Dette er vel egentlig argumentet vi har diskutert tidligere? Det med at siden noe finnes må det ha en opprinnelse. Når vi så bruker samme argument på Gud, så må du finne ut av Guds opprinnelse.
1. Alt
som har en begynnelse har en opprinnelse
2. Universet hadde en begynnelse
3. Derfor har universet en opprinnelse
Ergo, universet trenger en opprinnelse fordi den hadde en begynnelse som du ser i aksiomene ovenfor. Gud, imotsetning til universet har ingen begynnelse og trenger ingen opprinnelse. Ved Einsteins relativitetsteori vet vi at tid er linket til materie og rom. Tid i seg selv hadde en begynnelse samtidig med materie og rom. og siden Gud er definert som universets skaper, er han også skaper av tid. Derfor er han ikke begrenset til tids dimensjonen han selv kreerte, og har heller ingen begynnelse i tid.
Altså;
-Det viser seg altså helt klart i fysikken at universet hadde en begynnelse.
-Det er helt absurd å tro at noe kan komme til eksistens uten noe opprinnelse, og dette bryter med de fysiske lovene.
-Derfor har universet en opprinnelse.
-Gud, som er skaper av tid, er utenfor tids dimensjon. Og derfor har han ingen begynnelse, har alltid eksistert, og trenger heller ingen opprinnelse.
Argumentet går på at miljøet vi lever i er perfekt tilpasset livet her. Saken er at vi har tilpasset oss miljøet. Tilstanden på jorden for milliarder av år siden var ikke slik at mennesker kunne leve der, men det var perfekt for at liv kunne oppstå. Så har miljøet gradvis endret seg, og livet som var best til å tilpasse seg det nye miljøet overlevde og videreførte genene sine. Dermed er det vi som har tilpasset oss miljøet, ikke omvendt.
Vel, først og fremst så tar den frem bigbang og universets opprinnelse, også videre disse prosessene som nærmest umulig kan ha skjedd ved slike enorme tilfeldigheter som evolusjonsteorien beskriver
Argumentet sier at moralen er gitt av Gud. Isåfall skulle alle tider og alle kulturer ha samme moral. Det kan vi se at det ikke er, så dette argumentet er motbevist.
Alle mennesker har et felles moralsk bevissthet på hva som er rett og galt. De moralske lover er universelle. Men i noen kulturer er det nedlagt i å være kontroversiell når det gjelder moral, f.eks ofring av et levende mennesker for å behage sine guder o.l, men det betyr ikke at de ikke vet hva som er rett og galt..