Fakta, teori & skepsis ⇒ Hva vil det si å være "åpent"?Å ha åpenhet for noe

[David Skywalker]

Ditt egentlige jeg er et lite barn som aldri ble voksent. Av og til kommer det lille barnet ut når du har det moro eller leker,når du er lykkelig,når du maler, skriver dikt, spiller piano eller uttrykker deg på en eller annen måte. Dette er de lykkeligste øyeblikkene i livet ditt - når ditt egentlige jeg kommer ut, når du ikke bryr deg om fortiden og du ikke bekymrer deg for fremtiden. Du er barnslig.

Dvs at i tidløse tilstander hvor man er veldig kreativ og lykkelig så er man i en veldig åpen tilstand.

Problemet med folk flest er at de går gjennom livet uten å oppdage at dommeren og offeret styrer sinnet deres, og at de derfor ikke har mulighet til å være fri. Det første skrittet mot personlig frihet er bevissthet. Vi må bli klar over at vi ikke er fri for at vi skal kunne bli det. Vi må bli bevisste på hva problemet er hvis vi skal få løst det.
Bevissthet er alltid første skritt, for hvis du ikke er bevisst, er det ingenting du kan forandre på. Er du ikke klar over at sinnet ditt er fullt av sår og følelsesmessig gift, kan du ikke begynne å rense og helbrede sårene, og da vil du fortsette å lide

Svakhetene til de som fornekter alt som har med det åndelige å gjøre er at deres indre dommer spesielt dominerer så mye at de ikke har rom i sitt sinn til å la den lekne og kreative barnlige åpenheten få spillerom. Man kan meditere - jobbe med pusteteknikker som i yoga - drive med andre trance-teknikker for å øve blant annet sinnet sitt til å ikke la ens indre dommer/kritiker få for mye spillerom. Å være bevisst på dette er et langt steg å ta - men å leve seg inn i denne barnlige åpenheten,lekenheten og det kreative - lykkelige - dvs spille på lag med følelsene via kroppen vår - bevisst på å jobbe med dette i det voksne liv så vil det åndelige være en grunnmur.
Dogmer handler om noe som er nedskrevet i bøker og ikke i interaksjon med det åndelige, som eksisterer om man har åpnet de rette frekvensene for det. Og det handler om å leve seg inn som dette barnet Toltek-sjamanen snakker om....bevare elementer av det som gjør at en virkelig kan føle og leve ut sitt gudommelige potensialet. Det som stopper en er i sinnet....denne dommeren og offer-stemmen er det som skaper problemer og stenger.

Å sammenlikne Bibelen med interaksjon med det åndelige er også et tegn på at en ikke kan leve seg inn i hva det åndelige er for noe. Det har ikke noe med å lese bøker eller det som står nedskrevet et sted. Det åndelige har med INTERAKSJON med livet å gjøre - personlige erfaringer - å være bevisst på dette og ikke minst ha åpnet kanaler i sin bevissthet for å åpne opp for kjærlighet,ekstase,healing,kraft,visdom osv...

Dogmer har noe med ensidig boklig kunnskap om å gjøre - Åndelig interaksjon har med en levende dialog med "livets bok"(levende organisme)...som handler om å erfare. Og så være bevisst på flere ting,som jeg har nevnt. Å tune seg inn på de rette frekvensene og man kan øve seg til det som jeg har nevnt via flere teknikker og metoder. Hvilke teknikker og metoder liker dere best for å stimulere interaksjon med den levende organismen som heter Livets bok som er uendelig stort og hvor en kan stille seg inn på de rette frekvensene. Hvor kropp-sinn-ånd er ett...og ikke lukket..men åpent.

[Kimbara]

BA og Kimbara - dere mangler radikalt den åpenheten som jeg og denne Toltek-sjamanen snakker om i barnlig forstand og det med å bevare noe som gjør en bevisst på det åndelige. Og det handler om å bevare denne åpenheten som da en var barn. Det handler ikke noe om intellektuell kunnskap og viten som dere prater om - men noe dere ikke klarer å føle og kjenne noe særlig på pr i dag. Som dere to har fornektet til de grader og som er vanlig i vår vestlige verden hos flere. Så det blir umulig å diskutere med mennesker som ikke har denne åpenheten ang det jeg snakker om her. Men jeg respekterer deres syn på åpenhet - helt klart. Men en må jo erfare det jeg snakker om for å leve seg inn i hva jeg egentlig mener og snakker om. Om man ikke kan leve seg inn i barnas verden og hvor åpen den er som Toltek-sjamanen snakker om - så blir det bare ensidig intellektuell bortforklaringer hvor en overkjører sin egen åpenhet. 3 øyet chakraet er lukket og da kan en ikke leve seg inn i hva jeg og toltek-sjamanen snakker om. Nok om det.

Det det handler om er BEVISSTHET - SINNET og ha ÅPEN kanal til det åndelige via 3 øyet....BODY-MIND-SPIRIT kanalene må alle være åpne....i en. Det hjelper ikke å bare være ensidig intellektuell person om man skal forstå det åndelige eller det jeg snakker om her. Det går ikke. Jeg regner ikke med at BA og Kimbara vil akseptere det jeg sier.
Men jeg trenger ikke å si så mye mer til dem og likesinnede,fordi det blir bare ensidig intellektuell suppe med manglende åndelig grunnmur i sin bevissthet - lett å fornekte alt som har med det åndelige.

