Du sier hjem.....dit lengter jeg også. Har aldri kunnet satt ord på det savnet jeg har følt inni meg før det plutselig slo meg i en slags "åpenbaring".kaja43 skrev:Jeg stiller meg bak det meste av det som er sagt over her, men i tillegg så opplever
jeg at min indre søken og tro bare ER. Mange er så opptatt av at vi har vår frie vilje, i dette
spørsmålet opplever jeg at den ikke finnes. Jeg bare søker, jeg gjør det som trengs
for å komme nærmere.
Nærmere hva? Det blir nevnt flere ting her som kjærlighet, frihet fra dualismen, jeg har tenkt mye og meditert mye på dette og kommet til at det svaret som er nærmest sannheten er at vi søker hjem, hjem til det vi er når vi kke er inkarnert.
Vi trenger ikke ha kommet dit at vi vet hvordan dette er, det bare er en drivkraft i oss.
Ut fra dette får vi alle disse forskjellige utfallene av forvrengninger og retningene.
Dypest sett er det det samme vi alle søker.
Hjem til det som er vårt rene og opprinnelige.
Men hjem er jo dit vi skal. Hvis savnet er så uutholdelig er det bare å avbryte....men jeg vil ikke dø. Jeg elsker livet og det å være her på jorda. Så for mitt vedkommende, søker jeg kontakt med "hjemmet mitt" for å slippe og måtte reise.
Mange flotte svar dere kommer med. Tusen takk.
Jeg har et spørsmål til:
Tror dere det virkelig er mulig å søke etter opplysning rett og slett for og gi det videre. At målet ikke er å finne svaret for sin egen del, men for andres?
Tenker på de som allerede er opplyst og gir videre av sin kunnskap, er det mulig å komme like langt som dem ved å praktisere det de lærer bort, eller er dette en helt individuell og ensom vei, som andre har nevnt her før?