Quist skrev:Tja, nei, det er et faktum at vi som mennesker ikke har klart å fungere uten at religiøse forhold har hatt en dominerende virkning i alt vi har gjort.
Hvis du har skrevet dette riktig, så stemmer påstanden, men kun fordi vi ikke har fått prøve å fungere uten sterk religiøs innblanding. Altså en unyttig påstand.
Hvis du egentlig mente at vi ikke
hadde klart å fungere..., så vet du ikke dette, det er ikke noe faktum, kun en spekulasjon fra din side.
Religionen har vært både en pådriver og en hemsko for både vitenskapen og humanistisk tankegang.
Det er muligens også et faktum at vi som mennesker i global forstand heller ikke i overskuelig fremtid vil kunne fungere uten dens medvirkning.
Dette er heller ikke noe faktum, men en spekulasjon. Samfunnet blir mer og mer sekulært. Faren er at dette kan snu og fundamentalistiske religioner (De religioner som forholder seg til Abrahams gud) kan få større makt, og snu denne trenden. (BTW, alle som ikke tror på denne guden er hedninger)
Vi er med andre ord fanget i dette enten vi liker det eller ikke. Det er også vanlig at folk har sterke meninger om det for og i mot, og at meninger endres med årene. Dersom du utvikler deg og modnes som menneske, er det nesten en forutsetning at en slik utvikling vil vise seg i de standpunkt du har på ulike faser i ditt liv og det er derfor også nærmest skråsikkert at du vil endre syn med årene, ellers ingen utvikling og du har ikke forstått noe mer med økende erfaring.
Dette er en konklusjon som er basert på en ytterst tvilsom spekulasjon. Utvikling behøver ikke bety omvendelse. Det kan f.eks. også være styrking av tidligere standpunkt. Et sektmedlem som til stadighet blir mer hjernevasket gjennomgår også en utvikling, og en ateist som undersøker religioner og får avsannet noen myter, og bekreftet andre gjennomgår også en utvikling.