Jeg er litt fascinert over din evne til å utvise så mye ignoranse overfor alt annet enn akkurat det du tror på;)

Du snakker om åpenhet i en veldig konkret form, en form du er kjent med, og som du fester din lit til. Men det er viktig å huske på at det kun er én av måtene å se det på.
Der du er åpen for sjamanisme og alt som har med det å gjøre (jeg har fått et inntrykk av at du svelger alt som blir sagt, så lenge det er en sjaman som sier det), er du vannvittig lite mottakelig for andres syn. Og det er i og for seg greit nok dét, men det blir litt feil å snakke så varmt om åpenhet da.

Husk at åndelighet kan være mye mer enn spøkelser, indianerfilosofi og psykedeliske stoffer.

[David Skywalker]

BA og Kimbara - dere mangler radikalt den åpenheten som jeg og denne Toltek-sjamanen snakker om i barnlig forstand og det med å bevare noe som gjør en bevisst på det åndelige. Og det handler om å bevare denne åpenheten som da en var barn. Det handler ikke noe om intellektuell kunnskap og viten som dere prater om - men noe dere ikke klarer å føle og kjenne noe særlig på pr i dag. Som dere to har fornektet til de grader og som er vanlig i vår vestlige verden hos flere. Så det blir umulig å diskutere med mennesker som ikke har denne åpenheten ang det jeg snakker om her. Men jeg respekterer deres syn på åpenhet - helt klart. Men en må jo erfare det jeg snakker om for å leve seg inn i hva jeg egentlig mener og snakker om. Om man ikke kan leve seg inn i barnas verden og hvor åpen den er som Toltek-sjamanen snakker om - så blir det bare ensidig intellektuell bortforklaringer hvor en overkjører sin egen åpenhet. 3 øyet chakraet er lukket og da kan en ikke leve seg inn i hva jeg og toltek-sjamanen snakker om. Nok om det.

Det det handler om er BEVISSTHET - SINNET og ha ÅPEN kanal til det åndelige via 3 øyet....BODY-MIND-SPIRIT kanalene må alle være åpne....i en. Det hjelper ikke å bare være ensidig intellektuell person om man skal forstå det åndelige eller det jeg snakker om her. Det går ikke. Jeg regner ikke med at BA og Kimbara vil akseptere det jeg sier.
Men jeg trenger ikke å si så mye mer til dem og likesinnede,fordi det blir bare ensidig intellektuell suppe med manglende åndelig grunnmur i sin bevissthet - lett å fornekte alt som har med det åndelige.

Jeg er litt fascinert over din evne til å utvise så mye ignoranse overfor alt annet enn akkurat det du tror på;)

Du snakker om åpenhet i en veldig konkret form, en form du er kjent med, og som du fester din lit til. Men det er viktig å huske på at det kun er én av måtene å se det på.
Der du er åpen for sjamanisme og alt som har med det å gjøre (jeg har fått et inntrykk av at du svelger alt som blir sagt, så lenge det er en sjaman som sier det), er du vannvittig lite mottakelig for andres syn. Og det er i og for seg greit nok dét, men det blir litt feil å snakke så varmt om åpenhet da.

Husk at åndelighet kan være mye mer enn spøkelser, indianerfilosofi og psykedeliske stoffer.

Det du ikke vet er at jeg har min egen interaksjon. Jeg deler bare med noe brukkdstykker av det jeg erfarer. Og det du heller ikke vet er at jeg er utrolig allsidig ang det åndelige. Jeg har erfart veldig mye variert. Og når det gjelder diverse kraftplanteseremonier så er det mye variasjon der også ang instrumenter og metoder. Mye allsidighet. Så det å være allsidig i det åndelige arbeide og interaksjon med det er noe jeg er fascinert over. Så det er ekstremt mye du ikke vet om meg. Jeg vet lite om deg - men det jeg "ser" mellom linjene er at du fornekter det åndelige radikalt mye. Og det er ditt liv og dine erfaringer.

[BA.]

BA og Kimbara - dere mangler radikalt den åpenheten som jeg og denne Toltek-sjamanen snakker om i barnlig forstand og det med å bevare noe som gjør en bevisst på det åndelige. Og det handler om å bevare denne åpenheten som da en var barn. Det handler ikke noe om intellektuell kunnskap og viten som dere prater om - men noe dere ikke klarer å føle og kjenne noe særlig på pr i dag. Som dere to har fornektet til de grader og som er vanlig i vår vestlige verden hos flere. Så det blir umulig å diskutere med mennesker som ikke har denne åpenheten ang det jeg snakker om her. Men jeg respekterer deres syn på åpenhet - helt klart. Men en må jo erfare det jeg snakker om for å leve seg inn i hva jeg egentlig mener og snakker om. Om man ikke kan leve seg inn i barnas verden og hvor åpen den er som Toltek-sjamanen snakker om - så blir det bare ensidig intellektuell bortforklaringer hvor en overkjører sin egen åpenhet. 3 øyet chakraet er lukket og da kan en ikke leve seg inn i hva jeg og toltek-sjamanen snakker om. Nok om det.

