MikkelRev skrev:Globeline skrev:Vakttårnet er Jehova Vitnes blad. Jehova Vitne er ikke kristne, og jeg tror heller ikke du ville fått noen av dem til å si de er kristne. De tror kanskje på jesus (jeg vet helt ærlig ikke)
Og det merkes. Jehovas Vitner kaller seg selv definitivt for kristne. Og ikke bare kristne, men de
sanne kristne. Hvilken rett har du da til å dømme hvem som er, og hvem som ikke er kristne? Dems viktigste lærebok er bibelen. Og at de tror på Jesus trodde jeg skulle være klart etter det innlegget mitt du nettopp svarte på.
ja bare 144 000 går til himmelen, men enda fler, helt ubegrenset antall, får evig liv på den nye jord. Hva den nye jord er, et et tema for seg selv og uinteressant i denne sammenhengen. Du kan jo begynne med å selv sjekke ut
Åpenbaringsboken
Den som leser sin Åpenbaring, vil legge merke til at "den store skare" som Jehovas vitner hevder skal få evig liv på den nye jord (i motsetning til himmelen) faktisk
er i himmelen. Åpenbaringen 19, 1.
Videre er det slik at alt som beskriver de 144 000 er symbolsk ment - også i følge Jehovas vitner. JV mener for eksempel ikke at alle de 144 000 er jomfruelige menn, selv om denne står i teksten. Tallsymbolikk har stor betydning i Åp, og jeg finner det merkverdig at JV her mener seg berettiget å tolke en del symbolsk og en del bokstavelig (nemlig tallet).
Jeg stiller meg derfor svært tvilende til Jehovas vitners tolkning av denne teksten.
Jael skrev:Det at Gud skulle ha sendt en tredjepart (en engel) som står utenfor forholdet mellom Gud og mennesker for å ordne opp i Guds affærer gjør at Gud virker ganske feig, rett og slett. Dette er bare mitt syn.
Ikke bare en engel, men Guds enbårne sønn, eller Faderens enbårne sønn. Dette var egentlig ment som et argument for å avdemonisere disse uglesette vitnene.
Det er ingen som demoniserer noen her, spesielt ikke Jehovas vitner. Dette handler simpelthen om å være uenige med dem, og det er det lov å være. Det er på samme måte både rett og riktig å be om begrunnelse for deres tolkninger for å finne ut hvilken som er riktigst.
Er Jesus sin egen sønn siden han er Guds sønn og samtidig er Gud? Er det ikke mer oppklarende å si at Jesus er Faderens sønn? Så kan vi kanskje si at begge to er en del av guddommen elohim.
Dette
er de kristnes tro, treenighetslæren. Du har nettopp forklart den med dine egne ord helt på egenhånd ved å fundere over de bibelske tekstene
Jesus er Guds Sønn - men han er ikke Gud Faderen. Begge er en del av JHVH elohim - Herren Gud.
Hvortid sier Jesus at han selv er Gud?
Joh 1, 1- 14
Joh 20, 28
Joh 8, 58 ( hvor han bruker Guds navn om seg selv - JHVH / Jeg Er).
Tvert imot legger han et skille mellom seg selv og Faderen. Ja han til og med opphøyer Faderen som en større enn seg selv.
Klart han setter et skille. Jesus Guds Sønn er jo ikke Gud Faderen. Men han er Gud - JHVH Elohim. Faderen er større enn Jesus fordi Faderen er den som sender, Sønner er den som blir sendt.
Dette skillet er også mer tydelig blant JV, men begge parter (JV kontra "vanlige" kristne") er enig i at Jesus er Faderens sønn. Hvem er forresten denne mr. Ingen som har sett Gud?
Skillet hos JV og kristne i synet på Jesus er fundamentalt forskjellig.
JV tror ikke at Jesus er en del av JHVH Elohim.
De tror han er en skapning, en engel.
Jesus er altså
vesensforskjellig hos JV og kristne.
