snuppedilla skrev:Liten teori på at du kan ha speilvendt rett:
det fins kun en ting, en essens og alt det andre er skapt for at man skal kunne forstå denne essensen... hva om døden fører til nettopp en ting/essens slik at nyanser som kaldt, varm osv blir borte... fordi livet som vi kjenner til er nettopp fullt av nyanser for å definere oss.
men dette etter døden er ikke noe tomt, noe ingenting... ingenting fins ikke.. det er alltid noe... det er umulig.. energi blir jo aldri borte.. det bare endrer form.
For meg fremstår denne "tingen"=kjærlighet, motsats til dette, er for å forstå denne ultimate tilstanden av en væren.
klart en kan fable videre BA, men det stopper opp fordi du antar at etter døden er det ingenting og bevissthet er noe som kan eksistere under fysiologiske levende premisser, at bevissthet har kun en form og kan kun leve i en form=kroppen. Uten dette er det som et elektrisk apparat, slå av strømmen så er livet borte.
men da kan jo fable videre, hvis du greier å se litt bort i fra hva du tror på BA, den strømme som skaper bevisstheten, den er bærer av kraft/mat for "livet i apparatet, slik som at appartet har egenskaper som kan med strømmen skape den endelige formen for apparatets funskjon. Hva om livet/funskjonen er eksisterende men gir seg til kjenne i ulike former, så lenge disse har de rette kombinasjonen for at det skal skje, men det er ikke borte... det bare endrer form?[/i]
Nå tror jeg ting er litt snudd på hodet.
Det jeg sier er at
hvis døden er en total frakobling, så vil man ikke få noen bekreftelse på hverken sitt eget eller andres syn. Dine spekulasjoner endrer ikke dette. Du legger fram andre muligheter, og OK, vi vet ikke med ufeilbarlig sikkehet at døden er en total frakobling, så i den bittelille muligheten for at det finnes et etterliv eller reinkarnasjon, så er det tydeligvis plass til utrolig mange spekulasjoner.
Det jeg sier er at når jeg dør, eksisterer nok ingenting lenger for mitt vedkommende. Verden er der likefullt som den var mens jeg levde, men min bevissthet er borte, og derfor også all min oppfatning om omgivelsene. Jeg vil ikke sanse hverken mørke eller lys osv.
Energien i min kropp vil varme opp omgivelsene til vi har samme temperatur, deretter vil jeg oppta/avgi energi ettersom omgivelsene er varmere/kaldere enn meg. Så lenge jeg slutter å oppta energi, vil jeg også slutte å omgjøre denne energien.
Så lenge jeg ikke lenger er tilkoblet strømmen (luft/mat/drikke), så vil jeg etterhvert slutt å virke også.