Det det handler om er BEVISSTHET - SINNET og ha ÅPEN kanal til det åndelige via 3 øyet....BODY-MIND-SPIRIT kanalene må alle være åpne....i en. Det hjelper ikke å bare være ensidig intellektuell person om man skal forstå det åndelige eller det jeg snakker om her. Det går ikke. Jeg regner ikke med at BA og Kimbara vil akseptere det jeg sier.
Men jeg trenger ikke å si så mye mer til dem og likesinnede,fordi det blir bare ensidig intellektuell suppe med manglende åndelig grunnmur i sin bevissthet - lett å fornekte alt som har med det åndelige.

Det er ikke meg eller Kimbara dette handler om. Det handler om åpenhet.

Du besvarte ikke hva som er negativt ved å være barn, men du gjentar de samme påstandene dine, uten noen som helst begrunnelse, til det kjedsommelige.

Kimbara; jeg er uenig i at konklusjonsmessige opplysninger ikke kan være dynamiske. Likevel kan jeg forstå at de ikke ser dynamiske ut, der vi kan forklare at noen tar feil fordi ...., e.l. Dersom disse opplysningene skulle bli imøtegått, så vil vi kunne dokumentere, argumentere for eller vedkjenne at vi har tatt feil. Det er med andre ord konklusjoner basert på viten, og ikke dogmatiske påstander.

[David Skywalker]

Det er ikke meg eller Kimbara dette handler om. Det handler om åpenhet.

Ja, og du og Kimbara er jo prototyper på mennesker som ikke helt klarer å leve seg inn i hva det innebærer........hva gjør du og Kimbara for å stimulere pinealkjertelen - det 3 øyet som har med "åpenhet" å gjøre........? Dere er åpen for noe innenfor rammer som ikke har med det åndelige å gjøre...jeg er åpen for noe som er innenfor rammer som har med det åndelige å gjøre....det ene er rimelig begrenset - det andre er uendelig mye....men igjen umulig å diskutere ting med dere ang slike ting når dere er så lukket og ikke har interaksjon med det åndelige. Men heller i sinns-sfærer hvor det er ensidig intellektuell kunnskap som teller. Der er det mye dogmer ute og går. Dogmer finnes bare i bøker og ensidig intellektuell læring. Og ikke i åndeverdenen hvor alt er levende og i bevegelse hele tiden. Og interaksjon med det er nøkkelordet. Å være åpen for bevissthetsendringer i sitt sinn.....meditasjon og yoga f.eks er bevissthetsendrede metoder som gjør at en åpner opp denne interaksjonen med det åndelige. Om dere 2 virkelig kan leve dere inn i barnas nysgjerrighets- og åpenhetsverdenen - hvorfor prøver dere ikke ut åndelige verktøy og metoder som har med å utvide sansene og endre bevisstheten om dere vil erfare bevis? :mozilla_cool:

[BA.]

Plant Spirit; Med fare for å bli personlig her, så våger jeg meg igjen frempå med en påminnelse om Nancy og Zetatalk.

Den gang var du akkurat like påståelig som nå, og du ble møtt med like harde motargumenter, men trodde ikke på oss da heller. Viser ikke det at du kanskje bør revurdere hvem du egentlig skal stole på her?

Dengang var det også vår åpenhet du angrep, og kritiserte oss for ikke å være åpne. Hvem var det som til sist viste seg å mangle åpenhet den gang? Når polskiftet uteble i mai, 2003?

[David Skywalker]

En svakhet med det å være for åpen er at man kan sluke det meste for rått - jeg hadde ikke vært her om jeg ikke hadde noe å lære og var ferdig utlært. Jeg har lært min lekse ang den biten der og det var også med noe jeg ikke hadde interaksjon over - det jeg snakker om her har jeg interaksjon med. Det er den store forskjellen,BA.

Om man mangler åpenhet så vil man aldri finne ut hva det åndelige egentlig innebærer.....en velger selv hva man vil fokusere på i livet. Tro og erfaringer går hånd i hånd angående det åndelige.

[BA.]

Plant Spirit; Hvordan har troen på åndene utviklet seg de siste 100 årene? Er det ikke fortsatt like mange forskjellige oppfatninger om ånder nå som den gang? Hvordan kan du si at denne åndeverdenen er i bevegelse hele tiden? Dogmet om ånder er statisk. Der finnes ingen bevegelse, og heller ikke når det gjelder spøkelser eller alver.

[BA.]

En svakhet med det å være for åpen er at man kan sluke det meste for rått - jeg hadde ikke vært her om jeg ikke hadde noe å lære og var ferdig utlært. Jeg har lært min lekse ang den biten der og det var også med noe jeg ikke hadde interaksjon over - det jeg snakker om her har jeg interaksjon med. Det er den store forskjellen,BA.

Om man mangler åpenhet så vil man aldri finne ut hva det åndelige egentlig innebærer.....en velger selv hva man vil fokusere på i livet. Tro og erfaringer går hånd i hånd angående det åndelige.

For meg ser det ikke ut som at du har lært noen lekse. Du er like påståelig nå, og med like dårlige argumenter som den gang. Det handler stort sett om at vi som ikke tror på det samme som deg er lukkede i våre sinn. Svært lite gode argumenter for at det du påstår har noe for seg i det hele tatt. De argumentene du har er dogmer, som det 3. øyet osv. Ingen av dine argumenter kan kontrolleres.

[ludoburgero]

For at et samfunn skal kunne fungere, må det være noen som er ansvarlige der. Noen som kan gjøre det som er nødvendig, og ikke bare det morsomme hele tiden.

Hvorfor er det såkalte nødvendige nødvendig i dine øyne?