Hos kristne: Evig og uskapt, den evige Gud som kom for å redde oss.
Hos JV: Skapt og ikke evig, en engel som ble sendt av Gud for å bli torturert. Jeg kan ikke se at Gud har ofret noe som helst hvis det var dette han gjorde. Han fremstår som en Gud som tvinger uskyldige skapninger til å lide for andre skapninger. En jobb han faktisk kunne gjort selv - i følge kristne.
Jael skrev:Jesus levde et prikkfritt liv etter den jødiske Loven, han brøt den ikke en eneste gang.
Var ikke det nettopp en av tingene jødene anklaget han for? Han kastet jo heller ikke den første sten. Eller?
Jesus ble aldri anklaget for å ha brutt loven da han instruerte oss i at den som er uten synd kan kaste den første stein. Tvert i mot:
Jesus sa til dem: «Jeg har vist dere mange gode gjerninger fra Far. Hvilken av dem vil dere steine meg for?» 33 Jødene svarte: «Vi steiner deg ikke for noen god gjerning, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud.»
Asah står i vers 26 og ser slik ut נַעֲשֶׂה (uff, aner ikke om dere andre kan se disse bokstavene? Av og til må man ha lagt inn hebraiske fonter for å kunne det)
"Da sa Gud: La oss skape (asah) mennesker i vårt bilde..."
Jeg har installert støtte for de fleste språk.
Det har jeg faktisk ikke lagt merke til før så takk for at du ga meg nok en ting å gruble på
. Men allikevel;
-Elohim sa: la oss asah mennesket
-Elohim bara mennesket
-Alt Elohim hadde asah var godt
Det var altså snakk om å asah menneskene, men det ble ikke gjort.
Asah ble utført ved bara.
La oss lage - og Gud skapte. Asah og bara er her synonyme.
Et eksempel: Når du sier du skal lage (asah) en kake, og så sier du når du er i gang "nå baker jeg en kake" - betyr det at du ikke laget kaken? Når dine venner så spør "er det du som har gjort denne kaken?" så svarer du "ja, det er jeg som har bakt den. Det ble kjempegod!"
Er det ikke kaken som du satte i gang å lage ved å bake som du kaller god? Den vennene dine spør om det ikke du som har gjort?
Det var snakk om å asah menneskene, og det ble gjort.
Det å basere sin tolkning på en forskjell som ikke betyr noe (to verb som beskriver samme handling) er i beste fall tvilsomt. Spesielt når vi vet at hebraisk er et språk som ikke legger særlig vekt på verbene - det er substantivene som er meningsbærende. Ofte kan du finne (også i skapelsesberetningen) at verb som vi nordmenn ville finne nødvendige å sette inn
ikke finnes i den hebraiske teksten - fordi på hebraisk er de ikke nødvendige.
Teorien din holder ikke mål, fordi asah og bara beskriver samme handling og er synonyme, og fordi hebraisk ikke er et språk hvor verb er sekundære i forhold til substantiv. Dersom du skal bruke denne fremgangsmåten i din analyse av resten av skapelsesberetningen eller andre hebraiske tekster vil du støte på uovervinnelige problemer som gjør tekstene meningsløse.
Vi kan se tre grader av godhet.
1) Om lyset ble det sagt at lyset var godt
2) Om himmelhvelvingen, planter, sol, måne, fisk, fugl, dyr ble det sagt at det var godt
3) Alt det andre er bare underforstått at er godt.
Grader av godhet regnes i bøyningen av ordet. God - bedre - best, eventuelt med beskrivelse (veldig godt, overmåte godt). Hvorvidt det er ett fenomen (lyset) eller mange ting som blir beskrevet godt - så er alt like godt. Hvor mange fenomen det er deler ikke opp "godt" i prosenter og deler det ut slik at det blir mindre godt på hver. Dette er språk, og språk er ikke matematikk.
Absolutt alt Gud skapte var godt, og når alt var fullført og i harmoni var det "overmåte godt"
Takk for info ang. språkkurs
Velbekomme