Så du mener at små barn ikke kan lære?sosja skrev:Nå ble jeg irritert, Kaja43, kanskje jeg misforstår deg, men du mener vel ikke at et lite barn som blir utsatt for pedofile lærer noe, det er det mest kyniske jeg har hørt. Barn skal bli forskånet for sånt. et voksent menneske ja, de lærer av ting de har gjort/gjør. Men et barn blir ødelagt for livet som opplever slikt. Beklager men du verden da er jeg uenig med deg. Og hva er det et lite barn i såfall lærer av å bli misbrukt? Sorry den skjønner jeg ikke.
Jeg venta på det sinne du får av en sånn uttalelse og forstår det veldig
godt. Vi ser små vergeløse barn som blir utnyttet av voksne, ikke sjeler
som er her for å lære og det er naturlig når en ikke har vært nødt til
å grave mye dypere i forståelsene av hendelser for å finne mening med livet.
Finne egenverd så og si.
Etter min mening er det mye ett barn kan lære av det. Og akkurat dette
temaet har vi så mye ernegi på, ofte forde vi har ett spesielt eller vanskelig
forhold til seksualitet. Jeg har selv vært utsatt for det fra jeg var 1 1/2 til 3,
men vil si det er andre ting i barndommen som har merket meg vel så mye som dette.
Jeg har mange venner som også er ofre og det har vi alle siden det er ganske utbredt.
En gang i tiden hatet jeg alle som hadde utøvd incest men var så heldig å bli vist
og lært av ei venninne med samme bakgrunn hva tilgivelse gjør med en hendelse.
Hva en lærer er sikkert også individuelt, men jeg lærte noe som har gitt meg mulighet
til å overleve psykisk det livet jeg fikk. Jeg lærte at en ikke skal stole på voksne, at en
ikke må vise følelser og at verden ikke er til for å elske meg, jeg må ta vare på meg selv.
Hadde jeg ikke lært det så tidlig ville jeg vært åpen og tillitsfull og fått mye større sår
av det som ventet meg senere.
Som voksen har jeg kunnet lære hvordan en stoler på mennesker og hvordan en skal
ta egne følelser på alvor, jeg kan lytte uten å la følelser være med, jeg kan ramse opp en laaang liste gode ting som har kommet ut av det. Tøft ja, men ingen er kommet til jorden for å ha ferie, den har vi når vi ikke er inkarnert.
Forskjellen på min og din tankegang er at du lar følelsene styre og ser kun det lille barnet i den aktuelle situasjonen og ett monster som er med i bildet.
Jeg er blitt tvunget til å se ting i større perspektiv og årsakene bak, både for offer og overgriper.
For meg har en overgriper også en tung inkarnasjon, det er ikke akkurat noe en er stolt over å være? Og få overgripere er det uten selv å ha vært i den andre rollen