Hvis alle skal være barnslige og bare leke, finnes det ingen som skaffer mat, ingen som sørger for at barna får lov til å være barn, og beskytter dem mot voksne som vil leke sine leker med barna.

Skaffe mat? Du mener... som i å jakte? Lage redskaper og fiske, jakte på dyr, spise bær og frukter og grønnsaker? Som i å dyrke? Osv.

Så uten penger hadde verden vært full av pedofile..?

Hvis du ser det som en frarøvelse av barndommen, vil du bli frastjålet masse.

Ja, men jeg har barnet i meg jeg også. Jeg husker godt følelsen av hvordan det var å være barn, jeg husker godt hvordan jeg tenkte også.
Selv om du mener at jeg husker feil.
Uansett, det spiller ingen rolle når en føler og tror og vet med seg selv.
Etter alt er det kun det du har å basere på, deg selv.

Hver ting du lærer på skolen er et tilskudd til hvordan du kan oppnå å både bidra til fellesskapet og selv få de beste forutsetninger for å få et enkelt liv samtidig.

Hvem vet mitt beste? Hvem vet ditt? De?
Hvem er de?

Læreren gir deg ingen lærdom, og fratar deg ingenting, det er du selv som må gjøre innsatsen med å lære, og evt. gi slipp på barndommen for å gi plass til en kunnskap om hvordan du kan få lov til å være en bidragsyter når du selv blir voksen.

En må ikke gi slipp på barnet i seg for noe som helst annet enn å fungere i et system som er utviklet slik det nettopp er, og det over lang tid, og det kan heller ikke endres radikalt, og mange trives middelmådig i systemet, men de aller fleste kunne hatt det bedre, og uansett spiller det ingen rolle hva de "aller fleste" ville, dersom det hadde vært mulig for nettopp ALLE og enhver INDIVIDUELT, side ved side, kunne levd i harmoni med hvert sitt forskjellige trossystem og hver sin enkelte livsstil. Omsider hadde man kunne tilpasset seg også i et slikt system, som over tid også vil oppstå, fordi vi nærmer oss det hele tiden, men historie endres og historie gjentas, og derfor vil vi også begå mange feil underveis. Hele livet er en prosess hvor samhold og interaksjon er to nøkkelord, herinnunder kommer perferier som kjærlighet, kommunikasjon imellom oss, hat og begjær, misunnelse og alt imellom. Negativt og positivt, hvem vet - ikke jeg, bryr meg ikke så mye med betegnelsene personlig, men til hensyn for andre vil jeg også fungere så godt jeg kan i systemet, selv om det strider mot slik "mine drømmer er".
Barnslig? Oh yes.

[keke]

nice Ludo.. bra skrevet.. klapp klapp men jeg ser mange sperringer og begrensninger der... No offence.. Liker deg kjempe godt! du skjønner sikkert hva jeg sikter til..

Skjønner også godt hva BA mener, det er rasjonell tankegang.. en mer "fornuftig" måte å se det på.. tjener det vi har idag, vi er villig til å ofre noen for at vi skal ha det godt..
No offence til deg heller, din stemme er manges stemme, og noe jeg Respekterer dypt og inderlig..

Noen ser ikke tegninga selv om den skulle vært tatovert i panna... noen må bli slått hardt for at de skal huske hva det hele Egentlig dreide seg om..... hva dreier det hele seg Egentlig om? Noen som har slutta å stille sprøsmål hær eller?

Noen fornekter, andre preiker i frykt for å fornekte... 1 sannhet?

Jeg opplever selv å bli lei og fustrert til tider.. en destruktiv general i magen min roper ut om "rettferdighet".. verden ser ut til å være helt på randen av kaos hele tiden.. media sprer frykt og ødeleggelser.. forsøk på å blusse opp i kald krig følelse... Så latterlig..
"De" begynner å gå tom for ideer... Eller er dette nok et spektakulært "magi" triks...
oppmerksomheten her... så tar vi din frie vilje her.. imens du er så opptatt med skole, karriære,Tv,barna dine,dine spesielle venner og bekjente...

Så.. Hvor står jeg midt opp i det hele... jeg diskuterer med "fremmede" på paranormal..
Begrenser meg selv til et minimum, et lite rop ut, "hallo, jeg liker dere selv om jeg er uenig i alt dere sier, fordi dere er noen indoktrinerte svin som ikke har fatta at opp er ned og vise værsa, og jeg er en stor idiot selv.... jeg stempla meg selv som en synder og fornekta alle bånd til altet, gud, buddah, jesus, Elvis og CO......
Then i see the light.. og poenget er at bla bla bla så mye du vil...i wanna see som action!
Verden er ikke en grusom plass, noen leker grusomme, men de er like viktige som meg og deg, hvem ellers skulle vekka deg fra den dvalen du ellers ville havna i Når du tror på et felleskap som helst vil *** deg bak mens du titter på Tv...

