Hohoi, jaggu er det ikke liv i denne tråden enda, tre år etter at den ble opprettet
Jeg føler jeg om ikke annet bør gi en forklaring på hvordan tingene endte.
Som Nuddel over meg skriver, var det svært vanskelig å få folk i tale. Mest på grunn av at dette er et lokalsamfunn hvor alle kjenner alle, og hvor man gjerne blir "uglesett" hvis man står fram med sin historie. Våre synske kontaktpersoner som hadde sagt seg villig til å delta i dokumentaren, trakk seg grunnet et dødsfall i starten av produksjonen (vi var ikke i nærheten da dette skjedde, men hendelsen førte til at det skjøre korthuset vårt ramlet sammen).
For å gjøre en lang historie kort, ble enden på visa at vi selv skulle undersøke hjemsøkte hus, og dermed fremstå som "stuntreportere". Vi prøvde spiritisme, og overnatta i 2-3 hus før vi la det hele på is. Jeg skal ikke si det ikke skjedde noe, for jeg har opplevd mye uroligheter i etterkant (skygger, ting som flytter på seg, skritt etc.), men det lille vi greide å fange på film, forsvarte ikke en fullblods dokumentarproduksjon. Jeg vil si det ble en psykisk påkjenning, men desverre fant vi ut at videomaterialet ble for tynt, og at det ble litt for suspekt å kun intervjue seg selv i velkjent Åndenes Makt- stil (målet var en objektiv dokumentar)
En annen ting var selvsagt det finansielle. Vi fant raskt ut at 10.000 kroner ikke holder til leie av lysutstyr engang, for ikke å snakke om transportutgifter for crew og utstyr til de stedene på Helgeland vi hadde sett for oss. Må nesten le litt når jeg leser mine tidligere innlegg, og hvor naiv jeg var for tre år siden...
Vi snudde derfor hele prosjektet på hodet, og lagde en dokumentar om
lokale mattradisjoner (premiére neste helg). Kanskje ikke like spennende, men mye mer idyllisk, og ikke på langt nær like skummelt (ha, ha).
Det "paranormale" er absolutt spennende, men for en gjeng "videoamatører" ble det for mye (eller kanskje rettere sagt for lite) å gape over i denne omgang.