. Jeg ble litt redd og forsøkte å komme meg tilbake i kroppen, men klarte ikke det, og fortsetter å skli ut, helt til jeg ligger ved fotenden av sengen, på gulvet og lurer på hva jeg skal gjøre nå..
Bestemte meg for å ikke være redd, og forsøkte å overbevise meg selv om at dette ikke er farlig, og at ingen kan skade meg, og kjente den snikende "angsten" bli litt borte. Jeg bestemte meg så for at :"Jeg SKAL stå oppreist", og det skjedde. Jeg kikket rundt i rommet ( jeg kunne ikke se meg selv i sengen men jeg visste jeg lå der).
Bestemte meg så for å forsøke å komme meg ut av rommet, og tenkte at jeg nå skal astralreise oppover, mot lyset. Det føltes som jeg skøyt fart, som en rakett gjennom taket, opp gjennom himmelen. Jeg kjente virkelig dette på kroppen (det var et merkelig trykk). Det var nesten mørkt, og jeg bestemte meg for at "jeg SKAL åpne øynene nå". Hele tiden kjente jeg _veldig_ sterke trykk/press mot pannen, akkurat som noen stod og hamret (dunk dunk dunk) mot punktet mellom øyenbrynene. Jeg så rundt meg mens jeg for oppover i universet, det var virkelig HELT ENORMT!!! jeg så stjerner som blinket, og stjerneskudd i flere farger ( hvitt, gull,fioletl) og koste meg virkelig, helt til angsten begynte å ta meg, og jeg ville tilbake.. (var redd for å "miste meg selv" der ute.. ) I løpet av noen sekunder (føltes slik) var jeg tilbake i rommet, og stod ved enden av sengen igjen, og la meg tilbake i sengen der jeg visste at jeg skulle ligge. Prøvde å bevege på bein/armer, og snakke, men klarte fortsatt ikke dette, men bare "sklei" bortover sengen. Det føltes som det tok en god stund før kroppen igjen våknet, og jeg kunne reise meg opp.
Det føles virkelig som at jeg var ute og reiste, jeg husker allt veldig klart, og jeg kjente sterke energier på kroppen (spesiellt hodet/pannen) en god stund, helt til jeg sovnet ( og igjen holdt på å skli ut, noe jeg motsatt meg, ved å velge en annen liggestilling, og si til meg selv at jeg IKKE skal ut igjen nå..
Det kan dog sikkert avskrives som "lucid dreams", eller fantasi, men jeg føler at det virkelig var noe mer.. jeg kjenner jeg får gode frysninger bare av å tenke på opplevelsen
..
Har hatt "nesten-uko" nesten hver eneste kveld den siste uken, men får "blackout" og våkner opp lys våken 3-4 timer etter at jeg started mediteringen.. kommer neesten ut..
Dette skal iallefall forskes mye mer på fra min side.. må bare bli kvitt litt mer av den hersens frykten, det er helt klart den største hindringen for å utforske dette fullt ut!
- Onkel Reisende Petter
) krever maaasse disiplin ( noe jeg ikke alltid har aaltfor mye av.. ) å fortsette å holde fokuset borte fra den fysiske kroppen når det føles som om "beinet løsner fra beinet".