Det å begrense noe som helst er å begrense alt som skulle finnes utover din fantasi..
Det er 100000XXX 1010101010XXXX andre måter verden ruller å går på i en alternativ historie.. i en annen dimensjon, uenderlig er masse det.. nok til å passe inn mellom tanken og barken... Vil vi se verden gå opp i et flott fyrværkeri av Nukes eller kommer alle til å sprade rundt nakne å lese hværandre sine tanker og tenke tilbake den gang i det livet da du så deg i alle og hatet de for ikke å forstå deg...
Alt jeg har lest her den siste tiden er begrensa tanker, andres tanker... jeg grååter, våkn opp.. DU ER SÅ JÆVLA UNIK OG SPESIELL.. du er GUD skaperen selv.. alt du inderlig ønsker deg får du, kan ikke du Ønske deg fred og forsoning med de som ikke forstår deg og krittiserer deg?

men vi går vel for den lette måten... stem mer å mer ekstrem høyre/venstre, frem fordommer og fremmedhat... Skaff deg en "felles" fiende..... vekst vekst vekst....
splitt og hersk.....ooops det går litt galt... vi starter en liten krig og booster økonomien litt...forbruk forbuk forbuk.... ahh våre ledere gjør en flott jobb

Er det noe vi mennesker kan så er det å klare oss Uansett hvor jævlig ting er..
Om jeg havner i Helvete er det ikke evig pine, men evig glede... jeg skal smile til siste slutt, jeg har sett nok til å skjønne at døden ikke er noe annet en no den "kollektive" bevisstheten har laga som en formell sermoni... så da jeg slutta å begrense meg så jeg at jeg har levd mange ganger før.. og jeg kan huske å ha pintes, å ha vært bøddelen og blitt henretta, voldtatt blitt voldtatt, drept om og om igjen for en Leder, for et land, for et flagg... og nå er det slutt.?! eller er jeg klar for en ny begynnelse... fantasi følelse og tanke sammen skaper et språk våre ord ikke kan gjengi.. og det jeg sitterpå av uenderlig kjærlighet er ikke noe jeg kan snakke om eller dele ut til alle, Kun til de som vil ha og trenger og BER om det... fordi om jeg viser min sanne natur vil DU kaste stein på meg, kalle meg Gal... og til sist låse meg inn på et hjem hvor jeg skal bli dopa ned, og samfunnet forby at Jeg, den lille ubetydelige tassen skulle ha noe å klage på......

er det ikke tid for å ta sine egne valg, følge sine drømmer, handle før du tenker.. bruk intuisjonen, lytt til språket som er klart som dagen når dine tanker har stillnet...

[BA.]

For at et samfunn skal kunne fungere, må det være noen som er ansvarlige der. Noen som kan gjøre det som er nødvendig, og ikke bare det morsomme hele tiden.

Hvorfor er det såkalte nødvendige nødvendig i dine øyne?

Fordi uten mat ville hele samfunnet sulte ihjel.

Hvis alle skal være barnslige og bare leke, finnes det ingen som skaffer mat, ingen som sørger for at barna får lov til å være barn, og beskytter dem mot voksne som vil leke sine leker med barna.

Skaffe mat? Du mener... som i å jakte? Lage redskaper og fiske, jakte på dyr, spise bær og frukter og grønnsaker? Som i å dyrke? Osv.

Ja, jeg mener skaffe mat, som å dyrke, plukke, jakte, fiske....

Så uten penger hadde verden vært full av pedofile..?

Hvorfor i all verden skulle den det?

Hvis du ser det som en frarøvelse av barndommen, vil du bli frastjålet masse.

Ja, men jeg har barnet i meg jeg også. Jeg husker godt følelsen av hvordan det var å være barn, jeg husker godt hvordan jeg tenkte også.
Selv om du mener at jeg husker feil.
Uansett, det spiller ingen rolle når en føler og tror og vet med seg selv.
Etter alt er det kun det du har å basere på, deg selv.

Vi husker alle litt feil, og vi husker alle litt rett. Problemet er alt vi husker tror vi er rett. Vi kan altså ikke skille ut selv hva vi husker feil, om vi ikke har dokumentasjon i form av nedskrevne dokumenter, bilder, film e.l.

Barndommen og "barnet i seg selv" er ikke synonymer. Når man går ifra barndommen så påtar man seg ansvar, selv om man gjerne kan beholde barnet i seg å være lekent igjennom hele livet. Se f.eks. på Arne Næss sr. Han har fortsatt beholdt barnet i seg selv, selv om han for lenge siden har gitt avkall på barndommen og tatt ansvaret det er å være voksen også.

Hver ting du lærer på skolen er et tilskudd til hvordan du kan oppnå å både bidra til fellesskapet og selv få de beste forutsetninger for å få et enkelt liv samtidig.

Hvem vet mitt beste? Hvem vet ditt? De?
Hvem er de?

Ja, hvem vet egentlig ditt beste? Du tror vel ikke det er deg selv? Som barn var det nok dine foreldre som best visste hva som var best for deg, nå er det nok noen som kjenner deg godt som vet det best. Aller best ville det nok være å la noen utenforstående få tilgang til de nødvendige opplysninger , og som da kan se ditt beste utenfra.

En maler går ofte på avstand fra sitt maleri for å få full oversikt, ofte kan det være lurt for å få oversikt over eget liv også.

Læreren gir deg ingen lærdom, og fratar deg ingenting, det er du selv som må gjøre innsatsen med å lære, og evt. gi slipp på barndommen for å gi plass til en kunnskap om hvordan du kan få lov til å være en bidragsyter når du selv blir voksen.

En må ikke gi slipp på barnet i seg for noe som helst annet enn å fungere i et system som er utviklet slik det nettopp er, og det over lang tid, og det kan heller ikke endres radikalt, og mange trives middelmådig i systemet, men de aller fleste kunne hatt det bedre, og uansett spiller det ingen rolle hva de "aller fleste" ville, dersom det hadde vært mulig for nettopp ALLE og enhver INDIVIDUELT, side ved side, kunne levd i harmoni med hvert sitt forskjellige trossystem og hver sin enkelte livsstil. Omsider hadde man kunne tilpasset seg også i et slikt system, som over tid også vil oppstå, fordi vi nærmer oss det hele tiden, men historie endres og historie gjentas, og derfor vil vi også begå mange feil underveis. Hele livet er en prosess hvor samhold og interaksjon er to nøkkelord, herinnunder kommer perferier som kjærlighet, kommunikasjon imellom oss, hat og begjær, misunnelse og alt imellom. Negativt og positivt, hvem vet - ikke jeg, bryr meg ikke så mye med betegnelsene personlig, men til hensyn for andre vil jeg også fungere så godt jeg kan i systemet, selv om det strider mot slik "mine drømmer er".
Barnslig? Oh yes.

Som sagt er det ikke barnet i seg selv en skal gi slipp på, men den ansvarsløse barndommen. Man "må" etterhvert begynne å ta ansvar, og la barna få være barn og voksne få være voksne.

Min drøm er å kunne bety noe for andre. Hvis jeg har klart å gjøre verden til et litt bedre sted, så er jeg fornøyd. Jeg synes det ser bra ut foreløpig, og jeg håper jeg fortsatt kan bidra i lang tid framover.

[ludoburgero]

For at et samfunn skal kunne fungere, må det være noen som er ansvarlige der. Noen som kan gjøre det som er nødvendig, og ikke bare det morsomme hele tiden.

Hvorfor er det såkalte nødvendige nødvendig i dine øyne?

Fordi uten mat ville hele samfunnet sulte ihjel.

Så man må altså fungere i et økonomisk system, slik man gjør nå, og likevel er det bare mat som er "det nødvendige"? Du tok det litt utav kontekst der, syns jeg.
Jeg tenker på utdanning, jobb, disiplin og "tenke som voksen jo gjør i disse dager".
Er det nødvendig for å skaffe mat?

Jeg spurte: "Så uten penger hadde verden vært full av pedofile..?
Du spurte så: "Hvorfor i all verden skulle den det?"

Jeg spurte pga. ditt spørsmål som jeg tolket som om det var pedofili du var inne på når du skreiv dette: "Hvis alle skal være barnslige og bare leke, finnes det ingen som skaffer mat, ingen som sørger for at barna får lov til å være barn, og beskytter dem mot voksne som vil leke sine leker med barna."

Blant annet. Du kunne jo også ha ment alkohol som en "lek". Eventuelt racerbilkjøring. Men hva er det første du tenker på når du hører "voksenlek"?
Første som slår meg er assosiasjoner som det erotiske magasinet "Lek".
Kanskje det bare er meg... så hva mente du med å beskytte barna mot voksne som vil leke sine leker med barna da..? Jeg har tydeligvis misforstått deg.

Vi husker alle litt feil, og vi husker alle litt rett. Problemet er alt vi husker tror vi er rett. Vi kan altså ikke skille ut selv hva vi husker feil, om vi ikke har dokumentasjon i form av nedskrevne dokumenter, bilder, film e.l.

Nei, men er det så viktig da?
Alt endrer seg over tid. Vin modnes, f.eks.
Vi får et annet perspektiv på minnene våre når vi får flere erfaringer og når vi får tenkt gjennom minnene flere ganger, spesielt også tillegger vi dem følelser som ikke fantes da vi opplevde situasjonene som skapte minnene. Minnene er jo ikke minner i det det skjer, liksom. Å minnes eller å huske noe er også litt forskjellig.

Det virker som om du vil ha det til at vi lever i vrangforestillinger og er fengslet av våre egne illusjoner. Du har et syn på hvordan mennesket fungerer som jeg ser logikken i, men som jeg ikke er enig i. Og når jeg til tider er enig, så betyr ikke det heller at jeg vil godkjenne meningene dine som fakta, selv om du legger dem fram ganske påståelig enkelte ganger. Du har gode poeng, men meningene dine oppfatter jeg som undervurderende mot alt som går på følelser.

Se f.eks. på Arne Næss sr.

Thumbs up for Arne Næss.
En mann det står respekt av.

Ja, hvem vet egentlig ditt beste? Du tror vel ikke det er deg selv? Som barn var det nok dine foreldre som best visste hva som var best for deg, nå er det nok noen som kjenner deg godt som vet det best. Aller best ville det nok være å la noen utenforstående få tilgang til de nødvendige opplysninger , og som da kan se ditt beste utenfra.

En maler går ofte på avstand fra sitt maleri for å få full oversikt, ofte kan det være lurt for å få oversikt over eget liv også.

Hvor kommer avstanden inn med det i utgangspunktet å stole på at en selv vet sitt eget beste? Det å skifte perspektiv vitner om fleksibilitet og evnen til forståelse for annerledes syn, eventuelt utenfra. Jeg kan så absolutt si at jeg tror jeg vet mitt eget beste i de fleste situasjoner, mens jeg gledelig tar til takke med de ytringene og rådene jeg får fra andre også. Noen ganger tar jeg råd til etterretning, andre ganger lar jeg dem nonchalant passere, andre ganger tenker jeg gjennom dem over lang tid, andre ganger må jeg høre fleres meninger. Alt etter som.

Det er ikke "aller best" å la noen utenfra, som ikke har kjennskap til meg, eller bare snaut kjennskap til meg, få uttale seg om noe som går på min person. Det blir også et nytt perspektiv. Og selv om dette kan være bra for å radikalt endre mitt eget perspektiv igjen, så er det i de fleste situasjoner en bra ting å være sikker og handle i god tro og styrke den troen. Det å gjøre noen usikker eller gi nye impulser er for dem med et kjedelig eller ustabilt forhold til livet. Og hvem er noen andre til å dømme? Det er klart at noen råder for å hjelpe, fordi de bryr seg, men det finnes også mennesker som råder fordi de har et kjedelig liv selv og må forandre andre fordi de går med følelsen av å ikke kunne forandre seg selv.

Om det noen ganger, derimot, kan være det "aller beste" som du sier, å få ytringer fra utenforstående - det tenker jeg så absolutt det er.

Min drøm er å kunne bety noe for andre. Hvis jeg har klart å gjøre verden til et litt bedre sted, så er jeg fornøyd. Jeg synes det ser bra ut foreløpig, og jeg håper jeg fortsatt kan bidra i lang tid framover.

Jeg har nok uttalt meg litt feil. Det er ikke ansvarsløsheten jeg søker i barnet, det er friheten. Og det at "med frihet følger stort ansvar" er bare noe som er lagd for å opprettholde en viss respekt for autoriteter, spør du meg. Det er bare subtil propaganda å bruke slike "visdomsord".
Jeg snakker om å bryte løs fra vanemønster og rutinert livsstil. Det å bli "stuck in a loop" som ble sagt så fint i en annen tråd i en fin anledning mot en person som ikke var så fin mot andre - det er i mine øyne skadelig. Barnet har ikke de mange begrensninger som vi voksne har, selv om vi kanskje velger å tro omvendt. Vi legger barndommen bak oss, men egentlig er deler av den en slags fortrengning, og det trer frem i at menn kjøper seg flotte biler, at vi er "ungdommer lengre idag", at vi kjøper duppedingser og at det er det som er big business, mobiltelefoner, PSP, andre slags kompensasjoner. Vi drikker f.eks. alkohol for å bli dritings. Sier ikke dette litt om at vi mangler noe i livene våre?
Det er jo ikke spesielt gøy, kan ihvertfall ta det fra meg, å være full. Ikke i det hele tatt. Kanskje et stadie der imellom og en stund før, lett beruselse, men også dette er for å løsne litt på hemninger. Rart, hva? Voksne mennesker, så velutviklede og intellektuelle etterhvert vi har blitt - fulle av hemninger og gjør alt til fordel for systemet vi lever i. Hagen skal fikses så ikke naboene synes fælt om oss, oftere enn for at vi skal kunne bruke den. Det er ikke bare snakk om vedlikehold, som jo er en fin ting. Vi er for opptatt med andre, vi er for redde og utrygge, vi har hengitt oss til systemet vi lever i, og vi er fanget. Vi kommer ikke tilbake til barndommen, et helt greit faktum å leve med, vi blir eldre og vi går hver dag ett skritt nærmere mot døden, men det er også helt greit... tingen er bare at... hvor er all friheten? Noen av oss har tilogmed kommet til et punkt hvor vi sier at vi "blir fri med døden" - hvor langt har det gått? Det er jo tåpelig. Døden er trist, vi trenger ikke sitte og sukke for det, men hvorfor fortrenge det på den måten? Hvorfor undertrykke angsten? Klart ikke alle gjør det. Men jeg synes synd på dem som har kommet til denne konklusjonen fordi de har funnet ut at "livet er fælt", eventuelt "livet er helt okay, men ikke mer", eller "jeg har levd livet, jeg vet hvordan det er, det er helt greit, men når jeg dør blir jeg først fri".
Ikke meningen å rakke ned på noen, ingen personlig, men jeg synes at utsagnene som jeg har hørt fra flere andre er ubegripelig preget - eller KAN være - av at vi lever i et system vi har bygget opp hvor friheten vår er så begrenset, og at vi er så avhengig av å fungere videre i systemet for å kunne "TA oss fri en dag og to på hytta", at det er trist.
Selv distanserer jeg meg fra dette systemet - kun psykisk og i velmenende for det jeg synes er det beste for meg selv - men også jeg er jo en del av det, på mange måter, ja kanskje nesten alle måter, kanskje faktisk alle måter, selv om jeg har mine meninger. Etter alt er vi jo alle mennesker som vil fungere for oss selv og for hverandre.
Det å kunne bety noe for andre, som du sier, er noe jeg også virkelig vil, men jeg vil også kunne bety noe for meg selv, og det har med selvrealisering å gjøre, å sette alt på prøve, å slippe taket hele tiden og aldri havne i "loopen".
Du snakket også om Arne Næss. Har du sett den norske filmen "Loop" hvor han har en stor rolle? Det er en film som er absolutt verdt å se, og den dreier seg mye om hans filosofi og det vi begge snakker om her. Frihet og det å ikke havne i nettopp noen "loop".

[madjava]

Nåda...Ludo..."med frihet følger stort ansvar" har ei djupare meining enn mange ynskje å ta innover seg...annsvarslaus kverulering og fremjing av det frie barnet samt mediaskapte vurderingar om det å være voksen, viser manglande forståelse for den begrensninga barnet har og ein manglande forståelse for det voksne liv slik det er...du treng ikkje kjøpe dopapir...fungerer sikkert like greit med sjølvplukka gress ute i naturen...eller gjør som smarte apekatter, skli dritten av rævva di...eller finn barnet i deg og smak på dritten...

[BA.]

For at et samfunn skal kunne fungere, må det være noen som er ansvarlige der. Noen som kan gjøre det som er nødvendig, og ikke bare det morsomme hele tiden.

Hvorfor er det såkalte nødvendige nødvendig i dine øyne?

Fordi uten mat ville hele samfunnet sulte ihjel.

Så man må altså fungere i et økonomisk system, slik man gjør nå, og likevel er det bare mat som er "det nødvendige"? Du tok det litt utav kontekst der, syns jeg.
Jeg tenker på utdanning, jobb, disiplin og "tenke som voksen jo gjør i disse dager".
Er det nødvendig for å skaffe mat?

Nei, det skriver jeg ikke. Mat er viktig uansett, og det er ett eksempel på hvorfor voksne må være voksne, slik at barn kan få være barn.

Det er også mye annet som er nødvendig, men jeg har ikke tenkt å ramse opp alle nødvendige funksjoner her.

Jeg spurte: "Så uten penger hadde verden vært full av pedofile..?
Du spurte så: "Hvorfor i all verden skulle den det?"

Jeg spurte pga. ditt spørsmål som jeg tolket som om det var pedofili du var inne på når du skreiv dette: "Hvis alle skal være barnslige og bare leke, finnes det ingen som skaffer mat, ingen som sørger for at barna får lov til å være barn, og beskytter dem mot voksne som vil leke sine leker med barna."

Det var f.eks det jeg tenkte på, men det er uavhengig av penger. Det handler om at voksne må ta ansvar, slik at barn kan få være barn.

Vi husker alle litt feil, og vi husker alle litt rett. Problemet er alt vi husker tror vi er rett. Vi kan altså ikke skille ut selv hva vi husker feil, om vi ikke har dokumentasjon i form av nedskrevne dokumenter, bilder, film e.l.

Nei, men er det så viktig da?

Både og. Nostalgi kan være greit, men ikke hvis man bruker det til fasit for hvordan samfunnet skal fungere. Mange gjenbruker Sokrates argument for å fortelle om hvor ille undommen er. Andre bruker samme slags argument for å vise hvor ille innvadrerne er, også spiller man på folks dårlige hukommelse. Nå er det mest snakk om miljøet, og folk mener at somrene ikke er skikkelige somre lenger, og vintrene er ikke skikkelige vintre lenger.

Selv mener jeg å huske at vinteren alltid begynte etter jul, i motsetning til alle andre som husker hvit jul fra barndommen.

Se f.eks. på Arne Næss sr.

Thumbs up for Arne Næss.
En mann det står respekt av.

Absolutt.

Ja, hvem vet egentlig ditt beste? Du tror vel ikke det er deg selv? Som barn var det nok dine foreldre som best visste hva som var best for deg, nå er det nok noen som kjenner deg godt som vet det best. Aller best ville det nok være å la noen utenforstående få tilgang til de nødvendige opplysninger , og som da kan se ditt beste utenfra.

En maler går ofte på avstand fra sitt maleri for å få full oversikt, ofte kan det være lurt for å få oversikt over eget liv også.

Hvor kommer avstanden inn med det i utgangspunktet å stole på at en selv vet sitt eget beste? Det å skifte perspektiv vitner om fleksibilitet og evnen til forståelse for annerledes syn, eventuelt utenfra..

Det med avstand er et viktig element for å se helheten.

Selv vil jeg ikke vurdere mine egenskaper selv, det lar jeg andre gjøre. Jeg har sett alt for mange som beskriver seg selv på måter jeg ikke vil kjent dem igjen i. Man tillegger seg gjerne egenskaper man ønsker å bli vurdert med, og man overdriver gjerne de egenskapene man ikke er fornøyd med. F.eks. en litt overvektig vil ofte overdrive vekten sin, mens mange gjerne skryter på seg f.eks. selvinnsikt. Ofte ser jeg at de som skryter av sin egen selvinnsikt viser minst av denslags.

Min drøm er å kunne bety noe for andre. Hvis jeg har klart å gjøre verden til et litt bedre sted, så er jeg fornøyd. Jeg synes det ser bra ut foreløpig, og jeg håper jeg fortsatt kan bidra i lang tid framover.

Jeg har nok uttalt meg litt feil. Det er ikke ansvarsløsheten jeg søker i barnet, det er friheten. Og det at "med frihet følger stort ansvar" er bare noe som er lagd for å opprettholde en viss respekt for autoriteter, spør du meg. Det er bare subtil propaganda å bruke slike "visdomsord".

Man må gjerne være utradisjonell og likevel innrette seg i samfunnet. Se deg rundt på alle disse emoene, f.eks. eller hva du vil. Se på Tor Erling Staff. Han har mange utradisjonelle syn, men fyller likevel en viktig post i samfunnet.

Tilbake til Arne Næss, han brøt med mange gamle skikker, men tilførte likevel (eller kanskje nettopp derfor) samfunnet mye. Selv liker jeg også å tenke på meg selv som en som utfordrer gamle skikker og holdninger.